Rutinepreget arbeid kan slå negativt ut
Rutinepreget arbeid kan slå negativt ut
Forskningsfunn
|Publisert
Arbeidstakere i yrker med rutinepreget arbeid hadde større risiko for å miste jobben, bli uføretrygdet eller dø tidlig, viser nye resultater fra Folkehelseinstituttet og Frischsenteret.
– Antallet jobber i rutinepregede yrker har falt over tid som er resultat av outsourcing og automatisering, og det har vært en bekymring om at dette gir en økt usikkerhet og belastning som påvirker folks helse. Funnene våre er i tråd med en slik hypotese, uttaler Bernt Bratsberg, forsker ved FHI og Frischsenteret for samfunnsøkonomisk analyse.
Resultatene av studien er publisert i BMJ tidsskritet Occupational & Environmental Medicine.
Les artikkelen her: https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34561277/ (open access)
Noen yrker er ekstra utsatt
Forskere ved FHI og Frischsenteret har studert sammenhengen mellom rutinepreget arbeid og risikoen for å senere ha mistet jobben, blitt uføretrygdet eller dø tidlig. Studien tok utgangspunkt i personer som var registrert som arbeidstakere i Norge i november 2003 og undersøkte deres arbeids- og uførestatus i 2018 og dødelighetsstatus i 2019.
Jobber preget av stor rutineintensitet og utpreget automatisering er yrker med repetitivt manuelt arbeid som har en høyere risiko for å kunne erstattes av maskiner. Eksempler på slike yrker er for eksempel prosess- og maskinoperatører.
Studien viser at personer i yrker med mange rutiner, såkalt høy rutineintensitet, i større grad enn andre var arbeidsløse, mottok uføretrygd eller var døde 16 år senere. Det er flere grunner til at arbeid i denne type yrker kan påvirke helsen negativt, mener forskerne bak studien.
– Rutinepregede jobber har lettere for å bli borte på grunn av teknologiske endringer eller «outsourcing». Hvis man har arbeidserfaring kun fra rutinepregede jobber, vil det også være vanskeligere å få en annen jobb – siden det blir stadig færre slike jobber, sier Bernt Bratsberg.
Tidligere studier har vist at jobbtap kan slå ut i helseproblemer, påpeker forskerne.
– Arbeidsledige og ansatte i usikre jobber har oftere større helseutfordringer og helseskadelige vaner som røyking, alkoholinntak og fysisk inaktivitet, sier Ole Røgeberg ved Frisch senteret.
– Bør ta hensyn til denne gruppen
I lys av utbredt automatisering, både nå og i fremtiden, kan det i årene som kommer bli flere som opplever slike negative effekter på grunn av jobben. Forskerne peker på behovet for å finne effektive tiltak som kan hjelpe denne gruppen, slik som omskolering, rådgivning, økonomisk støtte og forebyggende helsetjenester.
– Hensikten med studien var å undersøke om helseutviklingen på sikt henger sammen med hva slags yrke man står i. Jeg synes resultatene understreker at vi bør ta mer hensyn til hvilken type jobb folk har, og at arbeidstakere med rutinepregede jobber bør gis ekstra oppmerksomhet. Preventive tiltak for å unngå arbeidsledighet bør i en del tilfeller vurderes, slik som videre utdanning, sier Vegard Skirbekk ved Folkehelseinstituttet.
Sammenliknet søsken
Det er selvsagt mer enn yrke som skiller ulike arbeidstagere. De som arbeider i yrker med høy automatiseringsrisiko kan ha hatt ulik helseutvikling og livsførsel av andre grunner som bidrar til å forklare forskjellene.
– I tillegg til å justere for utdanningsnivå, sivilstand, demografiske forhold og andre kjente faktorer valgte vi derfor også å sammenligne søsken. Ved å sammenligne søstre og brødre som jobber i ulike yrker sikrer man at de man sammenligner har lik familiebakgrunn og nokså like oppvekstsvilkår, avslutter Ole Røgeberg.
Om studien
Studien inkluderer alle personer med registrert ansettelse i november 2003. Alle ansatte i 2003 ble kategorisert etter rutinemessig intensitet i yrket. Fra denne populasjonen fokuserer studien på dem som ikke hadde nådd ordinær pensjonsalder i 2018, og som var 52 år eller yngre i 2003. Utvalget inkluderer 416 003 menn og 376 413 kvinner. Nøkkelfunnene er kontrollert for andre faktorer, som utdanning, sivilstand og barnløshet i uttrekksåret.
Sysselsetting er definert som registrert i arbeid med årsinntekt over 1 G (grunnbeløpet i Folketrygden og minimumsinntekt for pensjonsrettigheter). Forskerne brukte data fra NAV og Folkeregisteret som indikerer om deltakere hadde uførepensjon eller var død.
