Mange pasienter har gode erfaringer med fastlegen, men det er forskjeller på i hvilken kommune man bor
Forskningsfunn
|Publisert
Mange pasienter har gode erfaringer med fastlegen og fastlegekontorene viser en forskningsbasert spørreskjemaundersøkelse fra FHI. Pasientene har best erfaringer med indikatoren for organisering, mens pasientene rapporterer dårligere erfaringer med tilgjengelighet og mestring. Venting er en utfordring. Resultatene viser store forskjeller mellom kommunene, hvor indikatorene kontinuitet og tilgjengelighet har størst variasjon. Dette betyr at pasientenes erfaringer varierer etter hvor man bor i landet, spesielt for disse indikatorene.
– På nasjonalt nivå viser resultatene at mange pasienter har gode erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret, sier forsker Rebecka Maria Norman ved FHI.
Høyest gjennomsnitt har indikatorene Organisering og øvrige ansatte (80,2) og Fastlegen (77,7). Deretter følger Koordinering og samhandling med ett gjennomsnitt på 72,6, mens Mestring (68,9) og Tilgjengelighet (62,2) har lavest gjennomsnitt. Når det gjelder Kontinuitet, oppgir 78,3 % at de vanligvis møter sin egen lege, mens 18,9 % svarer at de møter forskjellige leger.
Om undersøkelsen
Resultatene fra undersøkelsen presenteres som indikatorer og enkeltspørsmål. Indikatorene er organisert i fem hovedområder:
- Fastlegen
- Organisering og øvrige ansatte
- Tilgjengelighet
- Mestring
- Koordinering og samhandling
I tillegg er det et enkeltspørsmål som brukes som indikator og som måler Kontinuitet i møtet med legen. Indikatorskårene beregnes som ett gjennomsnitt av spørsmålene i indikatoren og presenteres på en skala fra 0 til 100, hvor 100 er best.
Faglig dyktighet og tar pasienten på alvor
– Pasientene har særlig gode erfaringer med fastlegens evne til å gjøre seg forstått, ta pasienten på alvor og vise faglig dyktighet. Samtidig er det rom for forbedring når det gjelder informasjon om medisiner, tid til pasienten og forklaringer om helseproblemer og behandling, forklarer Norman.
For spørsmålene i indikatoren Organisering og samhandling får spørsmålet om høflighet og respekt i resepsjonen det høyeste gjennomsnittet, mens spørsmålet om legekontoret er godt organisert har de laveste gjennomsnittet.
Venting en utfordring
Indikatoren Tilgjengelighet fikk det laveste gjennomsnittet, med spørsmålet om hvorvidt ventetiden for å få en vanlig time var akseptabel som den største utfordringen. Andre spørsmål om tilgjengelighet viser også forbedringspotensial, blant annet når det gjelder ventetid på venterommet.
– En fjerdedel oppgir at ventetid for vanlig time er uakseptabel. Nesten halvparten venter to dager eller mer for rask time, og omtrent like mange venter over en uke for ikke-akutte timer, forklarer Norman.
Forskjell på hvor i landet man bor
Resultatene for kommuner viser en tydelig forskjell mellom kommunene for alle indikatorer. Pasientrapportert Tilgjengelighet og Kontinuitet skiller seg ut med størst variasjon, mens andre indikatorer, som Mestring, og Koordinering og samhandling, har likere resultater på tvers av kommunene.
– Dette tyder på at pasientenes erfaringer med fastlegen varierer med i hvilken kommune man bor, spesielt for erfaringer med tilgjengelighet og kontinuitet. Her er det til dels store forskjeller mellom kommuner, for eksempel hadde kommunene med lavest gjennomsnittsskår på kontinuitet 18, mens de med høyest skår hadde 100 av 100, forklarer Norman.
Tydelige mønstre
– Sammenhengene mellom pasientkarakteristika og de seks indikatorene viser klare mønstre. Lavere gjennomsnittsskår er knyttet til lengre tid siden siste kontakt med fastlegen og dårligere psykisk og fysisk helse. Å ha hatt samme fastlege over lengre tid gir høyere skår, med en økning som avhenger av lengden på pasient-lege-forholdet. Pasienter med annet fødeland enn Norge har dårligere erfaringer på flere indikatorer sammenlignet med dem født i Norge, forteller Norman.
Pasienter med en fastlege uten spesialisering i allmennmedisin har lavere gjennomsnittskår, mens pasienter med en fastlege som har flere års erfaring eller som ikke er fastlønnet, har bedre erfaringer, sammenlignet med referansegruppen. Sistnevnte utmerker seg spesielt på kontinuitet.
Maskinlæringsmodell
Vi benyttet en maskinlæringsmodell for å analysere fritekstkommentarene. Resultatene viser en tendens som samsvarer med de kvantitative funnene. Selv om de som skriver kommentarer ikke nødvendigvis er representative for hele pasientpopulasjonen, viser analysene at 42 % av kommentarene var positive, 38 % negative, 16 % både positive og negative, og 5 % nøytrale.
Anbefaler forskningsbaserte oppfølgingsmålinger
– Gitt de store utfordringene fastlegeordningen står overfor, og de endringene som forventes implementert på ulike nivåer, er det avgjørende med forskningsbaserte data som kan benyttes for evaluering av tiltak, helsetjenesteforskning, kvalitetsutvikling og monitorering. Vi anbefaler første forskningsbaserte oppfølgingsmåling i 2025, og deretter kontinuerlige målinger innlemmet i Kommunalt Pasient- og Brukerregister (KPR), avslutter Norman.
