I kapittelet om luftforurensning i Folkehelserapporten kommer det fram at nivåene av flere typer luftforurensning har sunket jevnt de siste 10-20 årene i hele landet. Luftforurensning bidrar likevel til en betydelig sykdomsbyrde i Norge.

Det er først og fremst sårbare grupper som personer med astma eller andre luftveissykdommer, sykdommer i hjerte- og karsystemet samt diabetes som får forverret sykdom og dør for tidlig av luftforurensning. Men man kan også utvikle sykdom på grunn av langvarig eksponering for luftforurensning.

Lave nivåer kan være skadelig

Selv om nivåene av luftforurensning er lavere i Norge enn i andre europeiske land, viser en ny studie en sammenheng mellom luftforurensning og dødelighet også for disse lave nivåene.
ELAPSE-studien, som FHI deltar i, undersøker sammenhengene mellom helseeffekter og luftforurensning hos mer enn 25 millioner deltakere fra ulike land i Europa. I studien inngikk en norsk kohort som består av alle nordmenn over 30 år i 2001. Det tilsvarer om lag 2,6 millioner personer.

I studien er to typer luftforurensning undersøkt: finkornet svevestøv (PM2,5) og nitrogendioksid (NO2). Det ble funnet en sammenheng mellom eksponering for denne luftforurensningen og død som følge av hjerte- og karsykdom og lungesykdom, og for naturlig død, altså alle dødsårsaker bortsett fra ulykker og selvmord

– Vi fant en sammenheng mellom langvarig eksponering for svevestøv og dødelighet også for de laveste konsentrasjonene i Norge. Dette er i samsvar med resultater fra andre land med lave nivåer av luftforurensning, slik som Canada, sier Bente Oftedal, seniorforsker ved FHI og prosjektleder for den norske delen av ELAPSE.

Sammenhengene var sterkest for død av lungesykdom og lungekreft. Her fant forskerne at en økning i konsentrasjonen av finkornet svevestøv på 5 μg/m3 økte risikoen for død av lungesykdom og lungekreft med henholdsvis 17 og 18 prosent. Det så ikke ut til å være noen nedre grense for denne effekten.

– Svakheten med studien vår er at det ikke var mulig å kontrollere tilstrekkelig for opplysninger om røyking. Sammenhengene anses derfor å være noe svakere enn det funnene tilsier, sier Oftedal.

WHO vurderer at det er en årsakssammenheng mellom eksponering for finkornet svevestøv og død (WHO, 2021).

Har sunket over tid

De viktigste kildene til svevestøv i Norge er veitrafikk, vedfyring og utslipp fra industrien, i tillegg til langtransportert svevestøv fra kontinentet.

Nivåene av finkornet svevestøv (PM2.5) i norske byer har sunket de siste 10-20 årene. Figuren under er fra Folkehelserapporten, og viser at ved starten av den siste tiårsperioden, lå de fleste byene over det såkalte luftkvalitetskriteriet, som angir et nivå av luftforurensning som de aller fleste kan utsettes for uten at det oppstår helseskade. Men de siste årene har de fleste byene ligget under, viser data fra Fagbrukertjenesten for luftkvalitet (Miljødirektoratet, 2021).

Reduksjonen i nivåene av svevestøv og nitrogendioksid er hovedsakelig en konsekvens av innføring av effektive tiltak, både nasjonalt og internasjonalt. Eksempler på dette er internasjonale avtaler for regulering av utslipp fra industri og biler, samt nasjonale tiltak i form av piggdekkavgift, bompenger, og miljøfartsgrense for å redusere svevestøv fra biltrafikk, i tillegg til utskiftning av gamle vedovner.

• Les om ulike typer av luftforurensning og helseeffekter i Folkehelserapporten  (fhi.no)
• Sjekk nivået av ulike typer luftforurensning på Luftkvalitet i Norge (offentlig informasjon om lokal luftkvalitet)
• Fagbrukertjeneste for luftkvalitet. Oversikt over lokal luftkvalitet i Norge for kommuner og andre fagbrukere (Miljødirektoratet)
• WHO global air quality guideline 2021 (Verdens helseorganisasjon (WHO)