Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «De beste tiltakene mot barne- og ungdomskriminalitet brukes for lite»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • De beste tiltakene mot barne- og ungdomskriminalitet brukes for lite

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Forskningsfunn

De beste tiltakene mot barne- og ungdomskriminalitet brukes for lite

Publisert

I Norge har vi tilgang til flere av de beste tiltakene for å forebygge at barn og unge begynner med kriminalitet. Men disse benyttes i altfor liten grad, og ofte benyttes tiltak som vi ikke vet om virker. Det viser en rapport fra Folkehelseinstituttet.

Gutt ved gjerde
Illustrasjonsfoto: colourbox.com

I Norge har vi tilgang til flere av de beste tiltakene for å forebygge at barn og unge begynner med kriminalitet. Men disse benyttes i altfor liten grad, og ofte benyttes tiltak som vi ikke vet om virker. Det viser en rapport fra Folkehelseinstituttet.


Hvordan forhindrer man at barn og unge kommer inn i, eller fortsetter med en kriminell løpebane? Det er spørsmålet FHI-rapporten «Barn, unge og kriminalitet» forsøker å besvare.

– Rapporten gir en sterk anbefaling om å benytte forebyggende og behandlende tiltak som er grundig evaluert og som har dokumentert effekt, sier Heidi Aase, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Aase forteller at det er satt i gang slike tiltak flere steder i Norge, men at de ikke finnes mange nok steder.

– Tiltakene er ikke tilgjengelige for alle som trenger dem, og ikke i alle deler av landet. Dette er spesialiserte tiltak. For å nå alle som trenger dem må man kanskje organisere tjenestene sine annerledes, sier Aase.

I rapporten kommer det frem at alt for mange av dagens tiltak ikke er evaluert. Man vet dermed ikke om tiltakene har effekt eller ikke, eller om de har negative effekter.

Tiltakene med best dokumentert effekt i å forebygge at barn med store atferdsproblemer begynner med kriminalitet er:

  • Parent Management Training Oregon (PMTO)
  • De utrolige årene (DUÅ)
  • Tidlig innsats for barn i risiko (TIBIR)

Dersom en ungdom har begått kriminalitet, er det nødvendig med en mer omfattende og koordinert innsats som retter seg mot familie, skole og nærmiljø i tillegg til ungdommen selv. Slike tiltak kalles multisystemiske og har best dokumentert effekt i å stoppe en uheldig utvikling mot en kriminell løpebane. Eksempler på slike tiltak er:

  • Funskjonell familieterapi (FFT)
  • Multisystemisk terapi (MST)
  • Treatment Foster Care Oregon (TFCO) (behandlingshjem)

Rapporten anbefaler økt satsing på disse tiltakene, inkludert å gjøre dem tilgjengelig for flere.

Viktig å fullføre videregående skole

Heidi Aase forteller at tiltak som styrker deltakelse på skolen og sikrer fullføring av videregående skole er svært viktige. For unge i utsatte livssituasjoner er fullført videregående skole en særdeles viktig plattform for å komme videre i et riktig spor. 

Strukturelle tiltak for forebygging av fattigdom i familiene, segregering og utenforskap, mobbing, frafall i skolen og arbeidsløshet er viktige tiltak som må foregå parallelt med de personrettede tiltakene.

Systematisk arbeid som må forankres hos virksomhetsledelsen

Rapporten anbefaler at man jobber aktivt og systematisk med implementering av tiltak, for at tiltakene skal ha tilsiktet effekt. Det innebærer forankring i ledelse, gode planer og trygg finansiering, opplæring, veiledning og oppfølging av ansatte som arbeider med tiltaket, og gode betingelser for å beholde personalet. Det er også nødvendig at ulike instanser, etater og sektorer samarbeider og koordinerer sine aktiviteter i oppfølging av en ungdom. Her må man sette inn økt innsats.

Må følge barnekonvensjonen

– Rapporten gir en sterk anbefaling om at FNs barnekonvensjon må ligge til grunn i alt arbeid med barn og unge, sier Aase.

For eksempel er det viktig at barn skal få informasjon om alle forhold som berører dem, og høres i alle saker som angår dem. Noen vil kanskje se på dette som en selvfølge, men det er ikke implementert i alle sammenhenger, og må operasjonaliseres i mange ulike situasjoner.

Evaluere tiltak gjennom forskning

Ifølge rapporten er det behov for forskning på en rekke områder for å forbedre tiltak og innsatser for barn og unge med atferdsproblemer og begynnende kriminalitet, og for å hjelpe barn på en bedre måte enn i dag. Blant disse er:

  • Forskning på betydningen av å inkludere barn i utvikling og evaluering av tiltak
  • Etablere og/eller evaluere egnede effektive rusforebyggende tiltak rettet mot ungdom i 13–18-årsalderen
  • Etablere og evaluere egnede og effektive tiltak for unge voksne med alvorlige atferdsproblemer, inklusive kriminalitet
  • Evaluere effekt av straffereaksjoner og innhold i ungdomsstraff og ungdomsoppfølging på gjentakelse og forekomst av kriminalitet

Rapporten er skrevet på bestilling fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget for direktoratenes anbefalinger til Barne- og familiedepartementet.