Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Ny studie viser hva som kan være grunnen til at vi har bedre hørsel»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Ny studie viser hva som kan være grunnen til at vi har bedre hørsel

Forskningsfunn

Ny studie viser hva som kan være grunnen til at vi har bedre hørsel

For første gang vet vi mer om hvorfor vi har bedre hørsel nå enn tidligere. Grunnen er trolig mindre støy på arbeidsplassen, færre ørebetennelser og færre røykere, viser en ny studie fra FHI.

For første gang vet vi mer om hvorfor vi har bedre hørsel nå enn tidligere. Grunnen er trolig mindre støy på arbeidsplassen, færre ørebetennelser og færre røykere, viser en ny studie fra FHI.


– Vi vet allerede at hørselen til nyere generasjoner er blitt bedre. Nå vet vi også for første gang noe mere om årsakene til dette, sier forsker Bo Engdahl ved Folkehelseinstituttet.

FHI publiserte i fjor sommer et forskningsfunn som viste at eldre har bedre hørsel nå enn for 20 år siden. Funnene var basert på tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag.

Støy på arbeidsplassen

I en ny studie som er publisert i BMC Public Health kommer det for første gang frem at bedringen kan tilskrives at det er færre som er utsatt for støy på arbeidsplassen, færre som har hatt gjentatte ørebetennelser og færre som røyker.

– Reduksjon i eksponering for støy på arbeidsplassen er spesielt en viktig årsak til bedringen blant menn. Det var først i 1970- årene at støy på arbeidsplassen ble anerkjent som et betydelig problem, selv om man ble oppmerksom på dette allerede på 50-60-tallet. Fra 1970 ble det gjort omfattende støyreduserende tiltak, og det er antagelig det vi ser resultatet av nå, sier Bo Engdahl.

Ørebetennelse og røyking

Færre ørebetennelser var den viktigste faktoren blant kvinner. Dette kan skyldes bedring i levestandard, bedre hygiene, innføring av antibiotika og bedring av helsevesen og behandling.

Også den store nedgangen i antall røykere de siste 20 årene har en liten betydning.

– Det er en svak sammenheng mellom røyking og hørsel som kanskje tilskrives økt risiko for åreforkalking som påvirker sirkulasjonen i sneglehuset, sier Bo Engdahl.

Også andre faktorer som spiller inn

Forskerne fant også at en generell økning i utdanningsnivå bidro til den positive utviklingen.

– Vi tror derfor at også andre faktorer som generell bedring i helse og livsstil kan være av betydning. Ikke all forbedring kunne forklares, og det var mange forhold som vi ikke fikk målt. Faktorer tidlig i livet, som reduksjon av infeksjoner etter innføring av antibiotika og vaksinasjonsprogram, kan for eksempel også ha spilt en rolle, sier Engdahl.

I studien har FHI brukt tall fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) hvor befolkningens hørsel ble kartlagt med audiometri med 20 års mellomrom. Risikofaktorer ble innhentet fra spørreskjemaer og registre. Kilder til forbedringen i hørsel mellom generasjoner ble analysert med medieringsanalyser.

Styrker og svakheter ved studien

Styrken med studien er det store datamaterialet med 65 000 deltakere og at hørselen ble målt med audiometri.  Men med målinger begrenset til to tidspunkter kan vi ikke si noe om når hørselen begynte å bli bedre eller hvordan utviklingen kommer til å bli i fremtiden.

– Dere har valgt å måle risikofaktorene støy på arbeidsplassen, ørebetennelse og røyking. Men kan det tenkes at andre risikofaktorer, som bruk av hodetelefoner og høy musikk for eksempel, også kan være en viktig risikofaktor?

– Vi valgte å studere faktorer som vi fra tidligere vet har en sammenheng med hørsel og som samtidig har hatt en positiv utvikling. Vi har mål på andre mulige faktorer som for eksempel bruk hodetelefoner. Men sammenhengen med hørsel er uklar samtidig som bruken har økt og derfor neppe kan forklare bedringen, sier forsker Bo Engdahl ved FHI.