Skjeggkre
Skjeggkre (Ctenolepisma longicaudata) har blitt vanlig innendørs i de senere år Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no

Én behandling kan holde skjeggkre unna i årevis

Forskningsfunn

|

Publisert

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at forgiftet åte brukt i bekjemping av skjeggkre beholder effekten over lang tid, og at én enkelt behandling som regel er nok til å slå ut en bestand.

Skjeggkre har de siste årene etablert seg som et vanlig skadedyr i norske boliger, museer og offentlige bygg. Skjeggkre sprer seg lett, lever skjult, kan bli irriterende mange, og kan skade verdifulle gjenstander.

Tidligere studier har vist at forgiftet åte med virkestoffet indoksakarb er effektivt når dette utplasseres som små dråper spredt i bygninger (1;2), men det har vært ukjent hvor lenge åten beholder effekten.

En ny studie har undersøkt hvor effektiv åten er når den har ligget ute i lang tid.

Studien er publisert i Norwegian Journal of Entomology:

Resultatet av studien var tydelig:

– Vi ser at forgiftet åte beholder effekten i svært lang tid. Selv åte som hadde ligget i leiligheter i 43 måneder, altså mer enn tre og et halvt år, drepte skjeggkreene effektivt i løpet av kort tid. Undersøkelsene viser at én enkelt behandling i mange tilfeller er nok, sier forsker ved avdeling for skadedyrkontroll, Anders Aak.

Gammel åte like effektiv som fersk

Forskerne samlet inn åte som hadde ligget ute i leiligheter og boliger i 30 og 43 måneder, og sammenlignet dette med helt fersk åte. Resultatene viste ingen signifikante forskjeller mellom gammel og ny åte.  I alle forsøkene døde mellom 79 og 97 prosent av skjeggkreene i løpet av 18 dager.

Kaplan-Meier kurve som viser andel skjeggkre over dager med tilgang til åte for ulike lagringstilstander av åte, inkludert kontroll uten tilgang. Kurven har fargede linjer med tilhørende forklaring, hvor svart linje viser kontroll, og andre farger representerer 43 måneder gammel åte, 30 måneder gammel åte, 30 måneder lagret i originaltube og fersk åte, med tydelig nedgang i andel skjeggkre over tid.
De fire åtene som ble brukt i forsøket ga helt andre resultater enn kontrollbehandlingen der det knapt var dødelighet (svart linje). Forsøket viser at det ikke er forskjeller i overlevelse mellom gammel og fersk åte etter 18 dager. Kurvene til de fire åtene er derfor merket med lik bokstav (b), som indikerer ikke-signifikant forskjell mellom disse. FHI

Forskerne fant også at de få individene som overlevde, skiftet hud i løpet av forsøket og dermed ikke spiste åte før på slutten av testen. Flertallet av disse individene viste unormal atferd, noe som tyder på at de ville dødd dersom testen hadde vart lenger enn de 3 ukene den pågikk.

Hva betyr dette for deg som har eller har hatt skjeggkre?

Dette er gode nyheter for de som har eller har hatt skjeggkre i boligen sin. Studien viser at åten beholder bekjempingseffekten i flere år. Dette betyr at skadedyrfirmaer i mange tilfeller kan redusere antall behandlinger og dermed bruke noe mindre tid og ressurser på hvert tilfelle.

– Funnene våre viser at mange gjentatte behandlinger er unødvendige. En enkelt, strategisk plassert runde med åte kan gi effekt i hvert fall opptil fire år, sier Aak.

Forskeren peker på at en typisk behandling kun innebærer bruk av rundt 1 gram åte per 100 kvadratmeter. Når åten samtidig viser seg å være virksom i opptil tre og et halvt år, betyr det at både mengden kjemikalier og behovet for nye behandlinger kan holdes på et minimum. Dette kan redusere unødvendig eksponering for pesticider.

– Når vi ser at åten fungerer like godt etter flere år som når den er ny, kan vi redusere både arbeidsmengde og kjemikaliebruk betydelig. Det gir en mer skånsom og effektiv håndtering av skjeggkreproblemer, sier Aak.

Publisert