Graviditetsplanlegging med ADHD-medisinering: Ny innsikt om risiko for spontanabort
Forskningsfunn
|Publisert
En nylig gjennomført studie har undersøkt hvordan bruk av medisiner mot ADHD under graviditet kan påvirke risikoen for spontanabort. Resultatene viser at risikoen for spontanabort er større hos kvinner med ADHD som bruker medisiner, enn de som ikke bruker medisiner i svangerskap.
I studien har man undersøkt sammenhengen mellom bruk av ADHD-medisiner og spontanabort, definert som graviditetstap før uke 20. Ved bruk av nasjonale registerdata fra Norge har forskere sammenlignet nærmere 3 000 svangerskap som endte i spontanabort med over 10 000 som resulterte i levende fødsler blant personer med ADHD.
Risiko for spontanabort ved bruk av ADHD-medisin
Det har tidligere vært estimert at risikoen for spontanabort i den generelle befolkningen er rundt 17 %, og at kvinner med ADHD har litt høyere risiko, med omtrent 3 ekstra tilfeller per 100 graviditeter. Resultater fra denne studien viser at blant kvinner som bruker ADHD-medisiner under graviditet øker risikoen moderat med opptil 9 ytterligere spontanaborter per 100 graviditeter. Tallene er justert for faktorer som andre psykiske lidelser og bruk av andre medisiner som kan påvirke risiko for spontanabort.
Studien viste en økt risiko for spontanabort med ADHD-medisiner generelt, og de mest vanlige medisinene som metylfenidat, lisdexamfetamin og atomoksetin. I studien peker også forskerne på behovet for videre forskning for å bedre forstå den økte risikoen for spontanabort blant kvinner som bruker ADHD-medisiner under graviditet.
– Vi vet fortsatt lite om de biologiske mekanismene bak denne risikoen, spesielt hvordan medisiner påvirker blodtrykk og blodtilførsel til livmoren, sier Jacqueline Cohen, prosjektleder og seniorforsker ved FHI.
Å utforske hvordan ulike doser påvirker risikoen, sammenligne ulike typer ADHD-medisiner, og vurdere andre faktorer som livsstil og ernæring vil gi verdifull innsikt. Slik forskning vil kunne bidra til sikrere behandlingsalternativer for gravide med ADHD.
Gir gravide mer informerte valg
Disse funnene viser kompleksiteten ved beslutninger om medisinbruk for gravide med ADHD. Noen kvinner kan håndtere å slutte med medisiner, mens for andre kan det være kritisk for deres daglige funksjon.
– Å ha åpne samtaler med helsepersonell er essensielt når det kommer til medisinbruk under graviditet. Kvinner med ADHD bør ha tilgang til informasjon som gjør dem i stand til å ta trygge valg i samarbeid med helsepersonell, understreker Cohen.
Forskerne håper at resultatene vil bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for kvinner med ADHD og deres helsepersonell. Målet er å sikre tryggere og mer informerte valg som støttes av kunnskapsbasert rådgivning.
– ADHD varierer mye fra person til person, og behandlingsvalg bør reflektere dette mangfoldet. Målet med studier som dette er at kvinner med ADHD kan ta informerte beslutninger med støtte fra helsepersonell, avslutter Cohen.
Om studien
Det finnes ingen kliniske studier som tilfeldig har fordelt gravide til bruk av ADHD-medisiner eller ikke, da slike studier kan være uetiske. Informasjon om sikkerheten ved ADHD-medisinering under graviditet må derfor komme fra virkelighetsstudier med store helseregistre og observasjonsdata.
Studien benyttet en nasjonal registerbasert case-control design med koblede data fra flere norske registre om fødsler, resepter, og spesialist- og primære helsetjenester. Blant gravide kvinner med ADHD ble de med spontanabort (n = 2993) matchet med opptil fire svangerskap som resulterte i levende fødsler (n = 10 305), basert på mors alder og år for unnfangelse.
Tidligere studier har hatt utfordringer med å avgjøre om risiko for spontanabort skyldes selve ADHD eller medisinering, fordi det har vært vanskelig å skille mellom effektene. Den nåværende studien tar tak i dette ved spesifikt å sammenligne kvinner med ADHD som bruker medisiner mot de som har ADHD, men ikke bruker medisiner. Dette hjelper forskerne med å tydeligere se resultatene og gir et klarere bilde av risikoen ved bruk av ADHD-medisiner under graviditet. Likevel påpeker forfatterne at det kan være andre faktorer som ikke er målt, som skiller de som bruker medisiner fra de som ikke gjør det, og disse faktorene kan delvis eller helt forklare det funnene viser.