Samiske og ikke-samiske befolkningsgrupper har mange av de samme helseutfordringene
Nyhet
|Publisert
Folkehelseutfordringene vi ser i den generelle norske befolkningen gjelder også for den samiske befolkningen. Samtidig rapporterer samer i noe større grad om psykiske plager og lavere livskvalitet sammenlignet med den øvrige befolkningen. Det viser en rapport fra FHI og Senter for samisk helseforskning.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenPå oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Folkehelseinstituttet (FHI) og Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet utarbeidet et kunnskapsgrunnlag om folkehelse og levekår i samiske områder. Rapporten innlemmes som et helt nytt kapittel i Folkehelserapporten, som er FHIs oppsummering av kunnskap om helsetilstanden i Norge.
– Rapporten oppsummerer at helseutfordringene i den generelle norske befolkningen også finnes i den samiske befolkningen. Den peker også på nye funn, om blant annet samers opplevelse av livskvalitet. Rapporten gir ny og viktig innsikt om helseforhold for Norges urfolk, sier Liv Elin Torheim, avdelingsdirektør ved FHI.
I områder hvor samer og ikke-samer har levd sammen over lang tid, viser forskning at befolkningen har mange av de samme folkehelseutfordringene. Dette inkluderer blant annet type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer, overvekt, fedme og psykiske lidelser.
Livskvalitet og psykisk helse blant samiske grupper
Rapporten sammenlikner hvordan samer og ikke-samer vurderer sin egen livskvalitet, det vil si deres opplevelse av tilfredshet og trivsel i livet generelt. Samlet sett viser analysen at samer skårer omtrent likt eller noe lavere enn den øvrige befolkningen når det gjelder spørsmål om deres livskvalitet. Det viser analyser av data fra Folkehelseundersøkelsene i fylkene (2019-2022), der svarene fra samer i Nordland, Troms og Finnmark er sammenlignet med svarene fra befolkningen i andre fylker.
– Selv om forskjellen i opplevd livskvalitet mellom samer og resten av befolkningen er små, fremstår de som konsistente. Tendensen til at samer rapporterer om litt dårligere livskvalitet enn den øvrige befolkningen, kan tolkes som en underliggende trend. Det er derfor viktig å få oppdatert kunnskap til bruk i politikkutvikling slik at forskjellene ikke blir større, sier Liv Elin Torheim.
Både kvinner og menn med samisk bakgrunn rapporterer om mer psykiske plager sammenlignet med ikke-samiske befolkninger. Ifølge tall fra Fylkeshelseundersøkelsene fra 2019 til 2022 ser vi at 18 prosent av samiske kvinner rapporterte om psykiske plager sammenlignet med 15 prosent blant kvinner i den øvrige befolkningen. Tilsvarende rapporterte 13 prosent av samiske menn om psykiske plager, sammenlignet med 11 prosent blant menn i den øvrige befolkningen. Tilsvarende trender gjenfinnes også fra SAMINOR-undersøkelsen.
– Historien for Norges urfolk er en historie om kolonisering, assimilering og tap av egen kultur og språk. Dette ble synliggjort med all tydelighet i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen (stortinget.no). Psykiske plager følger i farvannet etter langvarig fornorskningspolitikk. Det er et viktig tema i den pågående befolkningsundersøkelsen SAMINOR 3, sier Ann Ragnhild Broderstad, faglig leder av Senter for samisk helseforskning og SAMINOR.
Samer er mer utsatt for vold og diskriminering
Personer med samisk bakgrunn rapporterer i større grad enn personer med ikke-samisk bakgrunn å ha vært utsatt for vold i barndom og/eller voksen alder. Det gjelder både emosjonell, fysisk og/eller seksuell vold.
Samer rapporterer også hyppigere å ha vært utsatt for diskriminering enn ikke-samisk befolkning, og samisk bakgrunn rapporteres å være den hyppigst opplevde årsaken til diskriminering.
– Diskriminering og vold er velkjente risikofaktorer for dårlig helse, og dessverre ser vi at dette er mer utbredt blant samiske grupper. Dette er et alvorlig folkehelseproblem og en samfunnsutfordring som vi må ta tak i, sier Broderstad.
Bedre kunnskap om samisk folkehelse krever bedre tilpassede datainnsamlingsmetoder
En av de største utfordringene som rapporten fremhever, er mangelen på pålitelige data om samisk helse. Etnisitet registreres ikke i nasjonale helseregistre, noe som gjør det vanskelig å få et fullstendig bilde av samisk helse.
– Gjennom arbeidet med dette kunnskapsgrunnlaget har det blitt tydelig at det mangler oppdatert kunnskap for flere grupper, særlig unge samer. For å forbedre kunnskapen om samisk folkehelse trenger vi bedre tilpassede datainnsamlingsmetoder, sier Torheim.
Opphopning av kroniske sykdommer, vold og mental uhelse er trender som finnes i de fleste urfolkssamfunn globalt. Selv om Norge kan vise til lavere utbredelse enn i andre urfolkssamfunn internasjonalt, viser rapporten at trendene også er synlige i Norge.
– Vi trenger ytterligere forskning og handling for å bedre forstå og adressere samiske folkehelseutfordringer. Dette inkluderer behovet for mer omfattende datainnsamling, spesielt i områder der samisk befolkning bor utenfor tradisjonelle samiske områder, avslutter Broderstad og Torheim.
Svakhetene i rapporten
Det foretas ingen offisiell registrering av hvem som er samer. Det finnes derfor ingen nøyaktige tall på hvor mange samer som bor i Norge, eller eksakt kunnskap om hvor samene bor. Etnisitet er utfordrende å bruke i statistiske analyser fordi definisjon på samisk tilhørighet og bakgrunn kan defineres på ulike måter. Dette kan gjøre det vanskelig når man skal beregne statistikk for samer som gruppe, eller undersøke om det er forskjeller mellom samisk og ikke-samisk befolkning. Studiene brukt i denne rapporten har i stor grad inkludert både språklig bakgrunn og selvidentifisering for samisk etnisitet.
