Mange ulike kjemikalier går gjennom kroppen hver dag
Forskningsfunn
|Publisert
Hver dag får vi i oss mange kjemikalier fra mat, kosmetikk, sjampo og andre hudpleieprodukter. I Euromix-studien hadde mer enn 9 av 10 deltakere fått i seg blant annet 8 ulike plastmyknere, viser resultater fra Folkehelseinstituttet.
Kjemikalier kommer fra blant annet matvarer, hudkremer, sjampo og kosmetikk. De omdannes i kroppen, og restene skilles ut med urinen. En forskergruppe ved Folkehelseinstituttet har lagt fram resultater fra de første analysene i den norske EuroMix-studien.
Bekymringsfullt
– Det er bekymringsfullt at vi finner så mange ulike kjemikalier i urin hos mennesker, sier Trine Husøy som leder forskningsprosjektet EuroMix.
– I hvilken grad kjemikaliene medfører helserisiko, er ennå ikke analysert. Det avhenger av mengdene av de ulike stoffene, og hvordan disse virker sammen. Vi arbeider for tida med nye analyser på dette, sier Husøy.
Undersøkte tre kjemikaliegrupper
I første omgang har forskere fra Folkehelseinstituttet undersøkt disse tre kjemikaliegruppene:
- Ftalater og DINCH er mykgjørere i plastprodukter og kan lekke inn i matvarer fra emballasjen. De finnes også i kroppspleieprodukter som dusjgelé, håndkrem, tannpasta, antirynkekrem og barberprodukter.
- Bisfenoler er en komponent i harde plastprodukter. Bisfenoler er sterkere bundet til plasten enn ftalater og lekker ikke lett over fra emballasjen, men mindre mengder fins i mat og kroppspleieprodukter.
- Parabener brukes som konserveringsmiddel i mat og kroppspleieprodukter. I kroppspleieprodukter brukes triklosan (TCS) som antibakterielt middel, og oxybenzone (OXBE) brukes som solfilter i solkrem.
Resultater
Urinanalysene viste at deltakerne hadde fått i seg følgende:
Plastmyknere:
- Mer enn 9 av 10 deltakere hadde fått i seg 8 ulike plastmyknere (ftalater og DINCH).
- Mengden ftalater var betydelig høyere hos menn enn hos kvinner, bortsett fra ftalatet DEP som ofte finnes i kosmetikk og andre forbrukerprodukter.
- Mengden ftalater i urinen hadde sammenheng med inntak av søtsaker, smør og olje, frukt, bær og noen andre matvarer.
- Mengden ftalater i urinen hadde også sammenheng med bruken av dusjgelé, håndkrem, tannpasta, antirynkekrem og barberingsprodukter.
Bisfenoler og triclosan:
- Mer enn 9 av 10 deltakere hadde fått i seg bisfenol A og triklosan.
- Om lag 3 av 10 (29 prosent) hadde fått i seg bisfenol S.
- Mindre enn 1 av 10 (4 prosent) hadde fått i seg bisfenol F.
- Bisfenol B, bisfenol AF og triklokarban ble ikke funnet i noen av prøvene.
- Mengden bisfenoler i urinen hadde sammenheng med inntak av ulike drikker, brød og spisefett (smør, margarin og matolje), men ingen sammenheng med bruk av kroppspleieprodukter, bortsett fra leppebalsam.
Parabener:
- Halvparten hadde fått i seg ulike parabener.
- Kvinner hadde fått i seg mer enn menn.
- For flere parabener var det stor forskjell mellom kvinner og menn. Menn kan ha fått i seg mer parabener fra matvarer, fordi de oftere spiste matvarer der parabener brukes som konserveringsmiddel, som for eksempel kjøtt.
Skal beregne mengder og gjøre helsevurderinger
– Deltakerne har ført dagbok som viser hvilke produkter de har brukt, og hva de har spist. Disse dagbøkene skal vi nå bruke til å beregne mengdene av de ulike kjemikaliene som deltakerne har fått i seg. Når vi har disse resultatene, kan vi gjøre en helsevurdering, sier Trine Husøy.
Forskerne vil i tillegg beregne hvilke organer i kroppen som utsettes for kjemikaliene, og i hvor store konsentrasjoner.
– Her vil vi bruke nye data-modelleringsverktøy som blir viktige i slik forskning i framtida. Før kjemikalier blir skilt ut i urinen, blir mange omdannet og transportert til andre organer som lever og nyrer, og noen kjemikaler kan bli lagret i fettvev. Vi kan beregne mengden omdanningsprodukter i ulike organer og sammenholde dette med kunnskap om hvor helseeffekter oppstår. I framtida håper vi også å kunne sammenholde dette med resultater fra forskning på cellekulturer, sier Husøy.
Samsvarer med andre studier
De første resultatene fra EuroMix i Norge samsvarer med tidligere forskning. Flere andre studier i Norge og Europa har målt tilsvarende nivåer av kjemikalier i urin.
– I EuroMix har vi mye biologisk materiale. Vi kan derfor gjøre målinger av kjemikalier i ulike prøver fra hver enkelt deltaker og studere effekten av kjemiske blandinger. Dette har ofte vært en begrensning i tidligere studier, sier Hege Hjertholm som er studiekoordinator i EuroMix.
– Vi har lagret både urin, blodprøver og immunceller fra deltakerne. Dette gjør at vi i tiden framover kan studere flere kjemikalier og effekten av disse.
Om studien
Målingene ble gjennomført på Folkehelseinstituttet (FHI) fra 2016 til 2017. 44 menn og 100 kvinner i alderen 18 til 70 år deltok.
Kjemikaliebelastningen ble målt ved å analysere urinprøver, men fremtidige analyser vil også gjøres i blodet.
Deltakerne hadde høyere utdanning, spiste sunt og ingen røykte til daglig. De var derfor ikke representative for den generelle norske befolkningen. I Norge røyker 15 prosent daglig. Dette betyr at det i befolkningen trolig er mange som får i seg både flere kjemikalier og større mengder enn studiedeltakerne. Blant annet bidrar røyking til en kjemikaliebelastning som ikke ble fanget opp i denne studien.
EuroMix kalles en biomonitoreringsstudie og er en del av EU-prosjektet «European Test and Risk Assessment Strategis for Mixtures» (EuroMix). FHI er med i flere EU-prosjekter hvor forskerne studerer hvilken effekt kjemikalier har på helsa.
Dette er en av de den første vitenskapelige artiklene i en serie publikasjoner som vil komme fra Euromix-studien i tida framover.
