Høy forekomst av psykiske lidelser hos unge voksne som bruker sterke smertestillende medisiner
Forskningsfunn
|Publisert
Blant personer med langvarige smerter som får smertestillende på blåresept, er forekomsten av psykiske lidelser betydelig høyere enn i den øvrige befolkningen. Særlig høy er forekomsten blant unge voksne som bruker smertestillende medisiner (opioider). Dette viser en stor registerkoplingsstudie.
Smertetilstander som varer tre måneder eller lenger faller inn under kategorien langvarig smerte. Å leve med slike smerter kan være svært utfordrende. Mange opplever at det går ut over deres livskvalitet og evne til å fungere i hverdagen. Tidligere studier har vist at personer med langvarige smerter oftere har en psykisk lidelse enn de som ikke har langvarige smerter, men det mangler tall fra store, representative studier. Det mangler også kunnskap om hva som kjennetegner de som både har langvarige smerter og psykiske lidelser.
– I denne studien har vi benyttet en kopling mellom flere av de største landsdekkende helseregistrene. Dermed var det mulig å lage en fullstendig oversikt over alle registrerte diagnoser på psykiske lidelser i helsetjenesten hos personer som får medikamentell behandling for langvarig smerte, sier Line C. Gjerde, som er seniorforsker ved FHI og førsteforfatter av studien.
Nasjonal statistikk viser at mellom 16 og 22 prosent av den voksne befolkningen i Norge hadde en psykisk lidelse i løpet av 2018.
I Gjerdes studie var tallene slik:
- Blant studiens personer som gikk på smertestillende på blåresept, hadde 36 prosent en psykisk lidelse i 2019.
- Blant personer mellom 18 og 44 år hadde 42 prosent en psykisk lidelse i 2019. Dette var uavhengig av om de gikk på sterke eller andre typer smertestillende medisiner (opioider versus ikke-opioider).
- I gruppen unge kvinner som brukte opioider på blåresept var forekomsten hele 50 prosent.
– For så godt som alle typer psykiske lidelser fant vi at forekomsten var høyere blant de som brukte opioider sammenlignet med de som brukte andre typer smertestillende. Det som overrasket oss var at forekomsten var så mye høyere hos den yngste aldersgruppen, altså de som var mellom 18 og 44 år, sier Gjerde.
Skiller mellom to typer smertestillende
I Norge har man krav på smertestillende medikamenter på blåresept dersom man har en langvarig smertetilstand, og legen har vurdert at man behøver medikamentell behandling for smerten i mer enn 3 måneder i året. Grovt kan man skille mellom to typer smertestillende: ikke-opioider (som for eksempel paracetamol og ibuprofen), og opioider (sterke smertestillende; som kodein og oksykodon). Førstnevnte er forhåndsgodkjent for bruk ved langvarige smerter, som betyr at legen kan skrive det ut på blåresept uten å søke for hver enkelt pasient som trenger dette. For opioider er det strengere, da må legen søke for hver enkelt pasient. Opioider kan være effektive mot sterke smerter på kort sikt, men har mindre effekt på lang sikt. Langvarig bruk av opioider er også forbundet med risiko for avhengighet og overdose.
Forskerne hadde en hypotese om at de som brukte opioider ville ha høyere forekomst av psykiske lidelser sammenlignet med de som ikke brukte opioider mot smertene. Denne hypotesen var basert på antakelsen om at man gjerne har sterkere smerter om man går på opioider. Forskerne så også på menn og kvinner for seg i tre ulike aldersgrupper: 18-44 år, 45-69 år og de over 70 år.
De vanligste psykiske lidelsene hos de med langvarige smerter var søvnforstyrrelser, depresjon og angstlidelser.
Viktig kunnskap for å gi riktig behandling
Gjerde understreker at studien ikke er designet til å si noe om årsakssammenhenger – altså at smerte fører til psykiske lidelser eller vice versa. Snarere gir den et oversiktsbilde av samtidig forekomst av langvarig smerte og bruk av helsetjenester i forbindelse med psykiske lidelser hos gruppen. Kunnskap om den mentale helsen til personer med langvarige smerter er viktig for å kunne gi god og riktig behandling.
– Vi mener at den oppsiktsvekkende høye forekomsten av psykiske lidelser i gruppen indikerer viktigheten av et helhetlig bilde når man behandler mennesker med langvarige smerter. Å også gi hjelp mot den psykiske smerten kan øke livskvaliteten og gjøre personen bedre rustet til å leve med den fysiske smerten, framholder Gjerde.
Metoder
Dette var en registerkoplingsstudie mellom Reseptregisteret, Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), Norsk pasientregister (NPR), Kreftregisteret og Dødsårsaksregisteret. Studien undersøkte forekomst av psykiske lidelser i 2019 hos personer med langvarige smerter som fikk medikamentell behandling for sin smerte. Forskerne identifiserte alle som fikk smertestillende medikamenter på blåresept ved hjelp av en spesifikk refusjonskode som settes for dette formålet. I 2019 gjaldt dette 6.1% av befolkningen over 18 år (255,829 individer).
Studien har noen begrensninger
Det finnes også personer med langvarige smerter som ikke bruker reseptbelagte legemidler mot smertene. Disse ble ikke fanget opp i denne studien. Heller ikke personer som er innlagt på sykehus eller på aldershjem kommer med i Reseptregisteret, og er derfor ikke med i denne studien. Underestimering av forekomsten av psykiske lidelser kan ikke utelukkes, ettersom kun diagnoser i 2019 er tatt med. Det vil også være personer som strever med psykiske lidelser, men som ikke søker hjelp for det. Studien har kun inkludert data på de som har søkt hjelp i helsetjenesten. Studien var heller ikke laget for å se på årsaksmekanismer, eller om smerte fører til psykiske lidelser eller vice versa.
Tverrfaglig samarbeid
Studien var en del av et stort samarbeidsprosjekt kalt POINT-prosjektet, som ledes av seniorforsker ved FHI, Svetlana Skurtveit. FHI er samarbeidspartner i prosjektet, som utgår fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo. Målet er å fremskaffe mer kunnskap for å optimalisere behandlingen av pasienter med langvarig smerte. Andre samarbeidspartnere er St. Olavs hospital, Regionalt Kompetansesenter for rusmiddelforskning (KORFOR), Helse Stavanger HF, Stavanger kommune, Foreningen for kroniske smertepasienter (FKS) og Samarbeidsforumet av Funksjonshemmedes Organisasjoner (SAFO). Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
