Mindre helseforskjeller mellom fylkene
Forskningsfunn
|Publisert
Helseforskjellene mellom fylkene er redusert fra 1990 til 2019. De sosioøkonomiske forskjellene i helse har en lengre vei å gå.
Siden 1990 har forventet levealder økt i alle norske fylker. I Oslo, hvor den økte mest for både menn og kvinner, har forventet levealder for kvinner økt fra 79,0 år i 1990 til 84,5 år i 2019.
For første gang oversikt over fylkene
Forskjellene i forventet levealder mellom de norske fylkene har blitt mindre fra 1990 til 2019. Hovedgrunnen til økningen i forventet levealder er at antall dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveisinfeksjoner er redusert. Det har også vært en økning i forventet antall leveår i god helse i alle fylker.
Dette er blant hovedfunnene i artikkelen «Changes in life expectancy and disease burden in the 11 Norwegian counties 1990-2019: a systematic analysis for the Global Burden of Disease Study 2019» publisert i The Lancet Public Health.
Det er ikke tidligere blitt publisert systematiske oversikter over hvor stor del av sykdomsbyrden som kan tilskrives ulike sykdommer og skader, samt kjente risikofaktorer, på tvers av de 11 fylkene. Denne artikkelen, som baserer seg på tall for 2019, gir for første gang en omfattende oversikt over sykdomsbyrden og risikofaktorer i de forskjellige fylkene.
– Det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet (Global Burden of Disease) er verdens største epidemiologiske studie. Den dekker alle land i verden over en 30-års periode, og nå har Norge blitt et av få land som også får resultater på subnasjonale nivå, sier artikkelens hovedforfatter og forsker ved avdeling for sykdomsbyrde ved FHI, Ben Clarsen.
Helseforskjellene minker
Siden 1970-årene har Norge hatt lover og bestemmelser med mål å utjevne sosiale helseforskjeller på tvers av fylkene. Resultatene for perioden 1990 til 2019 viser at helseforskjellene mellom fylkene minket. Forbedringene var størst i Oslo og i Troms og Finnmark, som var de fylkene som kom dårligst ut i 1990:
- Fylkesvise forskjeller var mindre i 2019 enn i 1990
- I hvert fylke har det vært en økning i antall leveår i god helse
- Forskjeller i antall leveår i god helse mellom kvinner og menn var større i 1990 enn i 2019
- Økningen i forventet levealder skyldes primært reduksjon i dødelighet knyttet til hjerte- og karsykdommer, kreft og luftveisinfeksjoner.
Hva er sykdomsbyrde?
Sykdomsbyrden er en helhetlig oversikt over det samlede helsetapet i befolkningen.
Byrden av en sykdom eller skade i en befolkning bestemmes av hvor mange som rammes, i hvilken alder de rammes, hvor lenge sykdommen varer, hvor mye den reduserer helsen og hvor mange som dør av den.
Sykdomsbyrde kan måles i helsetapsjusterte leveår, som ofte forkortes til DALY, etter engelsk: disability-adjusted life-year. DALY er et samlemål som inkluderer både dødelighet, i form av tapte leveår, og redusert helse forbundet med en sykdom.
Summen av DALY i en befolkning tallfester forskjellen mellom faktisk helsetilstand og en idealsituasjon der alle lever til maksimal forventet levealder i fullstendig god helse.
The Global Burden of Disease Study (GBD) er verdens største sammenstilling av forventet levealder og sykdomsbyrde. GBD beregner regelmessig sykdomsbyrden for 195 land etter kjønn og alder.
I tillegg til tapte leveår og redusert helse beregnes det også sykdomsbyrde knyttet til et utvalg kjente risikofaktorer som røyking, alkoholbruk, høyt blodtrykk, og luftforurensing.
Tapte leveår (Years of Life Lost, YLL)
Tapte leveår er et mål på dødelighet som beregner tapt forventet levetid, basert på alder ved dødsfall.
De seks ledende årsakene til tapte leveår i alle norske fylker var:
- iskemisk hjertesykdom (hjerteinfarkt/hjertekrampe)
- lungekreft
- selvskading
- hjerneslag
- tykktarms- og endetarmskreft og
- kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS)
Troms og Finnmark var det eneste fylket med høyere antall tapte leveår enn det nasjonale gjennomsnittet for 2019, etter aldersjustering. Det var kun liten variasjon i rangeringen av disse årsakene mellom fylkene. Tapte leveår var betydelig høyere enn det nasjonale gjennomsnittet for lungekreft i Agder. I Innlandet og Vestfold og Telemark var selvskading betydelig høyere en landsgjennomsnittet. Rusmisbruksforstyrrelse var betydelig høyere i Oslo, mens veiskader var betydelig høyere i Møre og Romsdal. I Troms og Finnmark var kreft i bukspyttkjertelen og neonatale (nyfødte) lidelser årsak til betydelig høyere antall tapte leveår enn det nasjonale gjennomsnittet.
Helsetap (Years Lived with Disability, YLD)
Helsetap er et mål på tapt helse mens man lever. Det beregnes som et produkt av forekomst av det aktuelle helseproblemet, samt varighet og alvorligheten av denne. Alvorligheten defineres via helsetapsvekter.
Hovedårsakene til helsetap i hvert fylke var:
- korsryggsmerter
- hodepineforstyrrelser
- angstlidelser
- depressive lidelser
- fall
Det var små forskjeller mellom fylkene, og ingen signifikante forskjeller mellom det nasjonale gjennomsnittet og fylkene.
Helsetapsjusterte leveår (Disability-Adjusted Life Years, DALY) – summen av YLL og YLD
De tre hovedårsakene til aldersstandardiserte helsetapsjusterte leveår i alle fylker bortsett fra Oslo var:
- korsryggsmerter
- iskemisk hjertesykdom
- hodepinelidelser
Depressive lidelser ble rangert som nummer to i Oslo.
Mellom 1990 og 2019 var det en betydelig reduksjon i antall helsetapsjusterte leveår forårsaket av iskemisk hjertesykdom og hjerneslag i alle fylker. I samme periode var det en betydelig økning i helsetapsjusterte leveår forårsaket av KOLS i de fleste fylker, spesielt blant kvinner.
Sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet var helsetapsjusterte leveår forårsaket av lungekreft høyere i Agder og selvskading høyere i Innlandet.
Høyt blodsukker, høy kroppsmasseindeks, alkoholbruk og narkotikabruk har økt betraktelig
Tobakksbruk og høyt blodtrykk var blant de tre viktigste risikofaktorene i alle fylkene, til tross for at eksponeringen for disse er kraftig redusert siden 1990. Derimot har høyt blodsukker (hyperglykemi), høy kroppsmasseindeks, alkoholbruk og narkotikabruk økt betraktelig i samme periode.
Helseforskjeller mellom fylkene relatert til smittsomme sykdommer, mødre, nyfødte og ernæringssykdommer avtok også mellom 1990 og 2019.
– Forskjellene mellom fylkene i Norge var mindre enn regionale forskjeller funnet i andre nordiske land. Oslo, som hadde laveste forventet levealder blant norske fylker i 1990, viste størst forbedring med en økning på 7,5 år i løpet av 30-årsperioden, og har hatt en befolkningsøkning på nesten 50% i perioden, forklarer Clarsen.
Reduksjon i tobakksrøyking forklarer reduserte dødsfall
Reduksjon i tobakksrøyking er en viktig underliggende forklaring på reduserte antall dødsfall relatert til hjerte- og karsykdommer og lungekreft. Blant de 204 landene og territoriene som er inkludert i GBD 2019 (Global Burden of Disease), hadde Norge den største nedgangen i røykeforekomst blant unge mellom 1990 og 2019.
Til tross for dette er tobakk fortsatt en ledende risikofaktor i alle norske fylker, og den tilsvarende sykdomsbyrden i befolkningen forventes å holde seg høy i flere år, spesielt i fylker med en eldre befolkning.
Sosioøkonomiske faktorer forklarer store helseforskjeller
– I denne studien så vi ikke på ikke sosioøkonomiske forskjeller, sier seniorforfatter og leder for avdeling for sykdomsbyrde ved FHI, Ann Kristin Skrindo Knudsen, – men vi vet fra før at de er viktige drivere for forskjeller i helse og dødelighet i Norge. For eksempel kan den rikeste 1 % av menn forvente å leve 8,4 år lenger enn de fattigste 1 %, med en tilsvarende forskjell på 13,8 år blant kvinner. Det er store forskjeller på utdanningsnivå i Norge for helseatferd, spesielt røyking, samt for utbredelse og utfall av viktige dødelighetsårsaker som hjerte- og karsykdommer, lungekreft og kols.
Om analysene
I GBD 2019 ble det sett på sykdomsbyrden for 286 dødsårsaker, 369 sykdoms- og skadeårsaker, og 87 risikofaktorer for 990 geografiske beliggenheter basert på kjønn, alder og år. Alle analyser er justerte for alder.
