Høyt fokus på selvpresentasjon på sosiale medier knyttes til dårligere psykisk helse

– Sammenhengene er spesielt sterke hos jenter, selv når man tar høyde for de som har et problematisk forhold til sosiale medier, sier Jens Christoffer Skogen, seniorforsker ved FHI.

På mange sosiale medier handler mye om selvpresentasjon, enten ved å dele bilder av seg selv og venner, eller å dele musikk, filmer og andre interesser online. Ofte deler man en polert versjon av livet sitt. En studie har undersøkt hvordan dette fokuset på selvpresentasjon henger sammen med ungdommers psykiske velvære. Studien fant interessante kjønnsforskjeller.

Ungdommer i alderen 13–15 år ble delt inn i fire like store grupper ut fra hvor mye vekt de la på selvpresentasjon på sosiale medier. De som var minst opptatt av dette, havnet i den røde gruppen, mens de med størst fokus på selvpresentasjon havnet i den lilla gruppen (se figur 1).

Figuren viser at jo mer ungdommene tenkte på hvordan de framstod på sosiale medier, desto lavere skåret de i gjennomsnitt på psykisk velvære. Dette fenomenet gjaldt både gutter (gj. snt. velværescore lilla grp. ca. 63) og jenter (gj. snt. velværescore lilla grp. ca. 50), men var mest tydelig blant jenter.

– Dette betyr de guttene som har størst fokus på dette, kan oppleve litt dårligere psykisk velvære sammenlignet med de som har et mindre fokus på hvordan de fremstår, forklarer Skogen.

For jenter var denne forskjellen langt tydeligere. Jenter med et høyt fokus på hvordan de fremstår (lilla gruppe, Cliff’s delta -0,33), kan oppleve betydelig redusert psykisk velvære sammenlignet med de som har et mindre fokus. Sagt på en annen måte; det ser ut til at jenter med høyt fokus har omtrent to ganger så stor sjanse for å oppleve dårligere psykisk velvære sammenlignet med de som har mindre fokus.

– I gjennomsnitt vil gruppen med høyt fokus vær i grenseland mellom god og dårlig psykisk velvære. Disse jentene kan derfor ha nytte av ekstra oppfølging eller vurdering med tanke på deres psykiske helse og trivsel, sier Skogen.

– Vi undersøkte også mulige aldersforskjeller i sammenhengene, men det fant vi ikke for dette aldersspennet, fortsetter han.

– Funnene i denne artikkelen er de første i denne aldersgruppen. Det er likevel viktig å understreke at undersøkelsen ikke kan si noe om mulige årsakssammenhenger, sier Skogen.

Stemmer godt med tidligere funn

Funnet om en sterkere sammenheng for jenter synes han er spesielt spennende – og det stemmer godt med tidligere funn om at jenter er mer engasjerte og involverte i sin bruk av sosiale medier. Dette kan jo også føre til at deres velvære i større grad kan påvirkes av livet på sosiale medier, spekulerer Skogen. Dette er spørsmål som fremtidig forskning kanskje kan gi svar på.

Behov for målrettede tiltak

– Resultatene understreker behovet for målrettede tiltak for å redusere selvpresentasjon og sosial sammenligning på sosiale medier, sier Skogen.

Mulige tiltak bør rette seg mot bevisstgjøring og økt kunnskap om hvordan sosiale medier på ulike måter kan påvirke psykisk helse negativt, for eksempel gjennom mekanismer som selvpresentasjon og sosial sammenligning. Det er også viktig at ungdom snakker sammen om bruk av sosiale medier og at foreldre og andre voksne engasjerer seg på en åpen og støttende måte.

– Generelle undervisningsressurser knyttet til bruk av sosiale medier som f.eks. Hvordan få det bedre på sosiale medier og www.ungpasome.no kan være nyttige for ungdom selv, men også lærere og foreldre, sier Skogen.

I tillegg mener Skogen det er behov for råd og anbefalinger fra myndighetene, og reguleringer som blant annet ansvarliggjør eierne av sosiale medier i større grad. Forhåpentlig kan det sikre at de sosiale mediene får et trygt og alderstilpasset innhold og grensesnitt, uten mekanismer som for eksempel fremmer overdreven sosial sammenligning eller annen potensiell skadelig bruk.

Om studien

Studien baserer seg på data fra cirka 2000 norske skoleelever fra studien Helsevaner blant skoleelever, en WHO-undersøkelse i flere land (HEVAS), som ble samlet inn av Institutt for helse, miljø og likeverd ved Universitetet i Bergen i 2022.

Psykisk helse og trivsel ble målt med WHO-5 Wellbeing Index. Det er et kort spørreskjema utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO) for å vurdere en persons subjektive mentale velvære. Indeksen inneholder fem enkle uttalelser som måler hvor godt personen har følt seg i løpet av de siste to ukene.

Fokus på selvpresentasjon ble målt med verktøyet SPAUCSIS (se faktaboks).

Referanse

Aryal R, Hjetland GJ, Haug E, Samdal O and Skogen JC (2025) Online Personas: Associations Between Focus on Self-Presentation and Social Comparison on Social Media and Mental Well-Being in Early Adolescence. Int. J. Public Health 70:1608425. doi: 10.3389/ijph.2025.1608425