Få varsel ved oppdateringer av «Langvarig utholdenhetstrening - ikke bare bra for hjertet?»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Langvarig utholdenhetstrening - ikke bare bra for hjertet?
Forskningsfunn
Langvarig utholdenhetstrening - ikke bare bra for hjertet?
Menn som har drevet regelmessig utholdenhetstrening i mange år har større risiko for atrieflimmer og atrieflutter sammenlignet med jevnaldrende menn i befolkningen. Risikoen var størst for de som har trent i flere tiår. Dette kommer fram i en studie hvor både trofaste birkebeinere og menn som ikke har deltatt i Birken har deltatt.

Menn som har drevet regelmessig utholdenhetstrening i mange år har større risiko for atrieflimmer og atrieflutter sammenlignet med jevnaldrende menn i befolkningen. Risikoen var størst for de som har trent i flere tiår. Dette kommer fram i en studie hvor både trofaste birkebeinere og menn som ikke har deltatt i Birken har deltatt.
Antall år med regelmessig utholdenhetstrening (minst 3 ganger i uken med mål om å forbedre fysisk form) var forbundet med økt risiko for både atrieflimmer og atrieflutter i denne studien.
Per tiår med trening fant man en relativ risikoøkning for atrieflimmer på 16 %. Personer som hadde trent regelmessig i minst 30 år hadde en nesten fordoblet risiko for atrieflimmer, sammenlignet med de som ikke hadde trent.
Sammenhengen var til stede også når man undersøkte Birkebeinerne og mennene fra befolkningen hver for seg.
- Risikoen ser ut til å være størst blant de som har trent regelmessig over flere tiår, og det er interessant at sammenhengen ikke bare ble funnet blant birkebeinerne, men også blant gruppen fra den generelle befolkningen, sier Marius Myrstad, stipendiat og lege på Folkehelseinstituttet og Diakonhjemmet sykehus.
Han understreker at resultatene ikke gir grunn til å fraråde eldre å trene.
- Det er viktig å presisere at regelmessig fysisk aktivitet og trening er anbefalt – også i denne aldersgruppen. Trening er forbundet med redusert risiko for en rekke sykdommer og har positive virkninger som overskygger den økte risikoen for atrieflimmer. Det er jo heller ikke sånn at alle som har trent mye eller gått Birken får flimmer, sier Myrstad.
- Det gjenstår fortsatt å finne svar på hvem blant de godt trente som er mest utsatt for hjerterytmeforstyrrelser, og hvilke underliggende mekanismer som ligger bak.
Resultatet er i tråd med tidligere studier som har vist at personer som har drevet langvarig utholdenhetstrening har økt risiko for atrieflimmer, men denne studien viser en gradert sammenheng mellom antall treningsår og risiko for atrieflimmer. Mens de fleste tidligere studier av denne sammenhengen er gjort blant yngre mannlige idrettsutøvere, var deltakerne i denne undersøkelsen fra 53 – 92 år gamle. Ved å inkludere både deltakere i Birkebeinerrennet og menn fra befolkningen, kunne forskerne studere hele spekteret av eksponering fra fysisk inaktivitet til mangeårig trening.
Om studien
- Hovedmålet med studien var å undersøke sammenhengen mellom utholdenhetstrening og risiko for hjerterytmeforstyrrelser.
- 3712 menn i alderen 53-92 år deltok i undersøkelsen.
- Deltakerne besto av tidligere deltakere av Birkebeinerrennet på ski og tidligere deltagere i helseundersøkelsen «Helse og miljø i Oslo». Disse besvarte omfattende spørreskjema, hvor treningsvaner, sykdom og helse, alkohol- og tobakksvaner og detaljer omkring atrieflimmer ble kartlagt.
Studiens viktigste begrensning er at antall år med trening er selvrapportert. Videre kan atrieflimmer være vanskelig å diagnostisere, som betyr at deltagere kan ha sykdommen uten å ha fått det bekreftet.
Studien er gjennomført i regi av Diakonhjemmet sykehus og Folkehelseinstituttet. Prosjektet er støttet av Kavli forskningssenter for geriatri og demens og med Extra-midler fra Extra-stiftelsen Helse og Rehabilitering. Førsteforfatter i studien er lege og stipendiat på Diakonhjemmet sykehus, Marius Myrstad.