Store forskjeller mellom menn og kvinner i fastlegebruk
Forskningsfunn
|Publisert
Menns helsetjenestebruk skiller seg stort fra kvinners. Forskjellene mellom menn og kvinner er større i enkelte grupper, som blant personer uten partner og personer med innvandringsbakgrunn.
Studien fra Folkehelseinstituttet inkluderer alle personer som var mellom 20-80 år i Norge mellom 2010 og 2019. Forskerne har koblet data mellom registrerte besøk til fastlege og legevakt med data om demografiske kjennetegn fra SSB. Slik har de fått en oversikt over både antall konsultasjoner per år og andelen som ikke bruker primærhelsetjenester for menn, og sammenlignet disse tallene med mønstrene med kvinner. Konsultasjoner i forbindelse med prevensjon og graviditet er ikke tatt med i undersøkelsen. For å identifisere personer som ikke oppsøker helsetjenesten har forskerne definert personer som ikke har vært hos fastlege eller legevakt i løpet de tre siste årene (2017-2019).
Bemerkelsesverdige funn
Studien avdekker at i perioden 2017–2019 var det om lag 16 prosent blant voksne menn mellom 20 og 50 år som ikke hadde en konsultasjon hos fastlege eller legevakt, mens det samme gjaldt for rundt seks prosent av kvinnene. Høyest sannsynlighet fant man blant single menn, altså de uten registrert partner, hvor opptil 20 prosent ikke hadde oppsøkt noe fastlege eller legevakt i løpet av de siste tre årene. Forskjellene gjelder først og fremst bruk av fastlegetjenesten, og ikke bruk av legevakt.
Studien avdekker også at menn har rundt 1,25 færre konsultasjoner årlig sammenlignet med kvinner, selv når demografiske faktorer tas i betraktning. Videre viser resultatene at menn har opptil åtte prosentpoeng høyere sannsynlighet for ikke å ha hatt en konsultasjon i primærhelsetjenesten de siste tre årene.
– Våre funn peker tydelig på en ujevnhet i bruk av helsetjeneste mellom kjønnene, sier Hege Gjefsen, avdelingsdirektør ved FHI og leder for forskningsteamet bak studien.
– Det er viktig å forstå de underliggende årsakene til disse forskjellene for å kunne utvikle inkluderende helsetjenestebruk, fortsetter hun.
Studien er gjort på oppdrag fra Mannsutvalget som leverte sin rapport 15 april. Mannsutvalget hadde også en bekymring rundt mulig underforbruk av helsetjenester blant menn og konkluderte blant annet med at «Tjenestene må bli bedre rustet til å fange opp tegn til uhelse når de er i kontakt med menn. Helsevesenet må innrette seg slik at det blir lettere for menn med tabubelagte helseproblemer å få hjelp.»
Ikke innsikt i årsakene
– Undersøkelsene gir ikke innsikt i årsakene bak de markante forskjellene i helsetjenestebruk mellom menn og kvinner som vi observerer. For å kunne forstå årsakene bak disse forskjellene, kreves det alternative metoder og ytterligere forskning. Det er et mangfold av mulige årsaker. De kan være komplekse og varierte, og reflektere ulike forhold, inkludert barrierer i helsetjenesten, differensierte helsebehov basert på underliggende tilstander, normative forskjeller og ulikheter i valg og preferanser, sier Gjefsen.
Forskerne kunne heller ikke konkludere om konsekvensene av forskjellene i helsetjenestebruk, eller hvordan de påvirker helsen. Forskerne ser et klart behov for ytterligere innsikt både når det gjelder hvordan disse betydelige forskjellene fordeler seg blant ulike undergrupper av menn og kvinner, hva som er de underliggende årsakene til disse forskjellene, og hvilke tiltak som kan bidra til å redusere eventuelle helsemessige ulikheter.
– Det er essensielt å utforske disse spørsmålene nærmere for å sikre at helsetjenestene er likeverdige og effektive for alle, sier Katrine Skyrud, seniorforsker ved FHI.
