Hopp til innhold

Forskningsfunn

Nye data om helsetilstanden til 19-årige menn oppdaget i historiske militære helsepapirer

Publisert

Helseopplysninger fra sesjon for menn født i 1950 har ligget godt bevart i brune bokser på Riksarkivet, men nå er de digitalisert og overført til Forsvarets helseregister. Dataene vil bli gjort tilgjengelig for forskning.

Glade medarbeidere crop suare.jpg

Helseopplysninger fra sesjon for menn født i 1950 har ligget godt bevart i brune bokser på Riksarkivet, men nå er de digitalisert og overført til Forsvarets helseregister. Dataene vil bli gjort tilgjengelig for forskning.


Forsvarets helseregister og Folkehelseinstituttet har gjennomført dette pilotprosjektet, og resultatet av arbeidet er beskrevet i rapporten: Digitalisering av helseopplysninger fra militær sesjon – et pilotprosjekt.

Målet med dette pilotprosjektet var å få en oversikt over hvor mange mapper som lå lagret på Riksarkivet og hva innholdet var.  

– Vi var derfor veldig spente på omfanget og kvaliteten på helseopplysninger i magasinene da vi første gang besøkte Riksarkivet på Sognsvann, sier forsker Elin Fadum ved Forsvarets helseregister.

Høyde og vekt – og blodtrykk og hvilepuls

1950-generasjonen ble utvalgt til dette pilotprosjektet.  I alt 17.364 menn født i 1950 hadde tilgengelige opplysninger lagret ved Riksarkivet. Disse utgjorde 56 prosent av hele fødselskullet.

I tillegg til høyde og vekt var det notert både blodtrykk og hvilepuls. Det var også tatt vare på et skjema om selvrapportert egen sykdom og sykdom i familien, fra en tid lenge før nasjonale helsedata ble oppbevart digitalt.

– Det er ikke hver dag vi oppdager at det finnes målinger av så viktige helseindikatorer som blodtrykk og hvilepuls for store deler av den mannlige norske befolkningen som ble målt da de var 19 år gamle. I dag er disse 70 år, sier forsker Inger Ariansen ved Folkehelseinstituttet.

Blodtrykk og hvilepuls sier noe om tilstanden i hjerte- og karsystemet, og er risikofaktorer for senere hjertesykdom og dødelighet.

– Vi har grunn til å tro at selv målinger i 19-års alder kan knyttes til slik risiko, derfor er dette veldig spennende og nyttige data som nå gjøres tilgjengelig for forskere. 

Sammenhenger mellom faktorer i ungdommen og senere sykdom?

Forskerne i pilotprosjektet ville også undersøke omfanget av tilgjengelige helsedata for andre fødselskull.

Liknende data målt i 18–19 års alder finnes ved Riksarkivet på nasjonalt nivå for 50–60 prosent av mannlige fødselskull fra 1941 til1957.

– En digitalisering av disse helsepapirene kan gi nye nasjonale data for anslagsvis 200.000–240.000 menn, men vi tror også at det finnes helseopplysninger for enda flere menn ved de regionale statsarkivene, sier Elin Fadum.

–  Dersom vi fikk mulighet til å digitalisere helseopplysninger fra hele denne nasjonale kohorten* av menn som i dag er mellom 63-79 år vil den utgjøre en verdifull kilde for å studere betydning av faktorer i ungdommen for senere utvikling av sykdom, avslutter Ariansen som ser på disse dataene som en gullgruve for videre forskning.