Sykdommen

Japansk encefalitt er en viral zoonose som overføres til mennesker ved myggstikk. Viktigste smittereservoar er gris og visse vadefugler. Sykdommen forekommer i alle land i Sørøst-Asia, hvor det er anslått nærmere 70 000 tilfeller og flere tusen dødsfall årlig [1;2]. Det er varier­ende epidemisk oppblussing i forbindelse med regntid og økende forekomst av vektormyggen etter regntiden. Smitteoverføring er stort sett begrenset til landsbygda, men enkelte tilfeller rapporteres også fra byområder. I land som Korea, Japan og noen regioner i Kina har forekomsten av japansk encefalitt hos mennesker gått betydelig ned som følge av vaksinasjon og bedrede sosioøkonomiske forhold.

De fleste smittede får subklinisk infeksjon eller mild sykdom, men om lag 1 av 250-500 smittede utvikler encefalitt [2]. Inkubasjonstiden er vanligvis 3-7 dager, sjeldnere opptil to uker. Debutsymptomene er vanligvis plutselig innsettende feber, hodepine og brekninger. Bevissthetsforstyrrelser er vanlig. Etter hvert utvikles nakkestivhet, forvirring, spastisitet og varierende pyramidale og ekstrapyramidale symptomer. I alvorlige tilfeller inntrer lammelser og koma. Ved encefalitt har sykdommen en dødelighet på 25 % eller mer, og neurologiske sekveler opptrer hos om lag 30 % av dem som overlever [3-5].

I endemiske strøk rammer sykdommen vesentlig barn under 10 år, mens de fleste voksne har utviklet påvisbare antistoffer. Tilreisende fra andre deler av verden har vanligvis ingen naturlig immuni­tet mot japansk encefalitt, og alle aldersgrup­per er like utsatt for infek­sjon. Det foreligger mistanke om at høy alder kan være risikofaktor for å utvikle sykdom etter infeksjon.

De fleste reisende til Asia har lav risiko for å få japansk encefalitt, mindre enn 1 per 1 000 000 per måned ved kortvarige reiser til byer og turiststeder [3-5]. Risikoen varierer imidlertid betydelig med årstid, sted og reisens varighet, og er høyest for dem som bor i lengre perioder på landsbygda i områder der japansk encefalitt er endemisk eller epidemisk. Opphold utendørs, spesielt i nærheten av rismarker og etter solnedgang medfører økt risiko, også ved kortvarige opphold. Et enkelt stikk av en infisert mygg er nok til å overføre smitten. Smitterisikoen reduseres ved generelle tiltak mot myggstikk. Les mer i  kapittel om japansk encefalitt og andre myggoverførte encefalitter i Smittevernveilederen for helsepersonell (FHI).

Vaksine mot japansk encefalitt

De første vaksinene mot japansk encefalitt ble utviklet i 1930-årene [5]. Siden 1954 har vaksinen inngått i barnevaksinasjonsprogram i Japan, som to doser med intervall på 1-4 uker og boosterdose ved alder 4, 9 og 14 år [6]. Japansk-produsert vaksine (JE-Vax Biken) ble brukt i Norge fra 1986 til 2008. I perioden 2008-2011 ble en vaksine fra Green Cross Company i Korea brukt. Både den japanske og den koreanske vaksinen besto av virus av Nakayama-stamme dyrket i musehjerne og inaktivert med formalin. Potensiale for alvorlige bivirkninger og behov for mange doser gjorde det ønskelig å utvikle alternativ vaksine for befolkningen i endemiske områder. I Kina har levende svekket japansk encefalitt-vaksine vært i bruk fra før 1990 Den inngår i barnevaksinasjonsprogrammet, og brukes nå i flere asiatiske land [2]. På verdensmarkedet finnes flere ulike vaksiner mot japansk encefalitt, og per i dag (august 2016) er alle basert på samme virusgenotype (genotype 3) [2].  

For å beskytte reisende til endemiske områder fra Europa og Nord-Amerika er det utviklet en ny formalin-inaktivert, renset helcellevaksine. Den heter Ixiaro og består av virusstamme SA14-14-2 dyrket i Veroceller og adsorbert på aluminiumhydroksyd. Vaksinen ble i 2009 godkjent i Europa og USA for personer over 18 år og i februar 2013 ble den godkjent til barn fra alder 2 måneder. Den samme vaksinen markedsføres i Australia og New Zealand under navnet Jespect [7] og i India og nabolandene som JEEV [2].

Vaksinens sikkerhet og effekt hos barn og ungdom er undersøkt i en studie i Filippinene og en studie i ikke-endemiske land (USA, Europa og Australia). Det er publisert én studie som omfatter småbarn [8].

Japansk encefalitt-vaksine har ATC-kode J07BA02 og  SYSVAK-kode ENC02. Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på legemiddelsøk på Legemiddelverkets nettsider.  

Indikasjoner

• Opphold i endemiske områder utenfor storby i syk­domssesongen. Høyest risiko er forbundet med aktiviteter som fugletitting i våtmarksområder og griserøkt.

Kontraindikasjoner

• Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine
• Kjent allergi mot innholdsstoff i vaksinen
• Akutt sykdom med feber over 38 °C

Graviditet

Systematiske studier av vaksinasjon under graviditet mangler. Til gravide skal vaksinen bare gis etter en nøye nytte-risikovurdering. Det foreligger ingen data om vaksinasjon under amming. Se også kapittel om vaksinasjon av gravide og ammende i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).  

Bivirkninger

I studiene opptrådte uønskede hendelser hos omtrent 40 % av de vaksinerte.  Bivirkninger som antas å skyldes vaksinen begynner vanligvis innen 2-3 dager etter vaksinasjon, er milde, og går over i løpet av et par dager. Det er ikke rapportert økt forekomst av uønskede hendelser med økende antall doser. Foreløpig er det bare erfaring med to doser og en boosterdose. De hyppigst rapporterte bivirkninger er:

• Lokalreaksjoner med rødhet, hevelse og smerter på stikkstedet
• Milde systemiske symptomer som hodepine, muskelsmerter, kvalme, svimmelhet, magesmerter, utslett, feber       

Anbefalt vaksinasjonsregime

Basisvaksinasjon består av to doser med intervall på minst 4 uker (28 dager). Ved tidsnød kan intervallet mellom de to dosene reduseres ned til 7 dager for personer 18-65 år. 

Vaksinen injiseres intramuskulært i deltoidmuskelen hos personer over 1-2 år og anterolateralt i låret hos barn under 1-2 år. Det finnes ikke kliniske data for subkutan injeksjon, men det anbefales for personer med trombocytopeni eller blødersykdommer.

• For barn fra alder 2 måneder til 3 år er dosestørrelsen 0,25 ml (3 mikrogram)
• For alle over 3 år er dosestørrelsen 0,5 ml (6 mikrogram)

Personer som tidligere er grunnvaksinert med den gamle vaksinetypen trenger bare en enkelt boosterdose [9;10].

Beskyttelse etter vaksinasjon og behov for boosterdoser

En enkelt dose kan gi ufullstendig beskyttelse. I studiene oppnådde mer enn 95 % av de vaksinerte beskyttende antistoffnivå sju dager etter 2. dose.

• Etter to vaksinedoser varer immunologisk  respons minst ett år hos voksne i alder 18-65 år. Ved behov for vedvarende beskyttelse anbefales en boosterdose etter 12-24 måneder, intet maksimumsintervall. Etter første boosterdose består antistoffene i mange år [11].  Ved fortsatt behov for beskyttelse anbefales ny boosterdose (4. dose) etter 10 år for aldersgruppen 18-65 år.
• Personer over 65 år har lavere immunrespons på vaksinen, og det er ikke kjent hvor lenge beskyttelsen varer. Ved fortsatt behov for beskyttelse kan det derfor vurderes å gi 4. dose etter kortere intervall.
• For barn og ungdom under 18 år anbefales også en boosterdose som 3. dose etter 12-24 måneder. Utover dette er behovet for boosterdoser ikke klarlagt.

Bestilling og utlevering av japansk encefalittvaksine

Vaksinen bestilles på vanlig måte. Den omfattes ikke av noen refusjonsordning.

Oversikt over tilgjengelige preparater og priser blir kontinuerlig oppdatert på nettsiden Preparater og priser (FHI) .

Relaterte artikler

• Hvorfor er det viktig å vaksinere?
• Før og etter vaksinasjon