ADHD medication in pregnancy: understanding the population and outcomes related to treatment use and discontinuation
Our aim is to assess risks of ADHD medication use or discontinuation during pregnancy to advise health professionals and women of childbearing age with ADHD and provide scientific innovations.
Om prosjektet
-
Prosjektperiode: 30.11.2020 - 31.12.2025 (Aktivt)
- Koordinerende institutt: Folkehelseinstituttet
-
Prosjektleder:
- Jacqueline Mallory Cohen, Avdeling for kroniske sykdommer
-
Prosjektdeltakere:
- Carolyn E. Cesta, Karolinska Institutet
- Chaitra Srinivas, Avdeling for kroniske sykdommer
- Kari Furu, Avdeling for kroniske sykdommer
- Michael B. Lensing, Oslo universitetssykehus HF
- Helle Kieler, Karolinska Institutet
- Jennifer A Hutcheon, The University of British Columbia
- Olga Basso, McGill University
- Vidar Hjellvik, Avdeling for kroniske sykdommer
- Siri Eldevik Håberg, Senter for fruktbarhet og helse
- Randi Marie Selmer, Avdeling for kroniske sykdommer
- Anders Engeland, Institutt for global helse og samfunnsmedisin
- Øystein Karlstad, Avdeling for kroniske sykdommer
Sammendrag
Målet vårt er å studere om bruk eller seponering av ADHD-legemidler under graviditet er assosiert med en økt risiko for uheldige fødselsutfall.
De siste tjue årene har ADHD blitt en mer vanlig diagnose blant voksne. Som en følge av dette har det vært en betydelig økning i bruk av ADHD-legemidler blant kvinner i fertil alder. Selv om vi har fokus på de negative konsekvensene av legemiddelbruk under graviditeten, må man også vurdere hva risikoen vil være ved å avbryte en effektiv legemiddelbehandling. Tidligere epidemiologiske studier har funnet økt risiko for spontanabort og for tidlig fødsel ved bruk av ADHD-legemidler under svangerskapet, men det er vedvarende usikkerhet knyttet til om man har funnet egnet kontrollgruppe å sammenligne studiegruppen med og om potensielle kilder til skjevheter har blitt tilstrekkelig undersøkt. For eksempel kan kvinner med ADHD mer sannsynlig gjennomføre en indusert abort som vil kunne påvirke deres risiko for spontanabort. Det primære målet er å vurdere om bruk av ADHD-medisiner eller seponering under graviditet øker risikoen for spontanabort, for tidlig fødsel eller depresjon etter fødselen. Sekundære mål utforsker potensielle kilder til skjevhet, inkludert risiko for å gjennomføre en indusert abort og beskriver hvordan ADHD-medisiner brukes i perioden i og rundt svangerskapet. Data fra helseregistre i Norge og Sverige vil bli sammenstilt med Mor-far-barn-studien (MoBa). Vi bruker nye og innovative statistiske metoder. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet. En PhD stipendiat finansiert av NFR var ansatt i prosjektet i perioden 2021-2024. Samarbeidspartnere er Karolinska Institutet (Sverige), Universitetet i Bergen, University of British Columbia (Canada) og McGill University (Canada). Vi har utført fokusgruppe-intervjuer med medlemmer av pasientorganisasjonen "ADHD Norge". Prosjektet vil generere ny viktig kunnskap som vil bli brukt til å gi veiledning til relevante beslutningstakere, klinikere som behandler kvinner med ADHD som er gravide eller planlegger en graviditet, og for å fremme forskningsfeltet om legemiddelsikkerhet i svangerskapet.