Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv

Forskningsfunn

Alkoholbruk tidlig i svangerskap antagelig ikke årsaken til småbarns atferdsproblemer

Publisert

Tre kvinner med drink i hånden
Illustrasjonsfoto: shutterstock.com

Alkoholbruk tidlig i svangerskapet er trolig ikke årsak til emosjonelle problemer eller atferdsproblemer blant barn mellom 1,5 og 5 år. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet, basert på Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).



Har du funnet en feil?

Flere tidligere studier har funnet en sammenheng mellom mors alkoholbruk de tre første månedene av svangerskapet og emosjonelle problemer eller atferdsproblemer hos barnet. Forskere har antatt at sammenhengen skyldtes mors alkoholbruk.

I en ny studie, har forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo studert sammenhengen mellom kvinners alkoholkonsum i løpet av første trimester av graviditet og emosjonelle og atferdsproblemer hos barna når de er 1,5, 3 og 5 år gamle. Funn fra den nye studien peker mot at det ikke er en årsakssammenheng mellom mors alkoholbruk i første trimester og barnas emosjonelle og atferdsproblemer

– For mødre som opplever skyld når de tenker tilbake på at de drakk før de visste at de var gravide – og som nå har barn med emosjonelle eller atferdsproblemer – kan det være en hjelp å vite at det sannsynligvis ikke var alkoholbruken som er årsaken, sier Ingunn Olea Lund, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Lund mener dette er kunnskap som lege og helsepersonell kan formidle til mor.

Samtidig understreker hun at funnene fra denne studien ikke betyr at det er trygt å drikke mens en er gravid. Forskning har vist at høyt alkoholkonsum i svangerskapet henger sammen med andre alvorlige utfall, slik som føtalt alkoholsyndrom.

Nødvendig med robuste metoder for å kunne si noe om årsak-virkning

En målsetting med denne studien var å undersøke om det var en årsak-virkningssammenheng mellom mors alkoholbruk tidlig i svangerskap og småbarns emosjonelle problemer og atferdsproblemer.

I starten av analysearbeidet fant forskerne en sammenheng mellom mors alkoholbruk og alle former for emosjonelle og atferdsproblemer hos barna. Men denne sammenhengen ble sterkt redusert i justerte modeller med søskenkontroll og instrumentell variabel.  Bruk av disse robuste metodene gjorde det mulig å si noe om årsakssammenhenger.

  • Funnene tyder på at sammenhengene sannsynligvis skyldes arv/genetiske faktorer eller miljøpåvirkning som er felles for søsken, ikke mors alkoholbruk i svangerskap.

Det kan for eksempel være slik at det å drikke mens man er gravid er et uttrykk for andre problemer hos mor. Det er i tråd med tidligere studier som har vist en sammenheng mellom enkelte psykologiske trekk hos mor og alkoholbruk i svangerskap.

Risikofylt alkoholbruk før svangerskap har også en sammenheng med emosjonelle problemer og atferdsproblemer hos mor. Det kan derfor være at det er disse egenskapene hos mor som bidrar til økt sannsynlighet for slike problemer hos barna – ikke alkoholbruken mens hun var gravid.

Fulgt opp over tid

Studien er basert på 14 639 mødre og 25 744 barn fra Den norske mor og barn-undersøkelsen. Kvinnene svarte på en rekke spørsmål mens de var gravide, inkludert alkoholbruk før og under graviditet. Alkoholbruken ble målt med spørsmålene i verktøyet AUDIT-C. Verktøyet måler alkoholbruk på en skala fra 0-12. Forskerne definerte alkoholbruken som risikofull dersom man hadde en skår over 3. I alt 642 kvinner hadde det.

Kvinnene svarte også på spørsmål om barna når barna var 1,5 år, 3 år og 5 år gamle – inkludert spørsmål om symptomer på emosjonelle problemer og atferdsproblemer.

Hva bidrar funnene med?

Det er viktig både i forebyggingssammenheng og for helsepersonell å vite om sammenhenger kun er statistiske assosiasjoner eller årsak-virkning.

  • For mødre som opplever skyld når de tenker tilbake på at de drakk før de visste at de var gravide – og som nå har barn med emosjonelle eller atferdsproblemer – kan det være en hjelp å vite at det sannsynligvis ikke var alkoholbruken som er årsaken. Dette er kunnskap som lege og helsepersonell kan formidle til mor.
  • Hvis politikere og byråkrater tror at assosiasjon er det samme som årsak-virkning kan de sette i gang forebygging som ikke fungerer. Penger brukt på denne forebyggingen kunne heller ha blitt brukt til å forebygge andre folkehelseutfordringer.
  • Funnene fra studien viser at det er viktig å kombinere flere robuste metoder dersom observasjonsstudier skal kunne si noe om årsak-virkningssammenhenger.

Referanse

Ingunn Olea Lund, Espen Moen Eilertsen, Line C. Gjerde, Espen Røysamb, Mollie Wood, Ted Reichborn‐Kjennerud, Eivind Ystrom. “Is the association between maternal alcohol consumption in pregnancy and pre‐school child behavior and emotional problems causal? Multiple approaches for controlling unmeasured confounding”, Addiction, 08. Februar 2019.

Studien ble finansiert av Norges Forskningsråd prosjekt nr 262177