Ukrainske flyktninger: Dårligere helse og betydelig dårligere tannhelse
Forskningsfunn
|Publisert
Voksne ukrainske flyktninger som kom til Norge i løpet av 2022 rapporterer om dårligere helse generelt, og dårligere tannhelse spesielt, sammenlignet med nordmenn. Det viser en rapport om selvrapportert helse fra FHI.
Rapporten Healthcare needs among refugees from Ukraine arriving in Norway during 2022
Mer enn 35 000 ukrainske flyktninger kom til Norge i 2022. Flesteparten kvinner og barn. FHI ønsket å måle selvrapportert helse- og helsetjenestebehov i et utvalg voksne flyktninger fra Ukraina, sammenlignet med den norske befolkningen.
— I alt deltok 731 personer i undersøkelsen, 83 % av dem var kvinner og nesten 70 % hadde høyere utdanning. Over halvparten hadde ansvar for minst ett barn under 18 år, forteller seniorrådgiver og lege Angela S. Labberton ved FHI.
Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av et nettbasert digitalt spørreskjema i tiden 28. oktober 2022 til 31. januar 2023. Sammenligningsgrunnlaget var fem fylkeshelseundersøkelser gjennomført i den norske befolkningen mellom 2020 og 2022. Dataene fra fylkeshelseundersøkelsene ble vektet slik at utvalget lignet flyktninger fra Ukraina når det gjelder alder og kjønn.
— Sammenlignet med den norske befolkningen, vurderte flyktningene fra Ukraina helsen sin alt i alt som dårligere, og spesielt tannhelsen. Cirka halvparten av flyktningene vurderte sin helse som god eller veldig god og litt under enn tredjedel vurderte sin tannhelse som god eller veldig god. Cirka tre fjerdedeler blant det norske utvalget svarte det samme, både når det gjelder helsen alt i alt og tannhelsen. En høyere andel av flyktningene rapporterte også om langvarige sykdommer eller helseproblemer, og flere symptomer på psykiske plager, sier Labberton.
Forbedringspotensial på informasjon til nyankomne
To av fem svarte at de hadde fått informasjon om helsetjenesten i Norge på en måte som de kunne forstå, mens halvparten svarte at de «i noen grad» forstod informasjonen. De fleste oppga at de visste hvordan de skulle kontakte lege eller annet helsepersonell hvis de trengte hjelp, enten helt eller i noen grad.
— Men blant de nyankomne ble det i mindre grad rapportert at de hadde fått forståelig informasjon om helsetjenester, at de visste hvordan de skulle kontakte helsevesenet, og at de hadde fått den helsehjelpen de følte de hadde hatt behov for i Norge. Dette indikerer et forbedringsområde, sier Labberton.
— Helsetilstand og helsetjenestebehov er ikke statisk og kan endre seg over tid, og funnene baserer seg kun på de som selv har valgt å svare på undersøkelsen. Funnene gir likevel et overordnet bilde av helsetilstanden og -behovet til flyktningene. Vi håper at rapporten kan bidra til planlegging av helsetjenester og informasjon til flyktninger fra Ukraina, spesielt i kommuner og områder som mottar et stort antall flyktninger. Vi ønsker å bygge videre på funnene gjennom andre studier, og også på sikt å få mer kunnskap om helsen til andre flyktninggrupper i Norge, avslutter Labberton.
