Fortsatt geografiske ulikheter i for tidlig dødelighet i Europa
Forskningsfunn
|Publisert
Tross nedgang i nesten alle subnasjonale regioner i Europa, består geografiske ulikheter i for tidlig dødelighet av alle årsaker, både innad i og mellom EØS-landene. Ulikhetene er knyttet til sosioøkonomiske faktorer. Det viser en ny studie publisert i Lancet Public Health utført av forskere ved the European Burden of Disease Network, og ledet av en forsker ved FHI.
Studien er den første i sitt slag som undersøker for tidlig dødelighet, uansett årsak, målt ved aldersjusterte og befolkningsjusterte tapte leveår, på tvers av subnasjonale regioner i EØS-landene før covid-19-pandemien. EØS-landene er medlemmer av EU samt EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge.
Artikkelen i Lancet Public Health:
For tidlig dødelighet, på engelsk «years of life lost (YLL)», er et mål som brukes om både antall dødsfall og alder når dødsfallet skjer. Slik kan man sammenligne helsetilstanden i befolkningen på tvers av regioner og land. De fleste for tidlige dødsfall kan forebygges, og derfor er det viktig å kartlegge dem.
Fakta: Om Tapte leveår
På engelsk bruker man termen YLL om tape leveår, som står for «years of life lost».
- YLL representerer gapet mellom en persons alder ved død og standardisert forventet levealder.
- Det kvantifiserer byrden av for tidlig dødelighet i en befolkning.
- YLL tar hensyn til både frekvensen og aldersfordelingen av dødsfall.
- YLL Brukes til å informere politiske strategier som tar sikte på å redusere helseulikheter.
- YLL er en nøkkelindikator i Global Burden of Disease (GBD) -studier, som muliggjør sammenlignende analyser på tvers av populasjoner, tidsperioder og geografiske steder.
Høyere nivåer av for tidlige dødsfall i regioner i Sentral- og Øst-Europa
Studien viser at flere dør for tidlig i Sentral- og Øst-Europa, og at færre dør for tidlig i Sør-Europa. I 2019 var for tidlige dødsfall generelt høyere i de fleste regionene i Sentral- og Øst-Europa for menn og kvinner, spesielt i Bulgaria, Romania og Ungarn. Tilsvarende ble lavere for tidlige dødsfall hos menn og kvinner observert i regioner i Sør-Europa, som Spania, Malta og Italia.
– Sammenlignet med de 32 andre EØS-landene, var Norge rangert som nummer 12 for menn og nummer 7 for kvinner når det gjelder å ha lavest nasjonale for tidlige dødsfall, forklarer forsker Carl Michael Baravelli ved FHI.
Størst nedgang spesielt på Sør-Østlandet, Oslo og Akershus
Reduksjonen i for tidlige dødsfall fra 2009 til 2019 var størst i regioner lokalisert i Nord-Europa, de baltiske statene og Irland. Spesifikt hos menn ble noen av den største nedgangen i hele EØS-området i løpet av denne perioden observert på Sør-Østlandet og i Oslo og Akershus.
På den annen side ble det kun observert beskjedne reduksjoner i for tidlige dødsfall i studien i større vestlige europeiske land, som Frankrike, Tyskland og Storbritannia, samt mange regioner i Sør-Europa.
– Nedgangen kan mest sannsynlig forklares av en generell reduksjon i hjerte- og karrelatert død, selv om vi har sett en utflating her de siste årene, sier Baravelli.
Sterkere assosiasjoner til sosioøkonomiske faktorer i Sentral- og Øst-Europa og Sør-Europa
For alle de store regionene i EØS var sosioøkonomiske faktorer som husholdningsinntekt, risiko for fattigdom og utdanningsnivå generelt assosiert med variasjoner i for tidlige dødsfall.
Disse assosiasjonene var generelt sterkere i Sentral- og Øst-Europa og Sør-Europa.
– Interessant nok var styrken av assosiasjonen svakere og mindre tydelig i Nord-Europa, med assosiasjoner bare identifisert for utdanningsnivå blant menn. Dette står i kontrast til tidligere forskning som har antydet sterkere sosioøkonomiske ulikheter i Nord-Europa og svakere i Sør-Europa, sier Baravelli.
Studien belyser de geografiske og sosioøkonomiske ulikhetene i for tidlige dødsfall og gir verdifulle innsikter for beslutningstakere.
– Ved å forstå, og rette oppmerksomheten mot disse ulikhetene både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå kan vi finne målrettede tiltak. Skreddersydde regionale retningslinjer er avgjørende for å redusere helseulikheter og fremme regional utvikling, i tråd med målene for EUs samhørighetspolitikk, avslutter Baravelli.
Svakheter ved studien
Den største svakheten ved studien er at det er brukt et økologisk studiedesign. Det betyr at forskerne korrelerer de sosiale egenskapene til svært store grupper mennesker over store geografiske områder med for tidlig dødelighet. Derfor er det viktig at konklusjoner om individer ikke trekkes basert på disse dataene på gruppenivå. For eksempel, er det svært store forskjeller mellom personer som bor i et enkelt fylke i Norge, og studien tok ikke hensyn til denne heterogeniteten.
Forskerne innhentet dødelighets- og befolkningsdata fra Eurostat, lovfestet under EU-lovgivningen, som er avhengig av robuste vitale registreringssystemer i europeiske land. Det manglet noen data for enkelte land i 2019, og disse verdiene ble derfor beregnet ved å bruke robuste metoder og tidsseriedata fra tidligere år.
Om Eurostat og NUTS-klassifisering
Data om dødelighet som følge av alle årsaker, bosatt befolkning og sosioøkonomiske indikatorer (inntekt, utdanningsnivå og risiko for fattigdom), etter subnasjonale regioner fra 2009 til 2019, ble hentet fra Eurostat. Eurostat er lovfestet under EU-loven, som stoler på robuste vitale registreringssystemer i europeiske land.
Vi gjennomførte en økologisk studie og tidsforløpsanalyse av subnasjonale EØS-regioner, definert ved bruk av Eurostats Nomenklatur av territoriale enheter for statistikk (NUTS) 2 (n = 285 grunnleggende regioner med anvendelse av regional politikk).
