De mest fysisk aktive blir mer aktive, men vi får ikke med oss de minst aktive

– Det største potensialet for bedre folkehelse ligger i å nå de minst aktive. Små økninger i denne gruppen kan gi stor effekt, sier Knut Eirik Dalene, seniorforsker ved FHI.

Se oppdatert kaptittel om Fysisk aktivitet i Folkehelserapporten.

Litt mer fysisk aktivitet kan ha stor betydning for folkehelsen

Nasjonale målinger fra 2008–09 til 2020–22 viser at nivået av fysisk aktivitet av minst moderat intensitet har økt noe blant voksne. Samtidig skjuler gjennomsnittet en viktig forskjell: Økningen skyldes i stor grad at de mest aktive har blitt enda mer aktive, mens de minst aktive har hatt omtrent samme aktivitetsnivå over tid.

– Dette betyr at forskjellene i aktivitetsnivå mellom de som er mest og minst aktive opprettholdes, og at vi i liten grad når de som er minst aktive, sier Dalene.

Fysisk aktivitet er avgjørende for god helse og forebygger en rekke sykdommer og reduserer risikoen for tidlig død. Samtidig sitter vi for mye og beveger oss for lite.

Beregninger tyder på at selv små økninger i aktivitetsnivå kan forebygge en betydelig andel av for tidlige dødsfall i befolkningen. En stor del av denne gevinsten kan vi oppnå dersom økningen skjer blant de rundt 20 prosentene som er minst aktive. Dette illustrerer at små endringer i denne gruppen kan ha stor betydning for folkehelsen.

Fysisk aktivitet kan oppveie risikoen ved stillesitting

Tiden vi sitter stille i løpet av en dag øker med grad av utdanning, og personer med høgskole- eller universitetsutdanning sitter mer i ro i løpet av dagen enn personer med lavere utdanning. Samtidig bruker personer med høyere utdanning mer tid på fysisk aktivitet med minst moderat intensitet. Forskning tyder på at slik aktivitet i stor grad kan redusere, og til dels oppveie den økte helserisikoen ved mye stillesitting.

Personer med lavere utdanning sitter i gjennomsnitt mindre, men har også lavere nivå av fysisk aktivitet med moderat og høy intensitet. Dette kan bidra til sosiale forskjeller i helse, og viser at det samlede aktivitetsnivået er avgjørende.

Det må være enkelt å være fysisk aktiv

Kunnskap peker på at strukturelle tiltak som gjør det enklere å være fysisk aktiv i hverdagen, har stort potensial for å nå mange, for eksempel tilrettelegging for gange og sykling og gode nærmiljøer. Samtidig kan målrettede tiltak, som oppfølging gjennom helsetjenesten eller tilbud i frisklivssentraler, være viktige for å nå personer med lavt aktivitetsnivå. Forskningen tyder på at det er kombinasjonen av brede tiltak og individuell oppfølging som har størst potensial for å nå de minst aktive – og dermed gi størst helsegevinst.