Effekten av et gratis skolemåltid- en kunnskapsoppsummering
Rapport
|Publisert
Vi har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet oppsummert kunnskap om skolemåltid relatert til ulike utfallsmål.
Hovedbudskap
• Internasjonal forskingslitteratur viser positive effekter av gratis skolemåltid på deltakelse, kosthold, læring, fravær og vektutvikling (mindre overvekt), men det er usikkert om disse resultatene er overførbare til dagens norske forhold og kontekst.
• Effekten av gratis skolemåltid på deltakelsen gjelder deltakelse i skolematordninger som tidligere har vært behovsprøvd.
• Et tilbud om et gratis skolemåltid kan påvirke kostholdet i en positiv retning, avhengig av skolemåltidets kvalitet, innhold og elevenes preferanser.
• Et universelt gratis skolemåltid ville kunne bidra til å redusere sosiale forskjeller i kostholdet, avhengig av skolemåltidets kvalitet, innhold og elevenes deltakelse.
• Det er usikkert hvilken effekt et gratis skolemåltid vil ha på elevenes vektutvikling.
• Det er usikkert hvilken effekt et gratis skolemåltid vil ha på akademiske prestasjoner, læring, læringsmiljø og fravær.
• Det finnes få studier som sier noe om i hvilken grad et tilbud om gratis skolemåltid vil kunne bidra til et mer bærekraftig kosthold og eventuelt påvirke andre bærekraftsmål.
• Det er behov for nye studier av effekten av et gratis skolemåltid på ulike utfallsmål i høyinntektsland som Norge
Sammendrag
Innledning
Gratis skolemat blir sett på som et tiltak som kan påvirke både helse og skolerelaterte utfallsmål. Hensikten med denne rapporten er å oppsummere hva forskningen sier om effekten av et gratis skolemåltid. Sentrale utfall er deltakelse ved skolemåltidet, vektstatus, kosthold, akademiske resultater, fravær samt sosial ulikhet. I tillegg til disse utfallsmålene vil vi beskrive skolemåltidet opp mot bærekraft.
Metode
Vi tok utgangspunkt i en nylig publisert oversiktsartikkel (Cohen, 2021), som oppsummerte effekten av gratis skolemåltid i høyinntektsland. Videre gjennomføre vi tre litteratursøk etter 1) systematiske litteraturstudier publisert de siste 10 årene, 2) nyere empiriske studier publisert i 2021 og 2022 (altså en oppdatering av Cohen), og 3) empiriske studier publisert i Norden (uten tidsavgrensning). Videre inkluderte vi relevante studier fra litteraturlisten til inkluderte studier. For å gi en rikere beskrivelse av hva den potensielle effekten av et skolemåltid kan være, eller andre relevante betraktninger rundt et skolemåltid, beskriver vi også grå litteratur som tidligere utredninger og evalueringer fra Norge. Dette ble gjort usystematisk, og må ses på som et tillegg til oppdraget, og ikke som en del av hovedoppdraget.
Resultat
En systematisk oversiktsartikkel, åtte empiriske studier publisert i 2021 og 2022 og 13 studier fra Norden, samt tre studier fra litteraturlister til de inkluderte studiene, var relevant og oppfylte inklusjonskriteriene. Videre beskriver vi i tillegg tre tidligere utredninger, en rapport og tre evalueringer.
Oversiktsartikkelen viste at majoriteten av inkluderte studier rapporterte at gratis skolemåltid, særlig lunsj, var assosiert med økt deltakelse ved skolemåltider, bedre kosthold og forbedret matsikkerhet, og måltidet førte enten til ingen endring i vekt, eller mindre overvekt, blant elever. For frokost var resultatene sprikende.
Generelt var resultatene fra den nordiske litteraturen sprikende og flere av studiene hadde lav kvalitet. Majoriteten av studiene fra Norden viste at et gratis skolemåltid (frokost eller lunsj) hadde en positiv effekt på noen kostutfall. Videre tyder resultatene på at et gratis skolemåltid kan bidra til å redusere sosiale forskjeller i kostholdet. Totalt tre nordiske studier undersøkte sammenhengen mellom gratis skolemåltid og vekt, hvorav en studie viste økt vekt og en annen viste økt midjemål, og en viste ingen endring som følge av et gratis skolemåltid. To nordiske studier undersøkte effekten av et gratis skolemåltid på akademiske prestasjoner, hvor ingen av disse viste tydelig positiv effekt. Ingen av de nordiske studiene fant en sammenheng mellom gratis skolemåltid og fravær (to studier), trivsel (to studier) eller skolemiljø (to studier). I henhold til bærekraft, var det bare en studie fra Danmark som undersøkte effekten av matsvinn. Resultatene viste at et varmt skolemåltid førte til mer matsvinn sammenlignet med medbragt matpakke. To studier som så på langtidseffekten av gratis skolemåltid, implementert i Norden på 1920-1940-tallet, viste at skolemåltidet førte til lengre skolegang og økt inntekt.
Diskusjon
En rekke studier undersøker effekten av et gratis skolemåltid, men denne har begrenset relevans for norske forhold. Det er generelt mangel på relevant forskning som undersøker effekten av et gratis skolemåltid. Resultatene av studiene som er overførbare til en norsk setting er sprikende.
Konklusjon
Den internasjonale forskningslitteraturen viser positive effekter av å tilby et gratis skolemåltid på flere utfallsmål, men resultatene er i mindre grad overførbare til en norsk kontekst. Det er mangel på robuste studier av effektene av å tilby et gratis skolemåltid i kontekster som den norske.
