Covid-19 i svangerskapet gir ingen økt risiko for de fleste nevroutviklingsforstyrrelser og nevrologiske lidelser

Studien fant ingen økt risiko for de fleste nevroutviklingsforstyrrelser (som autisme, motoriske eller intellektuelle forstyrrelser), nevrologiske lidelser (som epilepsi), eller sensoriske svekkelser hos barn eksponert for COVID-19 i fosterlivet.

• Prenatal COVID-19 Infection and Neurodevelopmental and Neurological Disorders in Children: a Norwegian registry study

Dette gjaldt uavhengig av hvilket trimester moren var smittet, eller hvilken virusvariant som dominerte. Funnene fra studien var dermed stort sett betryggende, sier seniorforsker Maria C. Magnus ved Folkehelseinstituttet.

– Våre funn viser i hovedsak at det ikke er noen økt risiko for alvorlige tilstander som autisme og epilepsi blant barn av mødre som hadde COVID-19 mens de var gravide. Vi mener dette er betryggende for kvinner som har hatt covid-19 infeksjon mens de var gravide, sier Magnus.

Unntak for språkforstyrrelser

En sensitivitetsanalyse, som kun inkluderte barn født før mars 2022 (da testregimet var mest pålitelig), viste en økt risiko for tale- eller språkforstyrrelser blant barn eksponert for covid-19 i fosterlivet. Denne sensitivitetsanalysen ble gjort ettersom det var vanskeligere å identifisere barn som hadde gjennomgått covid-19 i svangerskapetfødt etter denne perioden.

Sensitivitetsanalysen viste at mens risikoen for tale- og språkforstyrrelser var 22 per 10,000 år med oppfølging blant barn som var eksponerte, så var risikoen blant de ueksponerte kun 11 per 10,000 år med oppfølging. Dette tilsvarer risikoen dersom man fulgte 10 000 barn over 1 år. Dette funnet var ikke til stede i hovedanalysene, og forfatterne understreker at det bør undersøkes nærmere.

– Når vi avgrenset til barn født i perioden der vi hadde en generell anbefaling om at man skulle teste seg ved symptomer, så fant vi en økt risiko for utviklingsmessige tale- eller språkforstyrrelser, sier Magnus. Disse analysene ble gjort for å minimere risikoen for feilklassifisering av infeksjonsstatus på grunn av enderinger i testregimet. Resultatene må etterprøves i andre studier/land, før vi kan være sikre på at de stemmer.

Om studien 

Studien omfatter 204,663 barn født i Norge mellom mars 2020 og desember 2023. Studien benytter data fra flere nasjonale registre for å koble informasjon om mors COVID-19-status under svangerskapet med barnas helseutfall. Det var totalt 16,325 barn av mødre som hadde COVID-19 mens de var gravide. Studien ble nylig publisert i JAMA Network Open.

Mulige begrensninger ved funnene

Studien hadde begrenset oppfølgingstid. Barna ble fulgt i gjennomsnitt 3.6 år, noe som kan være for kort til å fange opp alle tilfeller av nevroutvikling og nevrologiske tilstander som ofte diagnostisere senere i barndommen.

I tillegg kan endringer i testregimet ha påvirket i hvor stor grad forskerne fanget opp kvinner som var eksponert for covid-19 mens de var gravide. Etter mars 2022 ble det ikke lenger anbefalt rutinemessig å teste for COVID-19 ved symptomer, noe som kan ha ført til en underestimering av antallet barn som hadde blitt eksponert for COVID-19 i fosterlivet. Dette var grunnen til at forskerne gjennomførte en subanalyse av barn født før mars 2022.