Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Medfødte misdannelser øker risikoen for kreft også i voksen alder»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Medfødte misdannelser øker risikoen for kreft også i voksen alder

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Forskningsfunn

Medfødte misdannelser øker risikoen for kreft også i voksen alder

Publisert

Alvorlige medfødte misdannelser øker risikoen for kreft helt opp i voksen alder. Jo flere misdannelser, desto høyere er risikoen, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen.

Nyfødt baby
Det har lenge vært kjent at medfødte misdannelser øker risikoen for barnekreft. Nå viser en ny studie at risikoen vedvarer også i voksen alder. . Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Alvorlige medfødte misdannelser øker risikoen for kreft helt opp i voksen alder. Jo flere misdannelser, desto høyere er risikoen, viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen.


 – Vår studie viser at å bli født med en alvorlig misdannelse øker kreftrisikoen også i voksen alder, forklarer overlege Kari Klungsøyr ved FHI.

Det har lenge vært kjent at medfødte misdannelser er en av de sterkeste risikofaktorene for å utvikle kreft i barneårene. Nå viser den nye studien at kreftrisikoen vedvarer også til voksen alder.

For selv om den relative kreftrisikoen for personer med medfødte misdannelser synker ettersom årene går, har voksne i denne gruppen fortsatt høyere risiko enn andre for å få kreft.

 – Disse funnene viser at det er viktig å følge opp personer med medfødte misdannelser for å sikre at de får så god helsehjelp som mulig, sier Klungsøyr.

Den relative risikoen synker hos de fleste, men ikke alle

Studien er basert på data fra nasjonale helseregistre i Norge, Sverige, Danmark og Finland, og forskerne har hatt som mål å undersøke hvordan sammenhengen mellom misdannelser og kreft utvikler seg gjennom livet.

De har kombinert data fra fødsels-, kreft-, pasient- og misdannelsesregistre i perioden 1967 til 2014. Studien har inkludert over 62 000 personer med kreft i alderen 0 til 46 år, og om lag 18 000 med alvorlige medfødte misdannelser, noe som gir et stort og grundig datagrunnlag.

 – Det har vært nødvendig med et så stort datagrunnlag for å kunne si noe sikkert om sammenhenger mellom spesifikke misdannelser og kreftformer, ettersom begge deler er sjeldne, sier Klungsøyr.

I tillegg til å finne at kreftrisikoen også er forhøyet i voksen alder, viste tallene at ulike misdannelser gir forskjellig risikoutvikling. Det er særlig medfødt hjertefeil (CHD), kromosomavvik og misdannelser I kjønnsorganer, nervesystem og skjelett som øker kreftrisikoen blant de voksne.

Høyest risiko har personer med misdannelser i skjelett og nervesystem. Den relative risikoen synker mest i takt med alderen for personer med kromosomavvik, og minst for de med misdannelser i skjelettet og medfødte hjertefeil.

Hos personer med misdannelser i kjønnsorganer øker faktisk den relative risikoen jo eldre de blir, slik at voksne har høyere relativ kreftrisiko enn barn og ungdom.

Flere misdannelser øker kreftrisikoen

Kreftrisikoen øker med antall misdannelser.

 – Vi så at personer med fire eller flere misdannelser som ikke var knyttet til kromosomfeil, hadde fem ganger så høy kreftrisiko som personer uten misdannelser, forklarer Klungsøyr.

Studien viste også at kreftsykdommen ofte oppstår i de organene eller kroppsdelene som er rammet av misdannelsen.

Den sterke sammenhengen mellom kreft og misdannelser antyder at de kan ha en felles årsak, enten arv, miljø eller en kombinasjon av begge, mener Klungsøyr.

 – Det viser hvor viktig det er å forske videre på de molekylære mekanismene som er involvert i utviklingsforstyrrelser som ligger til grunn for både misdannelser og kreft, påpeker hun.

Om studien

Studien er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Folkehelseinstituttet. Den er ledet av professor Tone Bjørge ved UiB. Dagrun Slettebø Daltveit, ph.d.-stipendiat og senioringeniør ved UiB, er førsteforfatter av artikkelen som nå er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet British Medical Journal.

Referanser

Slettebø, D. D., Klungsøyr, K., Engeland, A., Ekbom, A., Gissler, M., Glimelius, I., Grotmol, T., Madanat-Harjuoja M., Ording, A.G., Sæther, S.M.M., Sørensen, H.T., Troisi, R., Bjørge, T. (2020) Cancer risk in individuals with major birth defects: large Nordic population based case-control study among children, adolescents, and adults