Nytt om omikrons spredningsevne i norske husstander
Forskningsfunn
|Publisert
Omikronvarianten har moderat høyere smittespredningsevne enn deltavarianten, viser ny studie fra Folkehelseinstituttet. Studien har sett på smitte i norske husstander og er basert på registerdata.
Omikronvarianten spredte seg raskt over hele verden, inkludert i land som Norge med høy vaksinasjonsdekning. En ny studie ved FHI har sammenlignet smittespredningen for variantene delta og omikron i norske husstander i desember 2021.
– Omikron har en mer moderat smittespredning enn det tidligere studier tydet på, sier Silje Bakken Jørgensen, overlege ved Folkehelseinstituttet (FHI).
Resultatene er publisert i tidsskriftet JAMA. Les artikkelen i sin helhet her:
Omikron i norske husstander: 1 av 4 smittes
Sekundær angrepsrate (SAR) er et indirekte mål for virusets spredningsevne og sier noe om sannsynligheten for å bli smittet i en gitt gruppe, som for eksempel i en husstand. I studien ble SAR definert slik: andelen i en husholdning som ble smittet innen 7 dager etter prøvedatoen for det medlemmet i husstanden som først testet positivt for SARS-CoV-2 (indekstilfellet).
Hovedfunnet fra FHI-studien var at andelen som ble smittet i husholdningen var moderat høyere med omikronvarianten enn deltavarianten. Forskerne fant at andelen smittede i husstanden var 25,1 prosent for omikronvarianten og 19,4 prosent for deltavarianten.
Dette tilsier at et omikron-smittet hustandsmedlem brakte smitten videre til 1 av 4 andre i husholdningen.
Denne spredningen innad i hushold er grovt sett i samme størrelsesorden som det forskere fra FHI fant for andre varianter tidligere i pandemien, før vaksinene kom.
Tidligere studier, for eksempel en lignende i Danmark og erfaringer med smittesporing i Norge, har vist en større forskjell i smittespredningsevnen mellom omikron og delta.
Forskerne benyttet registerdata
FHI-studien har brukt landsomfattende individdata og inkludert alle husstander i Norge med PCR-påvist smitte i desember 2021. Husholdningene ble delt i to grupper basert på om indekspersonen hadde varianten delta eller omikron (eller hvor varianten var ukjent). Dette omfattet 31 220 husholdninger med 80 957 medlemmer i tillegg til indekspersonene.
Den landsomfattende studien benytter registerdata fra Beredskapsregisteret for covid-19 (Beredt C19). Funnene bygger på data fra 1. desember 2021 til 8. januar 2022 – en periode da andelen av smittetilfeller med omikronvarianten i Norge økte fra under 5 prosent til mer enn 85 prosent av alle variant-bestemte tilfeller.
Studien viser også et betydelig hopp i andelen som ble smittet i uke 52. Andelen økte fra et relativt stabilt nivå mellom 18,5–19,6 prosent i uke 51 til 24,1 prosent i uke 52.
– Det overrasker ikke at vi ser en økning i andelen som ble smittet i uke 52. Dette skyldes trolig mer sosial kontakt mellom husstandsmedlemmer under julefeiringen, forklarer Jørgensen.
Har betydning for nedtrapping av tiltak
Sykdomsbyrden av epidemien bestemmes av hvor mange som smittes og hvor syke de blir. Tidlige studier tydet på at omikron hadde stor smittespredningsevne. Dette bidro i vurderingen da smitteverntiltakene ble strammet inn før jul 2021 for å redusere risikoen for smitte og stor belastning på helsevesenet.
Foreløpige analyser som ledet til denne nye studien fra FHI, utgjorde en del av kunnskapsgrunnlaget om omikronvariantens spredningsevne i risikovurderingen fra FHI i januar 2022 – se FHIs risikovurdering publisert 26. januar 2022.
Om studien
- Forskere vurderte den sekundære angrepsraten til omikron- og deltavarianten i husstander i Norge.
- Sekundær angrepsrate ble definert som antall ikke-indeks-husstandsmedlemmer med positiv PCR-test innen 7 dager etter prøvedatoen for indekstilfellet, dividert med det totale antallet ikke-indeks-husstandsmedlemmer.
- Smittede husstandsmedlemmer ble identifisert ved et positivt PCR-testresultat for SARS-CoV-2.
- Studien ekskluderte enkeltpersonhusholdninger og husholdninger med flere samtidige indekstilfeller, og husholdninger hvor det hadde vært smitte de siste 3 månedene før desember 2021.
- Resultater fra hjemmetester var ikke inkludert i studien. I studieperioden var det imidlertid forskriftsfestet at alle hjemmetester med positivt resultat skulle bekreftes med PCR-test, og PCR-testresultat var krav for å få immunitetsattest/registrert testresultat i koronasertifikatet. Dermed er det høy sannsynlighet for at de fleste positive testresultatene ble registrert i denne tidsperioden. Noen tilfeller kan ha forblitt uoppdaget på grunn av milde symptomer.
- Husstandsmedlemmer kan også ha blitt smittet av en tredjepartskilde, men en slik potensiell skjevhet bør være lik på tvers av varianter.