Vaksinasjonsdekning mot covid-19 varierer etter landbakgrunn
Forskningsfunn
|Publisert
Det er store forskjeller i vaksinasjonsdekning mot covid-19 mellom innvandrerbefolkningene, viser en ny forskningsartikkel. Selv om justering for sosioøkonomiske faktorer reduserer betydningen av landbakgrunn, er forskjellene i vaksinasjonsdekning mellom ulike landbakgrunner fortsatt betydelige.
I en artikkel som er publisert i Tidsskrift for den norske legeforening har forskere fra FHI undersøkt betydningen av landbakgrunn for vaksinasjonsdekning mot covid-19. Den baserer seg på registerdata fra Beredt-C19 og inkluderer data frem til og med 20. oktober 2021.
Studien viser at det er noe forskjell mellom norskfødte og utenlandsfødte generelt, men at de største forskjellene er mellom personer med ulik landbakgrunn. Personer med bakgrunn fra Latvia, Bulgaria, Polen, Romania og Litauen hadde vaksinasjonsdekning på rundt 45 %, mens personer med bakgrunn fra Vietnam, Thailand og Sri Lanka hadde en dekning på rundt 92 %.
- Hvilket land man har bakgrunn fra er derfor mer avgjørende enn om man er født i utlandet eller ikke, sier rådgiver ved folkehelseinstituttet Kristian Bandlien Kraft
Landbakgrunn også viktig etter justering
Når forskerne justerer for demografiske faktorer, som alder, kjønn og bosted, og sosioøkonomiske faktorer, som inntekt og utdanning, er forskjellene fortsatt betydelige.
- Justeringen for spesielt inntekt og utdanning reduserer betydningen av landbakgrunn noe, men mønstrene er fortsatt tydelige. Inntekt og utdanning kan ikke forklare alle forskjellene vi observerer mellom personer med ulike landbakgrunner, sier Kraft.
Usikker på årsakene til variasjonen
Registerdataene kan ikke gi forskerne svar på hvorfor enkelte ikke velger å vaksinere seg.
- Vi vet at det er en rekke forhold som spiller inn på om man velger å takke ja til en vaksine, sier Thor Indseth, medforfatter av artikkelen og avdelingsdirektør ved FHI.
- Derfor er det et pågående arbeid framover å undersøke hva som kan ligge bak disse forskjellene. Det kan for eksempel tenkes at vaksinasjonsgrad henger sammen med vaksinasjonsgrad i hjemlandet eller hvor lenge man har bodd i Norge, fortsetter Indseth.
Forskerne påpeker også at de ikke kan utelukke svakheter i registrene, og at det blant annet forekommer registreringsfeil. De vet heller ikke hvor mange som har tatt vaksinen i utlandet uten å registrere dette i Norge, men de anslår at det ikke er store nok mørketall til å endre hovedtrenden.
