Stor sosial ulikhet i hvilke elever som aldri spiser frokost
Forskningsfunn
|Publisert
To av ti elever i videregående skole spiser ikke frokost på skoledager, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Hovedårsakene er at de ikke har tid eller ikke har lyst på det. Det er særlig de med lav sosioøkonomisk status som hopper over frokosten.
Dette viser resultater fra en spørreundersøkelse med svar fra 10.000 videregående elever i Viken fylkeskommune. Elevene svarte på spørsmål om hvor ofte de spiser frokost (enten hjemme eller på skolen), og grunner for hvorfor noen ikke spiste det.
Resultatene viser at:
- 22 % spiser aldri frokost på skoledagene.
- Andelen som aldri spiser frokost er større for elever med lavere sosioøkonomisk status (31 % versus 16 % med høyere status).
- Dårlig tid og mangel på matlyst var de vanligste forklaringene på elevene droppet frokost.
- Helsemessige forhold eller dårlig råd ble oppgitt som grunner av en mindre gruppe av elever.
- Et fåtall sier de ikke har råd eller ikke har mat hjemme.
Resultatene er i samsvar med tidlegere studier av hvor mange elever som dropper frokost. Det som er nytt med denne studien er av den avdekket de sosiale forskjellene i frokostspising og de sjølvrapporterte grunnene til dette.
«Sosioøkonomisk status» er et mål for familiens økonomiske kapital, eller materiell velstand (på engelsk «Family affluence»). Dette ble målt med spørsmål om familien eier bil(er), om de hadde eget soverom, om hvor mange utenlandsferier de har hatt det siste året, og hvor mange PC-er de har hjemme.
Store sosiale ulikheter
Et av de påfallende funnene i studien var at det var store sosiale ulikheter mellom de som spiste frokost en eller flere dager og de som aldri gjorde det.
– Å droppe frokost var mer utbredt blant jenter, blant de med lavere sosioøkonomisk status og de med foreldre uten høyere utdanning. Dette kan bidra til sosiale forskjeller i helse, sier en av forskerne bak studien, Elling Tufte Bere ved Folkehelseinstituttet.
Er skolematordningen løsningen?
Bedre kunnskap om grunnene til at skoleelever ikke spiser frokost er viktig å ta høyde for ved de skoler som har et skolematopplegg. Mange videregående skoler har slike tilbud i dag, og regjeringen har i Hurdalsplattformen formulert ambisjoner at alle skal få tilbud om et enkelt skolemåltid. Det er imidlertid uklart hvem som benytter seg av de tilbudene som eksisterer i dag, og om tiltakene virkelig treffer de som vanligvis ikke spiser frokost.
– Det er viktig å undersøke hvem som benytter seg av skolematordninger når dette tilbys for å kunne si noe om hvilken effekt et slikt tiltak vil ha, sier Tufte Bere.
Ikke sikkert at alle trenger frokost
Observasjonsstudier har vist flere negative sammenhenger med å droppe frokost, for eksempel overvekt og dårligere skoleprestasjoner. Dette er imidlertid i veldig liten grad verifisert av studier som kan si noe om årsakssammenhenger. Likevel tyder de store sosiale forskjellene som kom fram i studien at det ikke bare er individuelle preferanser som kan forklare hvorfor så mange dropper frokost.
– FHI er i gang med flere studier for å kunne si noe om hvem som benytter seg av skolematordninger, og om dette har noe å si for hvor mange som ikke spiser frokost, sier Tufte Bere.
Om denne studien
Dette er en tverrsnittsstudie av en populasjon med bruk av en anonym nettbasert selvrapportert spørreundersøkelse. Dataene ble samlet inn i 2021. Undersøkelsen ble distribuert til skoler av utdanningsavdelingen i Viken fylkeskommune, og delt med elevene av lærere i en skoletime. Viken fylkeskommune ble valgt fordi de hadde et større skolemåltidsprosjekt på gang. Noen av disse skolene hadde et gratis frokostmåltid.
Elevene som svarte at de som regel ikke spiste frokost noen av dagene, ble spurt om å skrive grunnene for dette i et fritekstfelt. 1765 elever skrev svar i fritekstfeltet, og forskerne analyserte disse svarene ved å kategorisere dem inn i hovedtemaer.
Spørreskjemaet inkluderte også demografiske spørsmål slik som kjønn, foreldrenes utdanningsnivå, sosioøkonomisk status, studieretning og trinn.
Studien ble utført av forskere ved Folkehelseinstituttet i samarbeid med Viken fylkeskommune.
Begrensninger og styrker ved studien
En av begrensing med studien er at deltagerne ikke ble fulgt over tid, og at opplysningene i skjemaene var selvrapporterte. Forskerne har ikke opplysninger om svarprosenten men de har inntrykk av at majoriteten av de som fikk tilbudet om å svare på undersøkelsen faktisk svarte. En av styrkene i studien er at den samlet over 10.000 svar som gir et godt datagrunnlag.
