Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Klimaendringer og helse: Oppsummering av interessentintervjuer i Norge»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Klimaendringer og helse: Oppsummering av interessentintervjuer i Norge

Forskningsfunn

Klimaendringer og helse: Oppsummering av interessentintervjuer i Norge

FHI deltar i EU-prosjektet ENBEL og har i den forbindelse intervjuet fem beslutningstakere på lokalt og nasjonalt nivå om hvordan de jobber med tilpasning for å redusere helseeffektene av klimaendringer. Funn fra intervjuene skal brukes i utforming av politiske tiltak for helse og klimatilpasning.

Illustrasjonsbilde: Colourbox.com
Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

FHI deltar i EU-prosjektet ENBEL og har i den forbindelse intervjuet fem beslutningstakere på lokalt og nasjonalt nivå om hvordan de jobber med tilpasning for å redusere helseeffektene av klimaendringer. Funn fra intervjuene skal brukes i utforming av politiske tiltak for helse og klimatilpasning.


ENBEL-prosjektet har som mål å støtte politikkutforming på klima og helse i Europa, og bringe sammen ledere innen klimaendringer og helseforskning gjennom et nettverk av internasjonale forskningsprosjekter finansiert under Belmont Forums Collaborative Research Action. Gjennom ENBEL ønsker EU å utvikle synteser og produsere målrettet kunnskap med interessenter.

En viktig oppgave i ENBEL-prosjektet er å identifisere synspunktene til interessenter og beslutningstakere for å forstå hvordan man best kan integrere klima- og helsepolitikk på lokalt og nasjonalt nivå. FHI er én av 17 partnere fra Europa og Afrika. I høst ble det gjennomført intervjuer med kommuner i 20 europeiske byer og offentlig sektor-organisasjoner, på både nasjonalt og europeisk nivå. Funnene fra denne forskningen skal formidles til EU-kommisjonen som skal bruke det til å utforme bedre politiske tiltak for helse og klimatilpasning.

Oppsummering av intervjuene i Norge

Funnene fra intervjuene i Norge viser at det ikke er en klar sammenheng mellom klimatilpasning og helsetilpasningsstrategier i de undersøkte norske kommunene (Bergen, Oslo og Trondheim). Sikkerhet og beredskap er de mest relevante elementene i klima- og helsetilpasning i Norge. Det er gode ressurser både på klima- og helsesiden, selv om det ikke er nok å mobilisere for kombinerte klima- og helsetilpasningsanbefalinger fastsatt av statlige myndigheter.

Nettverksarbeid er aktivt for det meste på regionalt og nasjonalt nivå. For det nasjonale kontaktpunktet er nettverk om klima- og helsetilpasning resultater av globale helse- og EU-prosjekter. Implementering av Green Deal og covid-19-gjenopprettingsplanen er ikke i sentrum av oppmerksomheten på grunn av den fortsatt pågående pandemien.

En grundigere gjennomgang av de norske intervjuene er beskrevet under.

Satsing på klima- og helsetilpasning

Norske kommuner har en sterk interesse for klima og helse. I Bergen og Trondheim jobber de imidlertid med klimatilpasning og helsetilpasning hver for seg i ulike organisatoriske enheter. Satsing på helseeffekten av klimatilpasning er begrenset sammenlignet med innsatsen brukt på å bygge, beskytte og reparere infrastrukturen som leverer drikkevann. Hovedårsaken er snarere forebygging av økonomiske tap forårsaket av ekstremvær enn helsetilpasning. I Oslo er klimatilpasning integrert i arbeidet med folkehelse og samfunnsmedisin, som for eksempel i folkehelsestrategien. Helseetaten har en klimatilpasningskoordinator som deltar i kommunens klimatilpasningsnettverk. Dette nettverket er en arena for å dele informasjon og styrke samarbeid om klimatilpasning. Alle medlemmer av nettverket har ansvar for å innhente informasjon fra egen etat til nettverket, og dele informasjon om det som skjer på klimatilpasningsfeltet i kommunen med sin etat. I tillegg spiller Helseetaten inn i arbeidsgrupper og andre innspillsrunder/høringer som angår klimatilpasning.

På nasjonalt nivå etablerte Folkehelseinstituttet nylig et nytt område for klima og miljø som viser sterkt engasjement i klima- og helsetilpasning. Den nasjonale representanten nevnte også Helsedirektorats satsing på klimatilpasning i helseinstitusjoner (Sektorrapport om folkehelse 2021).

Sikkerhet og beredskap er viktig for klima- og helsetilpasning

Alle intervjuede deltakere, inkludert det nasjonale kontaktpunktet, nevnte sammenhengen mellom klima- og helsetilpasning og sikkerhet og beredskap. Spesielt i situasjoner som kraftig regn, som fører til flom, stein- og jordskred, og hetebølger. De nevnte også virkningen av ekstreme temperaturendringer om vinteren når temperaturene kan endre seg raskt fra godt under null grader Celsius til godt over. De understreket også at eldre og syke er mest påvirket av klimaendringer.

Oslo kommune har utviklet en klimasårbarhetsanalyse, hvor helse tas opp i kapittelet «Helse og sikkerhet» (side 138-150). Helse blir omtalt i samme kapittel som beredskapsarbeidet fordi både helse og beredskap i kommunene er en del av et helhetlig system fra nasjonalt til lokalt nivå. I helsedelen av kapittelet blir både akutte og snikende helseutfordringer som følge av klimaendringer belyst. Selv om hovedprioriteringen innen helsesektoren er god helseberedskap, er det behov for å fortsette å forebygge og lindre helseplager som følge av klimaendringer. Kontinuerlig drift av helseinstitusjonene ved strømstans eller redusert vannkvalitet/vanntilførsel som følge av naturhendelser, vektorbårne sykdommer, infeksjoner overført via mat og drikke, redusert livskvalitet og nye sykdommer som følge av migrasjon kan imidlertid delvis forebygges i sektoren, ved å styrke kunnskapsgrunnlaget og øke robusthet ved systemene (side 150).

Sikkerhet og beredskap er sentralt, spesielt når ulykker skjer. Den største skredulykken i Norge i moderne tid skjedde 30. desember 2020. Et område på rundt 300 ganger 700 meter raste ut og førte til ødeleggelse av hus og evakuering av 1.000 mennesker og flere dødsfall.

Begrenset kapasitet til implementering av gjeldende politikk

De intervjuede deltakerne var positive til gjeldende nasjonal politikk for klima- og helsetilpasning, selv om kommunene antydet at de hadde begrenset kapasitet for implementeringen. Dette er fordi de fleste av retningslinjene og handlingene kommer i form av anbefalinger. Kommunene foretrekker at myndighetene gir forskrifter som også gir tilstrekkelig finansiering av klima- og helsetilpasning. Det er også behov for mer kunnskap om hvordan klimaendringene kan påvirke helsen i kommunene og om hvilke tiltak kommunene skal sette i verk. Det nasjonale kontaktpunktet understreket også at begrenset kapasitet er et resultat av manglende fysiske møter nå i tider med koronarestriksjoner.

Godt nettverk og internasjonalt samarbeid

De undersøkte kommunene samarbeider jevnlig med andre kommuner, og med andre sektorer (dvs. byplanlegging og bygg, helse, og forskningssektorer, inkludert akademia) samt med organisasjoner på nasjonalt nivå, som for eksempel I front-nettverket, ledet av Miljødirektoratet og KS sitt klimatilpasningsnettverk. Når det gjelder sikkerhet og beredskap, samhandler de for det meste med sykehus og sivilforsvar.

Den nasjonale representanten nevnte samarbeid med Etiopia om klima- og helsetilpasning, samt nettverk bygget gjennom prosjektdeltakelse i EU.

Alle deltakerne samarbeider med akademia og forskningssektoren for å sikre dokumentasjonsgrunnlag for politikkutforming.

Green Deal og covid-19-gjenopprettingsplan

Det var vanskelig å dele en mening om covid-19-gjenopprettingsplanen i forhold til klimatilpasning fordi pandemien ennå ikke er over. Så langt opplever deltakerne stor satsing på helseinstitusjoners beredskap for å svare på utfordringene i covid-19-pandemien.

Se også:

Prosjekter:

Andre kilder: