Helsetjenestebehov blant flyktninger fra Ukraina som kom til Norge i 2022
Rapport
|Publisert
Denne studien har målt selv-rapportert helse og helsetjenestebehov blant voksne flyktninger fra Ukraina som kom til Norge i 2022. Vi har også undersøkt informasjon flyktningene har mottatt om, og deres tilgang til, helsetjenester i Norge.
Hovedbudskap
Denne studien har målt selv-rapportert helse og helsetjenestebehov blant voksne flyktninger fra Ukraina som kom til Norge i 2022. Vi har også undersøkt informasjon flyktningene har mottatt om, og deres tilgang til, helsetjenester i Norge. Som følge av fullskala-invasjonen av Ukraina har mer enn 35 000 ukrainske flyktninger søkt om beskyttelse i Norge i 2022. Flesteparten av de ankomne er kvinner og barn, og det mangler systematisk informasjon om helsen og helsetjenestebehovet i denne gruppen, som kan skille seg betydelig fra andre flyktninger. Selv om nesten halvparten av studiedeltakerne vurderte sin helse som god eller veldig god, rapporterte de ukrainske flyktningene dårligere helse på en rekke områder sammenlignet med den norske befolkningen. De viktigste funnene viser:
- Flyktningene oppgav dårligere helse alt i alt, og mer langvarig sykdom eller helseproblemer.
- Flyktningene rapporterte dårligere psykisk helse, med flere psykiske plager den siste uken.
- Flyktningene rapporterte betydelig dårligere selvvurdert tannhelse.
- De fleste flyktningene hadde mottatt informasjon om helsetjenester i Norge på en måte de helt eller i noen grad forstod. De mer nyankomne flyktningene hadde i mindre grad mottatt forståelig informasjon om helsetjenester. I tillegg rapporterte de mer nyankomne i mindre grad å vite hvordan de kunne komme i kontakt med helsetjenesten, eller å ha mottatt helsetjenester de opplevde et behov for i Norge.
Funnene kan bidra til planlegging og sikring av tilstrekkelig helsetjenester for denne gruppen. Å sikre oppfølging av og kontinuitet i behandling for langvarige sykdommer og helseproblemer blant flyktninger, inkludert støtte for psykiske plager og psykisk helsehjelp, representerer viktige helsetjenestebehov. Videre kan tannhelsetjenester også være et særlig behov blant flyktningene. Funn fra denne undersøkelsen tyder på at særlig blant de nyankomne kan informasjonen om helsetjenester i Norge bli bedre.
Sammendrag
Innledning
Fullskala-invasjonen av Ukraina har ført til en kraftig økning i antall flyktninger som kommer til Norge. Likevel er det en mangel på systematisk informasjon om deres helse- og helsetjenestebehov, som muligens avviker betydelig fra andre flyktninggrupper. Det finnes fortsatt få studier om helsetjenestebehov blant flyktningene, og det er behov for mer systematisk kunnskap for å tilrettelegge for bedre planlegging og skalering av helsetjenester for flyktninger fra Ukraina i Norge.
Hensikten med denne studien var å måle selvrapportert helse- og helsetjenestebehov i et utvalg voksne flyktninger fra Ukraina, sammenlignet med den norske befolkningen. I tillegg ble informasjon om og tilgang til helsetjenester i Norge utforsket.
Metode
Rekruttering og studiedesign
Målgruppen for undersøkelsen var voksne flyktninger fra Ukraina som kom til Norge i løpet av 2022. Data ble samlet inn via et nettbasert, digitalt spørreskjema (UKR-R-undersøkelsen) i et tverrsnittstudie-design mellom 28. oktober 2022 – 31. januar 2023. Flere spørsmål fra eksisterende norske folkehelseundersøkelser ble inkludert, blant annet en kortversjon av Hopkins Symptom Checklist (HSCL-5) som måler psykiske plager. Data fra fem fylkeshelseundersøkelser mellom 2020-2022 (NOR-undersøkelser, n=256 920) ble brukt som sammenligningsgruppe. UKR-R-undersøkelsen inneholdt videre spørsmål om vanlige helsetjenestebehov og informasjon om og tilgang til helsetjenester i Norge.
Deltakere i UKR-R-undersøkelsen ble rekruttert via en rekke fysiske og digitale kontaktpunkter, inkludert asylmottak, kommuner, frivillige organisasjoner og via sosiale medier som Facebook-grupper for flyktninger i Norge. Respondentene i undersøkelsen fikk tilgang til spørreskjemaet ved å skanne en QR-kode eller via en lenke gjengitt på plakater og flygeblad eller via innlegg på sosiale medier.
Statistiske analyser og vekting
Utfallsmålene ble vektet for sammensetning av alder og kjønn for alle ukrainske flyktninger registrert med kollektiv beskyttelse i Norge. Data fra NOR-undersøkelsene ble også vektet mot samme målgruppe for å kunne vurdere om respondentene i UKR-R-undersøkelsen hadde andre helsebehov enn en tilsvarende norsk befolkning.
Resultat
Deltakerne i UKR-R-undersøkelsen
Respondentene i UKR-R-undersøkelsen (n = 731) var 83% kvinner, de fleste i alderen 30-39 år (36%) og 40-49 år (29%), 69% med høyere utdanning og 53% med ansvar for minst ett barn under 18 år i Norge. Nittifem prosent hadde, eller hadde til hensikt å søke om kollektiv beskyttelse i Norge og 79% av disse var allerede bosatt i en kommune. De fleste respondentene (93%) rapporterte at de hadde blitt undersøkt for tuberkulose, men blant de nylige ankomne var det mindre sannsynlig at de hadde blitt undersøkt.
Selvrapportert helse
Førtiåtte prosent av UKR-R-respondentene vurderte sin helse alt i alt som god eller veldig god, sammenlignet med 73% av respondentene i NOR-undersøkelsene (p<0,001). Trettien prosent i UKR-R-undersøkelsen vurderte tannhelsen sin som god eller svært god, sammenlignet med 74% av respondentene i NOR-undersøkelsene (p<0,001), til tross for at 84-86% i begge undersøkelsene rapporterte å ha vært hos tannlegen i løpet av de siste 2 årene (p=0,09). Eldre personer hadde en tendens til å vurdere sin generelle helse og tannhelse som dårligere sammenlignet med de yngre aldersgruppene.
UKR-R-respondentene hadde en gjennomsnittlig HSCL-5-skår på 2,24 (95% KI: 2,18, 2,29), sammenlignet med 1,60 (95% KI: 1,595, 1,601) i NOR-undersøkelsene, hvor gjennomsnittsskår over 2 kan indikere psykiske plager. Flere respondenter i UKR-R-undersøkelsen enn i NOR-undersøkelsene rapporterte å ha vært veldig mye eller ganske mye plaget den siste uken av nervøsitet eller indre uro, redsel eller engstelse, følelse av håpløshet med tanke på fremtiden, nedtrykthet eller tungsindighet, og bekymring eller uro.
Flere respondenter i UKR-R-undersøkelsen rapporterte å ha langvarige sykdommer eller helseproblemer sammenlignet med NOR-undersøkelsene (58% vs. 44%, p<0,001). I begge undersøkelsene rapporterte 73% av respondentene at deres langvarige sykdommer eller helseproblemer påvirket hverdagen i noen eller stor grad (p=0,11). Både andelen som rapporterte om langvarige sykdommer, og i hvilken grad hverdagen ble påvirket av dem, økte med alderen.
En tilsvarende andel i både UKR-R-undersøkelsen og NOR-undersøkelsene rapporterte at de hadde funksjonsnedsettelse eller plager som følge av skade (19% vs. 22%, p=0,06), men flere i UKR-R-undersøkelsen rapporterte at de påvirket hverdagen i noen eller stor grad (77% vs. 73%, p<0,001). Både andelen som meldte om funksjonsnedsettelser og plager som følge av skade, og i hvilken grad hverdagen ble påvirket av dem, økte med alderen.
Selvvurderte helsebehov, informasjon om og tilgang til helsetjenester i Norge
De fleste respondentene i UKR-R-undersøkelsen rapporterte at de hadde behov for helsetjenester 2-4 ganger per år for langvarige sykdommer, helseproblemer eller funksjonsnedsettelser. Sytti prosent hadde hatt behov for å oppsøke lege, psykolog eller annet helsepersonell i løpet av de siste 12 månedene, og 81% av disse hadde hatt en konsultasjon. Eldre respondenter rapporterte generelt et større behov for helsetjenester sammenlignet med yngre. Åttiseks prosent av respondentene rapporterte at de hadde hatt behov for helsehjelp i Norge. Av disse svarte 32% at de hadde fått den helsehjelpen de følte de trengte, 42% svarte «i noen grad», og 26% svarte at de ikke hadde fått helsehjelpen.
Trettini prosent av respondentene rapporterte at de hadde fått informasjon om helsetjenesten i Norge på en måte som de kunne forstå, mens 49% svarte «i noen grad». De fleste svarte at de visste hvordan de skulle kontakte lege eller annet helsepersonell hvis de trengte hjelp, enten helt (49%) eller i noen grad (43%). De nyankomne rapporterte i mindre grad at de hadde fått forståelig informasjon om helsetjenester, at de visste hvordan de skulle kontakte helsevesenet, og at de hadde fått den helsehjelpen de følte de hadde hatt behov for i Norge.
Diskusjon
Denne undersøkelsen har gitt mer systematisk informasjon om helse- og helsetjenestebehovene blant flyktninger fra Ukraina i Norge. Respondentene vurderte sin generelle helse og tannhelse som dårligere enn den norske befolkningen. Respondentene rapporterte i gjennomsnitt flere symptomer på psykiske plager, og høyere andeler rapporterte å ha langvarige sykdommer, helseproblemer eller funksjonsnedsettelser sammenlignet med NOR-undersøkelsene. Samtidig var vurderingen av generell helse blant UKR-R-respondentene høyere sammenlignet med gjennomsnittet i den ukrainske befolkningen, men lavere sammenlignet med andre flyktning- og innvandrergrupper i Norge. De observerte høyere nivåene av psykiske plager blant flyktningene er å forvente og i tråd med eksisterende kunnskap. Rapporter fra Ukraina tyder også på en viss grad av under-behandling for psykiske helseproblemer og barrierer for helsetjenester, inkludert stigma. Den relativt høye andelen kardiovaskulære risikofaktorer og kroniske luftveissykdommer er også i tråd med folkehelserapporter fra Ukraina.
I forhold til andre flyktninggrupper vil kortere geografisk avstand og færre praktiske og juridiske hindre, gjøre det lettere for ukrainere med en eller annen form for helseutfordring å søke beskyttelse i Norge. Å sikre oppfølging og kontinuitet i behandling for langvarige sykdommer eller helseproblemer blant flyktningene, samt støtte for psykiske plager og psykisk helsehjelp, representerer viktige helsetjenestebehov. Videre kan tannhelsetjenester også være et betydelig behov blant flyktningene. Det forventede store antallet flyktninger gjennom 2023, og høy andel barn og kvinner i reproduktiv alder, bør også tas hensyn til ved planlegging og skalering av helsetjenester for denne gruppen flyktninger.
Selv om de fleste respondentene som hadde et behov for helsehjelp, hadde hatt en konsultasjon, var dette ikke tilfelle for alle, og det var fortsatt indikasjoner på noen udekkede helsebehov. Dette kan ses i sammenheng med respondentenes kjennskap til helsesystemet i Norge. Funn fra denne undersøkelsen tyder på at særlig blant de nyankomne kan informasjonen om, og tilgangen til, helsetjenester i Norge bli bedre.
Undersøkelsen baserte seg på selvseleksjon, og et digitalt spørreskjema, som sannsynligvis har påvirket hvem som har svart. Som i andre undersøkelser blant flyktninger fra Ukraina, var respondentene overrepresentert med høyt utdannede kvinner. Vekting etter alder og kjønn kompenserer delvis for manglende respons, men vi har ikke kunnet justere for mulige forskjeller i utdanningsnivå. Resultatene er muligens ikke helt representative og kan undervurdere de generelle helse- og helsetjenestebehovene blant flyktninger fra Ukraina. Spørsmålene i undersøkelsen var i stor grad basert på eksisterende folkehelseundersøkelser i Norge, som har gjort det mulig å sammenligne med et utvalg fra den norske befolkningen, men på bekostning av et mer skreddersydd spørreskjema om flyktningers helsetjenestebehov.
Konklusjon
Undersøkelsen viste at flyktninger fra Ukraina som ankom i løpet av 2022, sammenlignet med den norske befolkningen, vurderte sin helse alt i alt og tannhelse som dårligere, der en høyere andel rapporterte å ha langvarige sykdommer eller helseproblemer, og flere symptomer på psykiske plager. Det var indikasjoner på udekkede eller bare delvis dekkede helsetjeneste- og informasjonsbehov, særlig blant nyankomne, som indikerer et forbedringsområde. Helsetilstand og helsetjenestebehov er ikke statisk og kan endre seg over tid, men funnene kan bidra til planlegging av helsetjenester og informasjon til flyktninger fra Ukraina, spesielt i kommuner og områder som mottar et stort antall flyktninger. Fremtidige undersøkelser bør være bedre tilpasset flyktning befolkningen og bør med fordel utvides til å omfatte andre flyktninggrupper i tillegg. Andre forskningsmetoder som registerbaserte studier og kvalitative intervjuer kan utfylle og bygge videre på de disse funnene.
