Tungmetaller og mineraler i svangerskapet og sammenheng med ADHD og autisme hos barn
Forskningsfunn
|Publisert
Nivåer av tungmetallene kadmium, bly, og arsen og av mineralet mangan målt i mors blod i svangerskapet var forbundet med økt risiko for ADHD og/eller autisme hos barnet. Det viser resultatene i en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Det er ikke dokumentert at metaller og mineraler er direkte årsak til ADHD eller autisme, eller om den observerte sammenhengen kan ha andre forklaringer, men funnene viser betydningen av mer kunnskap om hvordan miljøgifter kan påvirke fosterutvikling.
Miljøgifter kan påvirke barnets utvikling så tidlig som i fosterlivet. Flere tungmetaller som bly, kvikksølv, arsen og kadmium er kjent eller mistenkte for å forstyrre hjernens utvikling, og kan nå fosteret via morkaken. Det gjør også essensielle elementer/mineraler som blant annet mangan, selen og kobber, som i tilstrekkelige doser er viktig for en normal hjerneutvikling hos fosteret, mens forhøyede nivåer kan være skadelige. Spørsmålet som ble stilt i denne studien er om noen av disse stoffene kan utgjøre en risikofaktor for ADHD og autisme hos barn. Få studier har undersøkt metaller og mineraler i fosterlivet og sammenheng med ADHD eller autisme hos barn.
Tungmetaller og mineraler ble målt i mors blod under graviditet hos 2136 mødre fra Den norske mor, far og barn-studien (MoBa), der 705 av barna hadde ADHD-diagnose, 397 hadde autisme-diagnose og 1034 ikke hadde diagnose. Studien viste at nivåer av enkelte tungmetaller og mineraler hang sammen med økt risiko for ADHD, autisme eller begge diagnoser. I noen tilfeller var både høye og lave nivåer i mors blod assosiert med økt risiko sammenliknet med normale nivåer.
Det var økt risiko for autismediagnose forbundet med både de høyeste og de laveste nivåene av bly i mors blod, samt med forhøyede nivåer av arsen. For ADHD var det økt risiko for diagnose ved både lave og høye nivåer av arsen. De høyeste nivåene av kadmium var forbundet med økt risiko for både ADHD og autisme, sammenlignet med de laveste nivåene.
Barn av mødre som hadde både lave og høye nivåer av mangan hadde økt risiko for ADHD. Blant barn av mødre med høyest nivå av mangan (sammenlignet med lavest) fant man økt risiko for autisme.
Vi vet for lite om hvordan metaller og elementer påvirker hjernen
Hver dag utsettes befolkningen, også gravide kvinner og deres ufødte barn, for tusenvis av kjemikalier. Likevel vet vi overraskende lite om hvordan dette kan påvirke hjerneutviklingen hos fosteret.
- Vi trenger mer forskning for å få kunnskap om årsakssammenhenger mellom miljøgifter og hjerneutvikling, sier Thea Skogheim og Gro Villanger, to av forskerne bak studien.
Det er viktig å understreke at sammenhengene som ble funnet, er på gruppenivå og at faktorer som ikke var inkludert i studien kan ha påvirket resultatene. Man kan dermed ikke si at disse metallene og mineralene er direkte årsak til ADHD og autisme. Mange faktorer bidrar i utvikling av disse diagnosene hvor arvelighet er særlig viktig. Likevel er det mye som tyder på at det er et komplekst samspill mellom gener og ulike miljøfaktorer – som blant annet miljøgifter.
Tidligere studier
Tidligere studier på feltet har hovedsakelig fokusert på de mest kjente og giftige tungmetallene som bly og kvikksølv. De har også basert seg mer på foreldrerapporterte ADHD-symptomer hos barna enn på registerbaserte diagnoser. Funnene i denne studien understøtter resultatene fra lignende studier fra andre land. Denne studien er for øvrig blant de første som har sett på 11 ulike metaller og mineraler sammen med ADHD- og autisme-diagnoser. Eksponeringene ble undersøkt både individuelt og som blandinger.
Kilder til metaller og mineraler
Giftige tungmetaller som kvikksølv, bly, arsen og kadmium forekommer naturlig i miljøet, men menneskelig aktivitet som gir utslipp fra industri, gruveaktivitet og annet bidrar til økte nivåer. Ifølge Miljødirektoratet er bruk av blyammunisjon (blykuler og blyhagl) den største kilden (67 prosent) til utslipp av bly i miljøet i Norge. Både naturlig forekomst og utslipp til jordsmonn og vann fører til at mat er den største kilden til metaller og mineraler. Enkelte av stoffene (kvikksølv, bly, kadmium) hoper seg opp i næringskjeden og kan overføres fra mor til barn under svangerskapet.
Bly og kadmium finnes i de matvarene vi spiser mest av, som kornprodukter og grønnsaker i tillegg til drikkevarer. For kadmium er de høyeste nivåene i innmat fra dyr (nyre og lever) og brunt krabbekjøtt. Dessuten er sigaretter en viktig kilde.
Familier der viltkjøtt er en del av hverdagskosten får i seg ekstra bly, i tillegg til det som kommer gjennom annen mat. Ifølge Mattilsynets advarsler bør unge kvinner, gravide, ammende og barn under sju år ikke spise viltkjøtt som er skutt med blyammunisjon.
I forurensede områder i Norge (havner, fjorder og innsjøer) gjelder det ifølge Mattilsynet spesielle advarsler når det gjelder inntak av sjømat. Befolkningen utsettes for arsen hovedsakelig gjennom mat og drikke, og i Norge er særlig fisk og sjømat en stor kilde. I fisk og sjømat er mesteparten av arsen i forbindelser (organiske former) som er mindre giftige enn uorganisk arsen. For uorganiske arsenformer er det både i dyrestudier og studier på mennesker observert skadelige effekter på nervesystem.
Selv om mangan er et essensielt mineral som er viktig for mange biologiske prosesser i kroppen, kan det også være helseskadelig i forhøyde nivåer over lengre tid, særlig for hjernen og nervesystemet. Den største kilden til mangan i befolkningen er mat (kornbaserte produkter, grønne grønnsaker og nøtter) og kosttilskudd, og i tillegg kan kosmetikk, drikkevann, luftforurensning og eksponering på arbeidsplassen bidra. I den norske befolkningen er noen yrkesgrupper som arbeider med metaller spesielt utsatt for høy eksponering for mangan. I områder i verden med høyt mangannivå i jordsmonn og grunnvann (som drikkevannskilde) eller hvor gruvevirksomhet medfører høye luftkonsentrasjoner, har studier vist sammenheng med atferdsproblemer, svekkede kognitive funksjoner, læringsevne og skoleprestasjoner hos barn.
Behov for kunnskap om miljøgifter i befolkningen
Studien inkluderer barn som er født mellom 2002 og 2009. Vi har imidlertid lite kunnskap om hvilke nivåer dagens befolkning er eksponert for. Til tross for at det er innført forbud eller begrensninger for bruk av enkelte tungmetaller som bly og kvikksølv, transporteres mange av metallene gjennom luft- og havstrømmer fra andre deler av kloden. Vi vet altså ikke hvor mye metaller og andre miljøgifter det er i den norske befolkningen per i dag, heller ikke i sårbare grupper som gravide og barn. Det er derfor viktig at vi får mer kunnskap om dette, påpeker Skogheim og Villanger.
ADHD og autisme
I Norge regner helsemyndighetene med at 3–5 prosent av barn og unge under 18 år har ADHD. Det innebærer at det i gjennomsnitt er ett barn med ADHD i hver skoleklasse. I Norge har rundt 1 prosent av alle barn fått en autismediagnose ved åtte års alder. Å finne miljøfaktorer som bidrar til ADHD og autisme gir muligheter til å sette i gang forebyggende tiltak.
Om studien
Studien er publisert i tidsskriftet Environment International. Forskerne brukte data fra spørreskjema og registre, samt blodprøver fra deltakere i MoBa med kobling til Norsk pasientregister. De målte 11 metaller og mineraler i blodprøver fra mor tatt midtveis i svangerskapet. Studien ble ledet av forskere ved Folkehelseinstituttet i samarbeid med forskere fra Universitetet i Oslo, University of North Carolina og Columbia University i New York. Studien er en del av et større prosjekt, NeuroTox, som er finansiert av Forskningsrådet og ledes av Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet.
- Folkehelseinstituttets forskning på miljøgifter og utvikling av hjernen
- Folkehelseundersøkelsen MoBa
- Informasjon om miljøgifter og kjemikalier
- Faktaark om bly i mat og miljø
- Faktaark om kadmium i mat og miljø
- Mattilsynets råd til gravide
- Informasjon om kjemiske og fysiske stoffer i drikkevann
- Informasjon om metaller i uteluft
