Paracetamol under graviditet er ikke påvist å forårsake autisme eller ADHD hos barn
Forskningsfunn
|Publisert
Paracetamol er det mest brukte smertestillende legemiddelet for smerter eller feber i svangerskapet. I det siste har debatten tilspisset seg. I USA har enkelte offentlige aktører advart mot at bruk av paracetamol i svangerskapet kan være en årsak til autisme hos barn. FHI har sterk støtte i forskningen for at dette ikke er en dokumentert årsakssammenheng.
Saken om paracetamol og autisme har fått stor medieoppmerksomhet og skapt bekymring hos gravide og hos familier til barn med autisme. Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) har vært sentral i å undersøke om det virkelig er årsak, eller om vi ser et sammenfall (to ting som ofte opptrer samtidig av andre grunner).
– Det er sterk støtte fra vår forskning i MoBa for at kortvarig bruk av paracetamol i svangerskapet ikke er årsak til utviklingsutfordringer hos barn, sier Alexandra Havdahl, faglig leder for MoBa i FHI.
MoBa-studier viser ingen årsakssammenheng med utviklingsvansker
MoBa følger over 100 000 norske barn og deres familier. Flere studier i MoBa har undersøkt bruk av paracetamol under svangerskapet og funnet at kortvarig bruk ikke ser ut til å være forbundet med utviklingsutfordringer hos barnet.
En av de første studiene på paracetamolbruk i MoBa fant en sammenheng mellom langtidsbruk (mer enn 28 dager) av paracetamol under svangerskapet og utviklingsvansker hos barnet rapportert av mor ved 3 års alder. I senere forskning har MoBa-studier sett på om langtidsbruk var assosiert med diagnostisert ADHD hos barnet. Langvarig bruk, en måned eller mer, av paracetamol i svangerskapet sammenfalt med noe høyere sannsynlighet for ADHD hos barnet.
Men når forskerne brukte søsken-sammenligninger, forsvant dette sammenfallet. Det betyr at blant mødre som brukte paracetamol i det ene svangerskapet og ikke i det andre svangerskapet hadde barna like stor sannsynlighet for ADHD. MoBa-studier har også vist at fars paracetamolbruk også sammenfaller med høyere sannsynlighet for ADHD hos barnet, selv om dette ikke kan ha noen biologisk påvirkning på barnet i magen.
Se referanseliste under for oversikt over MoBa-studier om temaet.
Genetikk, livsstil eller helse kan forklare sammenfallet
Studiene tyder på at delte familiefaktorer mellom foreldre og barn, slik som genetikk, livsstil eller helse, forklarer sammenfallet – ikke paracetamol i seg selv.
– Disse funnene bør kunne berolige gravide, sier Eivind Ystrøm, seniorforsker ved FHI. Det vi vet, er at høy feber under graviditet kan være skadelig for både mor og barn. Da er paracetamol førstevalget. Det bør ikke brukes mer enn nødvendig, men det er riktig å bruke det for å dempe høy feber eller sterke smerter.
Dette samsvarer med anbefalinger til gravide fra norske helsemyndigheter, som anbefaler paracetamol som førstevalg ved behov for lindring av smerter eller feber i svangerskapet. I likhet med all legemiddelbruk i svangerskapet anbefales tilbakeholdenhet ved bruk av paracetamol i svangerskapet - laveste virksomme dose, i kortest mulig tid, og rådføring med lege ved behov for bruk over fem dager eller mer. For mer informasjon, se Helsenorge - graviditet og legemidler.
Stort samsvar mellom norsk og internasjonal forskning
MoBas funn samsvarer med internasjonal forskning som bruker sterke metoder som kan skille mellom årsak og sammenfall:
-
En stor studie av 2,5 millioner barn født i Sverige fant at det er et svakt sammenfall mellom bruk av paracetamol i svangerskapet og sannsynlighet for autisme og ADHD hos barnet, men sammenfallet forsvinner når man sammenligner søsken der bare én av dem ble eksponert for paracetamol i svangerskapet. En begrensing ved studien kun så på paracetamolbruk registrert i nasjonale registre.
-
Det samme fant forskere i en studie av over 200,000 barn født i Japan. Mødre som brukte paracetamol i ett svangerskap og ikke et annet hadde ingen større sannsynlighet for å få barn med ADHD i svangerskapet de brukte paracetamol.
-
10. november 2025 publiserte det anerkjente medisinske tidsskriftet BMJ en systematisk gjennomgang av all forskningen som er gjort på paracetamolbruk i svangerskapet og diagnosene autisme og ADHD. Funnene viser at paracetamolbruk ikke er en dokumentert årsak.
- Sammen med studiene i MoBa gir dette sterk støtte til at paracetamolbruk ikke er en årsak, men sammenfaller med autisme og ADHD på grunn av delte familiefaktorer som er knyttet til både paracetamolbruk hos foreldre og utviklingsutfordringer hos barn.
-
Vi vet foreløpig for lite om hvilke delte familiefaktorer dette handler om – det kan for eksempel være at noen av de samme genetiske faktorene som disponerer for å oppleve smerter også disponerer for utviklingsutfordringer. Flere genetiske studier, inkludert i MoBa, har vist at foreldre med høy genetisk disposisjon for utviklingstilstander som ADHD har høyere risiko enn andre for smertetilstander slik som migrene.
Hvordan skille mellom sammenfall og årsak?
Sammenfall versus årsak: den viktige forskjellen
- Sammenfall (korrelasjon): To ting skjer ofte samtidig. Det betyr ikke at den ene forårsaker den andre.
- Årsak (kausalitet): Den ene faktoren påvirker faktisk den andre.
Enkle eksempler:
- Iskrem og drukning øker begge om sommeren. Det er ikke iskremensom “forårsaker” drukning – varmen og sesongen er den egentlige forklaringen.
- Hanen galer før soloppgang. Hanens gol “forårsaker” ikke at sola står opp; de to hendelsene henger bare sammen i tid.
For folkehelse er denne forskjellen avgjørende. Anbefalinger må bygge på årsaker, ikke på sammenfall. For å finne ut om A faktisk forårsaker B, må vi bruke metodisk sterke, årsaksanalyser – “detektivmetoder” som reduserer feilkilder:
- Søsken-sammenligninger: Sammenligner barn i samme familie, der ett barn ble eksponert for paracetamol i svangerskapet og et annet ikke. Søsken deler mye genetikk og miljø, så slike analyser hjelper oss å skille selve legemiddeleffekten fra familiefaktorer.
- Negative kontroller: Ser på mors paracetamolbruk før svangerskapet, eller på fars bruk av paracetamol. Hvis sammenhenger med barnets utvikling også dukker opp da, tyder det på sammenfall på grunn av delte familiefaktorer – ikke en biologisk effekt av paracetamol i svangerskapet.
- Store, befolkningsbaserte studier med lang oppfølging: Gir nok data til å justere for kjente påvirkningsfaktorer (feber, infeksjoner, smerter, andre medisiner).