Økt bruk av sterke smertestillende medisiner med opioider
Forskningsfunn
|Publisert
Nesten halvparten av pasientene som får opioider på blå resept mot kroniske smerter, blir langvarige brukere. Flere pasienter får høyere doser enn anbefalt. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet.
Buprenorfin, tramadol og oksykodon – kjenner du igjen navnene? Dette er sterke smertestillende medisiner som inneholder opioider. Opioider påvirker sentralnervesystemet, blant annet lindrer de smerte. De kan enten være stoffer som finnes naturlig i opium, som morfin og heroin, eller som kunstig fremstilt, slik som kodein.
I 2008 ble blåreseptordningen endret for at alle pasienter med langvarige kraftige smerter kunne få forskrevet opioider på blå resept. Nå viser en ny studie at antall pasienter som får dette, har økt etter endringen i 2008 – og mange av pasientene går på opioidene år etter år.
Økt langtidsbruk
Av de som startet med opioider på blå resept i 2009, fortsatte nesten halvparten med behandlingen i ni år. Flere fikk også høyere doser enn hva blåreseptordningen tillater. Andelen som brukte opioider økte med alderen, og dobbelt så mange kvinner som menn brukte opioider mot langvarige smerter.
– Det er usikkert hvor god effekt langvarig behandling med opioider har på smertelindring. Samtidig vet vi at langvarig opioidbruk kan gi økt risiko for blant annet avhengighet, fallskader og nedsatt kognitiv funksjon. Derfor er det foruroligende at så mange blir langtidsbrukere av opioider, sier en av forskerne bak studien, Svetlana Skurtveit ved FHI.
Fra lindring til overforbruk?
Langvarig bruk av opioider har tradisjonelt stort sett blitt brukt for å dempe sterke smerter knyttet til kreftsykdom. Men fra 2008 har alle pasienter med langvarige sterke smerter kunnet få smertestillende legemidler på blå resept, uavhengig av årsaken til smertene. Har dette uheldige konsekvenser?
I USA pågår det en opioidepidemi. En utstrakt og ukontrollert bruk av sterke smertestillende preparater har ført til at en stor andel av befolkningen har blitt opiatavhengige, med de tragiske konsekvensene misbruk, overdoser og dødsfall.
– Økende bruk av opioider ved langvarige smerter som ikke er kreftrelaterte, har vært fremmet som en mulig delforklaring på opioidepidemien som pågår i USA. Vi ønsket derfor å studere utviklingen i bruk av opioider her i Norge etter at det ble mulig å forskrive dem ved langvarige sterke smerter, forklarer Skurtveit.
– Vår studie viser at det er flere tegn på en mulig uønsket utvikling i Norge i dag. Det er et økende antall pasienter som får opioider på blå resept, og disse blir stående på opioider over svært lang tid. I tillegg vet vi at antall pasienter som får sterke opioider, særlig oksykodon, er økende. Oksykodon pekes på som et av opioidene som ble mye brukt i USA da opioidepidemien startet. Det har også vært rapportert at andelen opioiddødsfall som skyldes forskrevne opioider, er økende, sier hun.
Flere får for høye doser
I løpet av en tiårsperiode mellom 2008 og 2018 har forskerne studert hvor mange pasienter som fikk forskrevet opioider på blå resept, hvor stor andel som fortsatte med behandling over en niårsperiode, og hvor mange som fikk høyere doser enn hva blåreseptordningen tillater.
I løpet av perioden økte antall pasienter som fikk minst ett opioid på blå resept fra 5 568 til 17 383. Økningen var størst i de eldste aldersgruppene for både kvinner og menn.
Av de 17 383 pasientene som fikk opioider på blå resept i 2018, fikk 331 pasienter utlevert høyere doser enn anbefalt. Det utgjør 1,9 prosent av opioidbrukerne.
– Antall pasienter som får høyere doser av opioider enn anbefalt, er ikke så høyt, men dosestørrelsene gir grunn til bekymring. De høye dosene kan bety at brukerne har utviklet avhengighet. Kanskje kunne det være et bedre alternativ for disse pasientene å få behandling av spesialister i rusmedisin, sier Skurtveit.
Forskerne vet ikke om personene som fortsetter å bruke opioider i lang tid gjør dette for å dempe vedvarende smerter eller om det er fordi de er avhengige. Kanskje kan det også være en kombinasjon av både smerter og avhengighet.
– Vi er bekymret for at pasientene i tillegg til smertene utvikler en opioidavhengighet, sier Skurtveit.
Dobbelt så mange kvinner som menn bruker opioider
I analysen har forskerne også sett på ulikheter mellom kjønnene fordelt på aldersgruppene 18 – 44 år, 45 – 69 år og de over 70 år. Andelen som bruker opioider øker med alderen, og dobbelt så mange kvinner som menn bruker opioider mot langvarige smerter. Det er flest i den yngste og den eldste aldersgruppen som fortsetter å bruke opioidene i mange år. Andelen langtidsbrukere i studien var størst for kvinner i den yngste aldersgruppen, her fortsatte 53 prosent. Lavest var den blant de eldste mennene, med 32 prosent.
Forskerne har hentet data fra det nasjonale Reseptregisteret, som registrerer alle reseptutleveringer fra norske apotek til pasienter utenfor institusjon. Alle personer over 18 år som sto i registeret, ble inkludert i studien.
Det ligger noen begrensninger i dette tallmaterialet. Blant annet blir ikke opioider gitt til personer på sykehus eller i institusjon registrert på individnivå. Forskerne vet heller ikke om personene som hentet ut opioidene på apoteket faktisk brukte dem.
Utfordrende å gi god smertelindring
Det kan være utfordrende å finne god nok behandling for pasienter som sliter med langvarige og sterke smerter. Siden opioider har flere negative effekter i tillegg til å være avhengighetsskapende, er dette ofte siste utvei i smertebehandlingen. Men hva er alternativet?
– Det er litt vanskelig spørsmål, innrømmer Skurtveit.
– Pasienter som starter med opioider på blå resept, skal ha forsøkt andre ikke-opioide smertestillende før de starter med opioider. Det er også slik at mange pasienter med kroniske smerter kun tar ikke-opioide smertestillende og aldri bruker opioider.
Det er fortsatt behov for kunnskap om hvilke pasienter som får opioider over lang tid og hva konsekvensene av slik behandling er her i Norge.
– Vi har flere prosjekter på gang der vi skal studere flere trekk ved opioidutviklingen i Norge, og også se på hvordan vi kan forbedre smertebehandling, sier Skurtveit.
