Mors angst kan gi psykiske problemer hos barna
Forskningsfunn
|Publisert
Mors angst når barnet er i førskolealder er mer skadelig for barnet enn mors angst under svangerskapet, viser en fersk studie fra Folkehelseinstituttet basert på data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).
Angstlidelser og symptomer på angst er vanlige under og etter svangerskapet. For om lag 5 prosent av kvinner i MoBa er disse plagene så store at de går ut over fungeringen i hverdagen. I denne studien så forskerne på mengden symptomer hos deltakerne, også de som hadde lite eller ingen symptomer.
Resultatene fra studien viser at det å leve med en mor som var engstelig da barnet var i førskolealder, har sammenheng med redusert psykisk helse hos barnet i form av noe økt risiko for emosjonelle problemer. Symptomer på emosjonelle problemer kan være angst, tristhet, bekymring, gråt og magesmerter.
Felles gener er viktig
Det viktigste aspektet ved studien var at forskerne ønsket å forstå hvorfor det er en slik sammenheng. Ved å sammenligne søsken av samme mor, men med forskjellige nivåer av angst gjennom det såkalte søskendesignet, kunne de finne ut om mors angst var knyttet til barnets psykiske problemer på grunn av faktorer som er felles for mor og barn (som felles gener) - eller på grunn av at barnet levde med en engstelig mor.
Forskerne oppdaget at når faktorer som delte gener og familiemiljø ble tatt i betraktning, var mors angst under graviditet og seks måneder etter fødselen ikke lenger knyttet til psykiske problemer hos barna. Dette er i tråd med tidligere studier om sammenhengen mellom mors angst i tiden rundt fødsel og barns adferd.
Sammenhengen mellom mors angst og barnets emosjonelle problemer i førskolealderen (5 år) var derimot likevel tilstede, selv etter at forskerne kontrollerte for disse delte faktorene.
– Våre funn understreker hvor viktig det er å ta hensyn til faktorer som gener når man undersøker mors påvirkning på forskjellige utfall hos barna. Mor og barn deler 50 prosent av genene sine. Dermed kan barnet ha økt risiko for psykiske problemer på grunn av risikogener arvet av mor, selv om barnet vokste opp i et hjem hvor moren ikke hadde angst, sier førsteforfatter Line C. Gjerde som er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og førsteamanuensis II ved Psykologisk Institutt.
Ingen påvirkning av angst i svangerskapet
Studien viser at angst under svangerskap ikke har noen langtidseffekt på barnas emosjonelle og atferdsmessige vansker (fra barnet var spedbarn og til det ble fem år).
I tidligere studier hvor man har funnet en sammenheng mellom mors angst under svangerskap og barnets psykiske vansker, har denne sammenhengen vært forklart av forskjellige fysiske mekanismer hos mor. For eksempel at økt utskillelse av stresshormoner fra mor kan påvirke barnets utvikling og senere resultere i psykiske vansker.
Resultatene fra denne studien, derimot, tyder på at eksponering for mødrenes symptomer når barna er eldre er den mer sannsynlige årsaksmekanismen.
‒ Nøyaktig hva som er mekanismene vet vi ikke, men det er mulig at barnet etter hvert lærer engstelig oppførsel fra moren, sier Gjerde. Heldigvis lar angst seg behandle i stor grad.
Mors depresjon også viktig
Angst henger ofte sammen med depresjon, og noen av mødrene hadde begge deler. Forskerne ville finne ut om det å ha depresjon i tillegg påvirket effekten av angst på barnets emosjonelle problemer og atferdsproblemer (som aggressiv oppførsel og oppmerksomhetsproblemer).
Effekten av mors angst på atferdsproblemer ble borte da forskerne kontrollerte for mors depresjon, hvilket betyr at mors depresjon er viktigere enn mors angst for barnas risiko for atferdsvansker. At effekten av angst på barnets atferdsproblemer forsvant da forskerne kontrollerte for effekten av depresjon støtter også tidligere studier av rollen av mors depresjon for barns psykiske helse.
Effekten av mors angst på emosjonelle problemer, var derimot fortsatt tilstede. Dette tyder på at mors angst har en unik effekt, utover det depresjon har, på barnas emosjonelle vansker.
Metoder
Deltakerne var 17 724 barn fra 11 553 mødre i Den norske mor og barn-undersøkelsen. Mødrenes angstsymptomer ble målt flere ganger under barnets oppvekst; ved svangerskapsuke 30 og 0,5, 1,5, 3 og 5 år etter fødselen. Mødrene rapporterte sitt angstnivå ved hjelp av en kortversjon av Symptom Checklist. De rapporterte også barnas nivå av emosjonelle problemer og atferdsvansker da barna var 1,5, 3 og 5 år, gjennom utvalgte spørsmål fra Child Behavior Checklist. Gjennom det såkalte søskendesignet kan søsken av samme mor, men med forskjellige nivåer av angst sammenlignes med hverandre.
Begrensninger
Siden mødre vurderte barnets symptomer samtidig som de karakteriserte sine egne symptomer, er det mulig at engstelige mødre vurderte barnets psykiske helse som dårligere enn den egentlig var. Det er også mulig at resultatene ville sett annerledes ut i andre settinger, for eksempel i områder preget av fattigdom, eller hos mødre med svært høye nivåer av angst.
Om studien
Studien ble gjennomført ved Folkehelseinstituttet i samarbeid med forskere ved Institute of Psychiatry, Psychology & Neuroscience, King's College (UK). Studien er en del av prosjektet “Intergenerational Transmission of Internalizing and Externalizing Psychopathological Spectra: A Genome-Wide Complex Trait Study”, som er fullt ut finansiert av Norges Forskningsråd (prosjektnummer 262177).
Referanse
Line C. Gjerde, Espen M. Eilertsen, Thalia C. Eley, Tom A. McAdams, Ted Reichborn‐Kjennerud, Espen Røysamb and Eivind Ystrom (2018) Maternal Perinatal and Concurrent Anxiety and Mental Health Problems in Early Childhood: A Sibling‐Comparison Study. Child Development. Published online 11 December 2018
