Mange kvinner lever med langvarig smerte
Forskningsfunn
|Publisert
Langvarig smerte er en vesentlig årsak til uførhet og langtidsfravær, og kvinner er overrepresentert. Kvinner er også de som i størst grad bruker sterke smertestillende legemidler.
For de store folkehelseproblemene er det noen som i større grad rammer menn, og noen som i større grad rammer kvinner. Langvarig smerte er et eksempel der kvinner er overrepresentert, viser Folkehelserapportens kapittel om langvarige smerter.
Selv om undersøkelser blant voksne nordmenn viser at omtrent hver tredje person oppgir å ha langvarig smerte, er det fortsatt store kunnskapshull om forekomsten og hvilke konsekvenser det har å leve med langvarig smerte. Dette gjelder blant annet barn, eldre og ulike utsatte grupper i samfunnet.
– Vi vet likevel at kvinner rammes hardere enn menn, og at kjønnsforskjellene starter omtrent på den tiden når jentene går inn i kjønnsmoden alder. At kvinnene rammes hardere ser man både på informasjonen vi har tatt inn i smertekapittelet i Folkehelserapporten, og i rapporten som Kvinnehelseutvalget presenterte nå nylig, sier Ólöf Anna Steingrímsdóttir, seniorforsker ved FHI.
Årsak til uførhet
Langvarig smerte er definert som vedvarende eller stadig tilbakevendende smerter med varighet på tre måneder eller mer. Smerten kan for eksempel være knyttet til mange vanlige sykdommer og tilstander.
– Det har dessverre lenge vært normalisert at kvinner har invalidiserende menstruasjonsrelaterte smerter eller langvarige smerter etter graviditet og fødsel, og det er lite kunnskap om forekomst og konsekvenser av smerter knyttet til disse viktige periodene i jentenes og kvinnenes liv, sier Steingrímsdóttir.
Det finnes forskning som tyder på at smerte avler smerte, det vil si at det å ha ubehandlet smerte over tid kan gjøre at man blir mer sensitiv for smerte.
– Det kan også øke faren for at smerten sprer seg til flere kroppsområder. Det er derfor viktig å ta smertefulle tilstander på alvor, sier Steingrímsdóttir.
Konsekvenser av langvarig smerte gjenspeiles også i uførestatistikken, der mer enn dobbelt så mange kvinner som menn hadde muskel- eller skjelettsykdom som hoveddiagnose for mottakelse av uførepensjon i 2012. Muskel- og skjelettsykdommer er fortsatt hoveddiagnose ved legemeldt sykefravær i Norge.
– Langvarig smerte er en viktig årsak til redusert livskvalitet, langtidssykefravær og uførhet. Derfor blir tilstanden et omfattende hinder for god folkehelse sier Steingrímsdóttir.
Selv om samlet sykdomsbyrde for langvarig smerte ikke har vært beregnet, viser tallene for enkeltlidelser at smertetilstander er den klart største årsaken til ikke-dødelig helsetap i Norge. Hodepine, nakkesmerter, ryggsmerter og artrose alene står for omtrent en femtedel av helsetapet.
Det er mange årsaker til at flere kvinner lever med langvarig smerte
– Kvinner har oftere smerter knyttet til underlivet og reproduksjonsorganer. Det kan forklare en del av forskjellene, sier Steingrímsdóttir, og nevner som eksempler menstruasjonsrelaterte smerter og følgetilstander etter skader.
Kvinner har også høyere risiko enn menn for å få flere sykdommer som kan føre til langvarig smerte, som migrene, fibromyalgi og en rekke smertefulle autoimmune sykdommer.
Flere kvinner bruker smertedempende opioider
Folkehelseinstituttet har over mange år studert bruken av sterke smertestillende legemidler (opioider) i befolkningen i Norge, som brukes i behandling av moderate til sterke smerter. Blant brukerne er kvinner overrepresentert.
Samtidig med at et økende antall pasienter med langvarige smerter blir behandlet med opioider, har det også vært et økende antall overdosedødsfall som skyldes forskrevne opioider.
De som dør i overdoser av reseptbelagte opioider, skiller seg fra de som dør av heroinoverdoser ved at de oftere er eldre kvinner med langvarige smerter og som henter ut opioider på resept.
– Vi har ikke en opioidepidemi på samme måte som i USA, men dette er urovekkende trender som det er viktig å følge med på framover, sier Svetlana Skurtveit, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.