Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Koronavaksinasjonsprogrammet»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Koronavaksinasjonsprogrammet

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Koronavaksinasjonsprogrammet - veileder for helsepersonell

Publisert Oppdatert

Dette kapittelet omhandler ansvarsforhold og organisering av vaksinasjon mot det nye koronaviruset SARS-Cov-2 i det norske koronavaksinasjonsprogrammet. De overordnete vurderingene rundt anbefalte grupper og prioriteringer mellom disse gruppene omtales også her.

Dette kapittelet omhandler ansvarsforhold og organisering av vaksinasjon mot det nye koronaviruset SARS-Cov-2 i det norske koronavaksinasjonsprogrammet. De overordnete vurderingene rundt anbefalte grupper og prioriteringer mellom disse gruppene omtales også her.


  • Koronavaksinasjon er en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, og ansvaret for vaksinasjon av målgruppene er pålagt kommunene og helseforetakene. Norge vil trolig etter hvert få tilgang på flere ulike vaksinetyper. 

Ansvarsforhold

Regjeringen har besluttet at vaksine mot SARS-CoV-2 (heretter omtalt som koronavaksine) skal tilbys gjennom det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Dette er definert i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram §3c) [1].

Vaksine blir tilgjengelig gjennom en felles europeisk anskaffelsesprosess. Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) godkjenner vaksinene med en påfølgende norsk godkjenning fra Statens Legemiddelverk, og der defineres hvilke aldersgrupper godkjenningen gjelder for.

Folkehelseinstituttet gir faglige retningslinjer for gjennomføring av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet gir anbefalinger om målsetting for vaksinasjonsprogrammet og hvem som er målgrupper for vaksinasjon. FHI gir også anbefalinger om hvem som bør prioriteres for vaksinasjon når vaksine ikke er tilgjengelig for alle i målgruppene. Det er regjeringen som beslutter mål og prioriteringer.

Folkehelseinstituttet har ansvar for innkjøp og distribusjon av vaksiner. Helsedirektoratet har ansvar for å skaffe nødvendig utstyr til vaksinasjon, herunder sprøyter og spisser.

Kommunene skal jfr. § 1, 2 og 4a i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram tilby vaksinasjon til personer i prioriterte grupper som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Kommunene skal også sørge for å etablere rutiner for samarbeid mellom kommunehelsetjenesten som har ansvaret for koronavaksineringen, og eventuelle private virksomheter som kommunen har avtale med (§ 6).

Fastlegen skal bidra til at egne listeinnbyggere får tilbud om å bli vaksinert mot covid-19. Plikten vil være midlertidig og kun knyttet til vaksinering mot covid-19 (§ 6a). Fastlegenes involvering skal skje i overensstemmelse med den enkelte kommunes plan, de til enhver tid gjeldende retningslinjer for hvem som skal tilbys vaksine, og hvordan vaksineringen skal gjennomføres i kommunen. Aktuelle oppgaver for fastlegene vil være å identifisere personer på egen liste som skal tilbys vaksine, tilby og gjennomføre vaksinasjon av listeinnbyggere på legekontoret, samt å samarbeide med hjemmetjenesten om å vaksinere egne listeinnbyggere. Fastlegenes honorar skal dekkes av kommunen i henhold til nasjonale takster (§ 6b).

Regionale helseforetak og private ideelle sykehus med driftsavtale med et regionalt helseforetak omfattes også av forskriften. Spesialisthelsetjenesten skal tilby koronavaksinasjon til pasienter i prioriterte grupper.

Koronavaksinasjonsprogrammet skal organiseres på en slik måte at man oppnår høyest mulig vaksinasjonsdekning i de anbefalte målgruppene (§6).

Nasjonal plan for vaksinasjon mot covid-19

Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide en nasjonal plan for koronavaksinasjon. Planen skal inkludere forberedelse, gjennomføring og oppfølging av vaksinasjon.  Arbeidet skjer i samarbeid med Helsedirektoratet, Legemiddelverket, og Direktoratet for e-helse. Involvering av representanter fra kommuner, fastleger, helseforetak, fylkesmannsembeter, organisasjoner og andre er vesentlig for å lykkes i arbeidet.

Planen omfatter fem hovedområder:

Praktisk gjennomføring

Anbefaling og prioritering

Kommunikasjon

Overvåkning og oppfølging

Forskning og analyser

Vaksineavtaler, innkjøp, lager, oppbevaring, pakking, distribusjon, veiledning

Etiske vurderinger, risikogrupper, vaksinekunnskap, epidemiologiske scenarier

Kommunikasjons-strategi og - tiltak, materiell, visuell profil, budskapsplattform, mediehåndtering

Sanntids registerdata, e-helse- integrasjon og samordning, overvåkning av: vaksinasjons-dekning, bivirkninger og effekt på sirkulerende virus

Effekt av vaksinasjon på covid-19-pandemien

Organisering

Koronavaksinasjonsprogrammet skal organiseres på en slik måte at man oppnår høyest mulig vaksinasjonsdekning i de anbefalte gruppene (§6 i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram)

Det bør vurderes spesiell tilrettelegging for personer i anbefalte grupper som har et særskilt informasjonsbehov eller andre barrierer mot å bli vaksinert.

Alle personer i anbefalte grupper som oppholder seg i Norge har rett til vaksine

I henhold til forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 1 gjelder programmet alle personer i definerte målgrupper som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. Tilbudet gjelder dermed ikke norske statsborgere som oppholder seg i utlandet. Tilbudet omfatter utenlandske statsborgere som oppholder seg i Norge dersom de tilhører de definerte målgruppene for vaksine. Registrering i SYSVAK kan gjøres på fødselsnummer og D-nummer. Registrering på DUF-nummer er mulig, men dette forutsetter at personopplysninger er detaljerte og riktige ved innmelding.

Mer om plikten til å tilby vaksine til de som midlertidig oppholder seg i kommunen

Nedenfor følger Helsedirektoratets vurdering vedrørende kommunens plikt til å vaksinere personer med midlertidig opphold i kommunen, herunder fritidsbeboere.

Utgangspunktet er smittevernloven § 7-1 jf. forskrift om vaksinasjonsprogram § 1 som bestemmer at:
"Denne forskrift gjelder kommunens tilbud om vaksinasjon i henhold til det nasjonale vaksinasjonsprogrammet til personer som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen".

Det er kommunens helsetjeneste som er gitt ansvaret for å gjennomføre vaksinasjonsprogrammet. Det er derfor relevant å se hen til reguleringen av kommunens "sørge for ansvar" etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. Om oppholdsprinsippet uttales det i forarbeidene til bestemmelsen at: "Det innebærer at ansvaret også omfatter personer som kun oppholder seg kortvarig i en kommune, for eksempel i forbindelse med ferie. Avhengig av tjenestestype må det kreves en viss varighet av oppholdet for at kommunens plikt til å yte tjenester skal inntre. For eksempel vil kommunen ikke ha plikt til å yte tjenester til en person som har bosted og oppholder seg i en kommune, og som reiser over kommunegrensen kun i den hensikt å få helse- og omsorgstjenester fra nabokommunen."

Ved vurderingen av om kommunen har plikt til å yte vaksine etter forskriftens § 1 til personer som midlertidig oppholder seg i kommunen, må det gjøres en konkret vurdering av oppholdets varighet. Helt kortvarige opphold som f.eks. i forbindelse med arbeidsreise eller fritidsopphold faller utenfor kravet om midlertidig opphold etter § 1. Vaksinering gjennom koronavaksinasjonsprogrammet er en omfattende logistisk øvelse og vaksinen er foreløpig et knapphetsgode. Det er derfor gode grunner til å fortolke bestemmelsen om "midlertidig opphold" relativt strengt. Det vil for eksempel kunne forrykke distribusjonen og fortrenge fastboende i vaksinasjonskøen om alle som oppholder seg på hytter i store hyttekommuner omfattes av kommunens vaksinasjonsplikt. Det stiller seg imidlertid annerledes for personer som har tatt fast opphold på hytta. Personer som ikke har annen relevant bostedsadresse i Norge enn hytteadressa vil normalt omfattes av kommunens plikt til å gi vaksine.

Et annet eksempel på personer som kan være omfattet av kommunens plikt til vaksinasjon kan være personer som har flyttet inn hos samboer, men har beholdt opprinnelig bolig i annen kommune. Videre nevner vaksinasjonsveilederen følgende eksempler på personer med midlertidig opphold etter forskriften § 1 "Kommunen har ansvar for å gi et vaksinetilbud til risikopasienter blant midlertidig bosatte, så som papirløse, asylsøkere, diplomater, studenter, arbeidsinnvandrere, innsatte i fengsler og beboere i andre institusjoner. Det kan imidlertid være vanskelig å finne prioriteringsstatus for disse personene utover alder. Helsepersonell i institusjoner, fengsler og tilbud til papirløse må derfor kunne melde inn vaksinebehov til kommunen."

Vaksinasjon er frivillig

All vaksinasjon gjennom koronavaksinasjonsprogrammet er frivillig. Personer i de anbefalte gruppene må få tilstrekkelig informasjon om fordeler og ulemper ved vaksinering til å kunne ta et informert valg. Det skal også være åpenhet om kunnskap som mangler.

Vaksine og vaksinasjon er gratis

Både vaksine og vaksinasjon i koronavaksinasjonsprogrammet skal tilbys målgruppene uten egenbetaling (forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram § 4a).

Finansiering og kompensasjonsordninger

Staten vil dekke kommunenes og sykehusenes kostnader knyttet til vaksinasjon. 

Fastlegene har fått en midlertidig plikt til å bidra til at deres listepasienter blir vaksinert i henhold til vaksinasjonsprogrammet mot covid-19 [1]. Fastlegene får stønad fra Helfo for å vaksinere listepasienter, identifisere listepasienter som skal få tilbud om vaksine og  rekvirere vaksine til sine listepasienter dersom annet helsepersonell skal vaksinere. Alle takstene forutsetter at kommunen har bedt fastlegen om å utføre nevnte oppgaver [1].

I følge §6c i forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram er det kommunen,som gjennom rammeoverføringer fra staten, bærer det økonomiske ansvaret for å vaksinere befolkningen mot covid-19. Helfo refunderer fastlegenes arbeid med vaksinasjon av listeinnbyggere, og skal kreve kostnadsdekning fra kommunene for utbetalt refusjon i henhold til forskriftens § 6b.

Vaksiner til bruk i Norge 

Norge er omfattet av EUs vaksineavtaler på likeverdige vilkår som EUs medlemsland og knytter seg til de avtalene EU inngår gjennom videresalg fra Sverige. Kommuner og helseforetak bør være forberedt på at det etter hvert vil kunne komme ulike vaksiner med ulike egenskaper, oppbevaringsbetingelser og doseregimer. Det kan også medføre ulike målgrupper for ulike vaksiner.

Tidspunkt for oppstart

I Norge forventer vi å kunne starte opp vaksinasjon rett før nyttår med den første godkjente vaksinen. De aller første dosene settes i det sentrale Østlandsområdet. Folkehelseinstituttet vil kontakte de første utvalgte kommunene som dette gjelder.

Ordinering av koronavaksiner

I henhold til forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek kan leger og helsesykepleiere rekvirere og dermed ordinere covid-19-vaksiner i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet. Fra og med 1. januar 2021 har også sykepleiere en midlertidig rett til slik rekvirering fram til 1. januar 2022 i henhold til vaksinasjonsprogram mot covid-19, jf. forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter helsehjelp. Rekvireringsretten omfatter også legemidler som er nødvendig for administrering av vaksinen. Rekvireringsretten er begrenset til vaksinering i henhold til koronavaksinasjonsprogrammet. Dette betyr at bare vaksinering som skjer etter avtale med kommune eller helseforetak omfattes og at denne skal være i tråd med Folkehelseinstituttets retningslinjer.

Rekvirering og ordinering av vaksine er en oppgave som ikke kan delegeres i henhold til helsepersonellovens § 5 om bruk av medhjelper [2]. Dette følger av helsepersonellovens § 4, tredje ledd.

Dersom en lege eller helsesykepleier har ordinert vaksine til en pasient kan de imidlertid benytte seg av medhjelper for å få administrert vaksinen.

Kommuner og helseforetak må ta hensyn til begrensninger i hvem som har rett til å ordinere vaksine til enkeltperson i sin planlegging av vaksinasjon.

Dersom det kommer endringer i regelverket om ordinering av koronavaksiner, vil informasjon om dette bli formidlet til kommuner og helseforetak.

Meldeplikt til Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK 

All vaksinasjon er meldepliktig til SYSVAK [3].  For Covid-19 relaterte sykdommer (covid-19, influensa, pneumokokksykdom og kikhoste) er det krav om elektronisk innrapportering umiddelbart etter at vaksinasjon er gjennomført (SYSVAK-registerforskriften § 2-1). Vaksinasjonsmeldinger som registreres i SYSVAK må inneholde navn og fullstendig fødselsnummer, D-nummer eller DUF-nummer i tillegg til vaksinasjonsdato og vaksinekode. Årsak til vaksinasjon kan meldes for Covid-19 relaterte sykdommer.

Sannsynligvis vil flere ulike vaksiner være i bruk samtidig og i et todoseregime for flere av vaksinene. For både å ivareta pasientsikkerhet og å fortløpende kunne følge vaksinasjonsdekningen trengs sanntidsdata. Derfor må all vaksinasjon meldes elektronisk til SYSVAK.

Dette bør fortrinnsvis gjøres via elektronisk pasientjournal, EPJ-system med elektronisk kommunikasjon med SYSVAK. Da kan helsepersonell både rapportere vaksinasjoner til SYSVAK, og journalføre vaksinasjoner, jfr. journalføringsplikten. FHI oppfordrer alle aktører til å bestille nødvendig støtte i journalsystemene, og å ha tett oppfølging av leverandørene.

SYSVAK-nett er et alternativ for elektronisk registrering av vaksinasjoner for de helsevirksomheter som ikke har elektronisk pasientjournal (EPJ) med SYSVAK- kommunikasjon. Webløsningen kan i første omgang brukes på PC tilkoplet norsk helsenett, men det kan bli mulig å benytte nettbrett og smarttelefon som er koplet til internett på et senere tidspunkt. 

Se utdypende informasjon fra FHI:

Grupper anbefalt inkludert i koronavaksinasjonsprogrammet og prioritering mellom disse

En betinget godkjenning fra EMA og Legemiddelverket gjelder definerte aldersgrupper. Anbefalingene om hvem som bør tilbys vaksine i koronavaksinasjonsprogrammet (målgrupper) vil ikke nødvendigvis inkludere alle grupper som vaksinen er godkjent for. Ved knapphet på vaksine i starten kan det også bli nødvendig å prioritere innenfor de anbefalte gruppene.

veilederen.JPG

Anbefalinger og prioriteringer i koronavaksinasjonsprogrammet er dynamiske. De vil kunne endre seg blant annet ut fra smittesituasjonen og kunnskap som tilkommer om vaksinenes egenskaper og risikogrupper.

De overordnede prioriteringene slår fast at det å redusere risiko for alvorlig forløp og død er det som har høyest prioritet. De godkjente vaksinene kan dokumentere beskyttelse mot Covid-19 hos de som blir vaksinert (direkte effekt). Hittil har vi mindre kunnskap om eventuell effekt mot smittespredning (indirekte effekt).

Risikogrupper for alvorlig forløp av covid-19 

Høy alder peker seg ut som den dominerende risikofaktoren for alvorlig sykdom og død på grunn av covid-19, og risikoen øker eksponentielt med økende alder.  Ved høy alder øker også forekomsten av mange kroniske sykdommer. Type og alvorlighetsgrad av sykdom og antall underliggende sykdommer, kombinert med økende alder, vil påvirke risikoen for alvorlig forløp av covid-19. Beboere i sykehjem er spesielt utsatt på grunn av høy alder, høy forekomst av underliggende sykdommer og skrøpelighet. Om lag 80% har kognitiv svikt. Flere studier viser risiko for rask smittespredning (utbrudd) blant sykehjemsbeboere og ofte høy dødelighet. Personer i risikogruppe er prioritert for covid-19-vaksinasjon. 

I tillegg til vurderinger av risikogrupper, vaksinekunnskap og epidemiologiske scenarier er det lagt til grunn etiske vurderinger gjort av en ekstern rådgivningsgruppe [4].  

Vi har flere godkjente vaksiner i bruk samtidig. Kunnskapen om de enkelte vaksinenes effekt og sikkerhet i ulike grupper kan variere. Dette gjør at det for ulike vaksiner kan gjelde forskjellige anbefalinger og prioriteringsrekkefølger.

Prosessen og kunnskapsgrunnlaget forut for de foreløpige anbefalingene er beskrevet i en egen rapport [5].    

Anbefalinger om vaksinasjon mot covid-19

Følgende grupper er inkludert i koronavaksinasjonsprogrammet forutsatt at aktuell vaksine er godkjent for alle i denne gruppen og det er tilstrekkelig vaksine tilgjengelig

Risikogrupper

  • Beboere i sykehjem
  • Alle som er 45 år eller eldre (de eldste vaksineres først) 
  • Personer fra 18 år med en eller flere definerte sykdommer/tilstander som gir økt risiko for alvorlig sykdomsforløp og død av covid-19. Se avsnittet under for spesifisering av ulike sykdommer/tilstander og aldersgrupper.

Andre grupper som anbefales vaksinering 

  • Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie. 

  • Personer som ikke er ansatt i helse- og omsorgstjenesten, men utfører pleie- og omsorgsoppgaver i pasient/brukers eget hjem og i den funksjonen innehar spesialkompetanse tilsvarende helsepersonell som er kritisk vanskelige å erstatte*.

*Gjelder kun personer som utfører pleie- og omsorgsoppgaver for personer med alvorlige tilstander som krever spesialkompetanse og deres funksjon derfor er kritisk vanskelige å erstatte. Dette kan inkludere foreldre, andre familiemedlemmer (lønnet eller ulønnet) eller brukerstyrt personlig assistent (BPA) Kriteriene for prioritering av vaksinasjon av disse må sees i sammenheng med kriteriene for prioritering av helsepersonell. Helsepersonellkriteriene er beskrevet i verktøy til hjelp for kommunene som FHI har utarbeidet.

Helsepersonell som selv har økt risiko for alvorlig forløp av covid-19, følger prioriteringsrekkefølgen for tilhørende medisinske risikogruppe, se avsnitt lenger ned. 

Ved en betydelig økning i smitterisikoen i samfunnet vil enkelte strengt definerte yrkesgrupper i kritiske samfunnsfunksjoner kunne bli aktuelle å vurdere for inklusjon i koronavaksinasjonsprogrammet gitt at det er i henhold til de prioriterte målene for vaksinasjonsprogrammet.  

Det er foreløpig ikke besluttet hvordan koronavaksine skal tilbys til friske personer 18-44 år.

Gravide og ammende 

Det er hittil lite erfaring med vaksinasjon av gravide og ammende kvinner. Det er foreløpig ikke aktuelt med en generell anbefaling om vaksinasjon av gravide. Tilgjengelige data tyder ikke på at vaksinasjon er skadelig for den gravide eller fosteret. Vaksinasjon av gravide som er i risikogruppe på grunn av annen sykdom, bør vurderes individuelt av lege før den gravide tilbys vaksine på grunn av sykdommen. Risiko for alvorlig sykdomsforløp ved covid-19 bør da veies opp mot en mulig ukjent risiko ved vaksinasjon av mor og barn. Det er ikke kjent risiko for overgang i morsmelk, selv om vaksinen ikke er testet på ammende. Ammende som er prioritert for vaksine på grunn av annen sykdom eller yrkessituasjon kan vaksineres.

Prioritert vaksinasjon ved liten tilgang på vaksine 

Vi antar at det en tid fremover vil være begrenset tilgang på vaksine slik at det foreløpig ikke vil være vaksine tilgjengelig for alle grupper som er inkludert i koronavaksinasjonsprogrammet. Folkehelseinstituttet vurderer fortløpende om ny kunnskap nødvendiggjør en endring eller utvidelse av prioriteringsrekkefølgen. 

Prioriteringsrekkefølgen for risikogruppene:

  1. Beboere i sykehjem
  2. Alder 85 år og eldre
  3. Alder 75-84 år  
  4. Alder 65-74 år og  
    samtidig personer mellom 18¤ og 64 år med sykdommer/ tilstander med høy risiko for alvorlig forløp (merket med * i listen under).
  5. Alder 55-64 år med underliggende sykdom/ tilstand (se listen under)
  6. Alder 45-54 år med underliggende sykdom/ tilstand 
  7. Alder 18-44 år med underliggende sykdom/ tilstand 
  8. Alder 55-64 år  
  9. Alder 45-54 år 

Prioritering av helsepersonell parallelt med risikogruppene:

Utvalgte grupper av helsepersonell i primærhelsetjenesten vaksineres parallelt med de ulike prioriteringskategoriene av risikogrupper. Utvelgelse av helsepersonell gjøres etter de samme kriteriene som ble definert i januar 2021:

Anbefalingen kan endre seg basert på kunnskap om den enkelte godkjente vaksines sikkerhet og effekt samt status for smittesituasjonen i landet. Kommunene vil få informasjon i informasjonsbrevene fra FHI om hvordan helsepersonell-vaksineringen skal foregå.

¤ Ungdom 16-17 år 
For barn og unge er risiko for alvorlig forløp av covid-19 lav, selv ved kronisk underliggende sykdom. Det åpnes likevel for vaksinasjon av ungdom med høy risiko for alvorlig sykdom. Disse kan da tilbys BioNTech-Pfizer-vaksinen som er godkjent fra 16 år. Dette er først og fremst ungdommer som har alvorlige og komplekse nevrologiske sykdommer eller medfødte syndromer, men også sykdommer merket med * i listen under. Andre tilstander med særlig høy risiko kan vurderes individuelt jf. Norsk barnelegeforenings liste.

Personer med følgende sykdommer/ tilstander er definert som medisinske risikogrupper:

  • Organtransplantasjon* 
  • Immunsvikt* 
  • Hematologisk kreftsykdom siste fem år* 
  • Annen aktiv kreftsykdom, pågående eller nylig avsluttet behandling mot kreft (spesielt immundempende behandling, strålebehandling mot lungene eller cellegift)*
  • Nevrologiske sykdommer eller muskelsykdommer som medfører nedsatt hostekraft eller lungefunksjon (for eks. ALS, Downs syndrom)* 
  • Kronisk nyresykdom eller betydelig nedsatt nyrefunksjon* 
  • Kronisk leversykdom eller betydelig nedsatt leverfunksjon 
  • Immundempende behandling som ved autoimmune sykdommer 
  • Diabetes 
  • Kronisk lungesykdom, inkludert cystisk fibrose og alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året** 
  • Fedme med kroppsmasseindeks (KMI) på 35 kg/m2 eller høyere
  • Demens 
  • Kroniske hjerte- og karsykdommer (med unntak av høyt blodtrykk)
  • Hjerneslag 


Annen svært alvorlig sykdom kan også gi økt risiko for alvorlig forløp av covid-19. Vaksinasjon i slike tilfeller vurderes individuelt av lege. 

*Disse sykdommene/tilstandene kan gi en høy risiko for alvorlig forløp og død også hos yngre.  
**Alvorlig astma definert iht. GINA trinn 4-5 (https://ginasthma.org/gina-reports/)

For mer detaljert informasjon om sykdommer/tilstander som kan gi økt risiko for alvorlig sykdomsforløp av covid-19, se:

Hovedkapittelet om råd til risikogrupper og deres pårørende finner du her:

Kommunene og helseforetakene må ha planer for hvordan man kan identifisere og gi tilbud om vaksine til personer i prioriterte grupper. 

 

Kommunikasjon

Sentrale mål i kommunikasjonsstrategi for koronavaksinasjonsprogrammet:

  • De gruppene som anbefales vaksinasjon skal få den informasjonen de trenger for å kunne ta et informert valg om vaksinasjon
  • Helsetjenesten skal ha nødvendig kunnskap til å gi råd til personer som blir anbefalt vaksinasjon og til befolkningen generelt
  • Helsetjenesten som jobber med koronavaksinasjon, skal ha høy kunnskap om rutiner for god vaksinasjonspraksis, oppbevaring og administrasjon av vaksiner, melderutiner for satte vaksiner og for vaksinebivirkninger.

Et overordnet prinsipp i kommunikasjonsarbeidet er åpenhet om kunnskapsgrunnlaget bak anbefalingene og usikkerheter.

Det er løpende kommunikasjon med kommunene i form av digitale informasjonsbrev med sentral informasjon etter hvert som premisser blir avklart. Nettsidene til Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet oppdateres fortløpende med informasjon til helsetjenesten og befolkningen generelt. Kampanjemateriellet legges fortløpende ut på nettsiden www.fhi.no/kvp.

 

Materiellet inkluderer blant annet en animasjonsfilm om godkjenningsprosessen for koronavaksiner som distribueres både via helsemyndighetenes kanaler og i sosiale medier, digital brosjyre til publikum, vaksinasjonkort, egenerklæringsskjema, plakater og maler for informasjonsmateriell som kan brukes for å informere om tilbudet lokalt. Se utdypende informasjon om ferdigstilt og kommende kampanjemateriell i informasjonsbrev nr 7, følg lenken til informasjonsbrevene under. Det blir gjennomført kvalitative og kvantitative undersøkelser av holdninger, kunnskap og tillit i målgruppene.  Sentrale kommunikasjonstiltak testes i målgruppene.

Det er store forskjeller i folks forutsetninger for å kunne tilegne seg helseinformasjon. Alle skal kunne ta et informert valg tross sine ulike forutsetninger. Det krever tilpasset informasjon både på sentralt og ikke minst lokalt nivå.

Forsyning/leveranser

Regjeringen har besluttet en innkjøpsstrategi gjennom samarbeid med EU som legger opp til innkjøp av, og tilgang til flere ulike vaksinetyper i Norge.

Kommuner og helseforetak bør være forberedt på at det vil kunne komme vaksiner med ulike egenskaper, for ulike målgrupper og med ulike krav til oppbevaring.

Folkehelseinstituttet utvikler en plan for håndtering og distribusjon av vaksiner mot covid-19. Planen skal sikre vaksine på riktig sted, til riktig tid i riktig mengde og av riktig kvalitet.

Forutsetninger for å lykkes vil være forutsigbare leveranser fra produsent, kontroll på logistikk, gode systemer for å oversette retningslinjer for prioritering av hvem som skal ha vaksine til antall doser som leveres per kommune og helseforetak, godt samspill med distributør og god kommunikasjon med personer i kommuner og helseforetak som skal sette vaksinene. Kommuner og helseforetak vil motta informasjon fra FHI om tildelte doser og leveringstidspunkt.

Oppfølging og evaluering av koronavaksinasjonsprogrammet

Vaksinene er helt nye og skal potensielt brukes i store deler av befolkningen. Derfor er det viktig å få større kunnskap om hvor godt de beskytter mot sykdommen og i hvilken grad de bidrar til å begrense epidemien. Vi må også følge nøye med på eventuelle sjeldne bivirkninger. For å kunne gjøre det må vi ha på plass god sanntidsovervåkning av vaksinasjonsprogrammet. Da kan vi bedre sikre riktig bruk av vaksinen, samt god informasjon til myndighetene og befolkningen underveis i pandemien. Ved bruk av oppdaterte registerdata kan vi overvåke mulige bivirkninger og vaksinasjonsdekningen ved hyppig kobling med andre sentrale helseregistre og bruk av Beredskapsregisteret.  

Overvåking og oppfølging av mulige bivirkninger

Alle vaksiner kan ha bivirkninger, de fleste er milde og forbigående. Når vaksiner utvikles, er målet alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen er tatt i bruk og gitt til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene. Svært sjeldne bivirkninger (sjeldnere enn 1/10 000) vil ikke bli oppdaget før etter at vaksinen er tatt i bruk og et stort antall er blitt vaksinert.

I Norge er det gode nasjonale systemer for overvåking av mulige bivirkninger etter vaksinasjon og disse forbedres nå ytterligere.

Det er Legemiddelverket sammen med Folkehelseinstituttet som overvåker mulige bivirkninger i Norge etter at vaksinene tas i bruk. Dette arbeidet er en del av et utstrakt internasjonalt samarbeid. Meldesystemet i Norge omfatter rapportering fra både helsepersonell og pasienter. Helsepersonell kan nå melde mistenkte bivirkninger etter vaksinasjon på elektronisk skjema via melde.no. Privatpersoner kan selv melde inn mistenkte bivirkninger til Legemiddelverket via elektronisk meldeskjema, uten å gå via helsepersonell.

I tillegg vil vaksineprodusentene bli pålagt å gjøre systematiske sikkerhetsstudier etter studieprotokoller bestemt av EMA så snart vaksinen er i bruk. Studiene vil være beskrevet i produsentenes risikohåndteringsplaner.

Hensikten både med nasjonale og internasjonale legemiddelmyndigheters bivirkningsovervåking og vaksineprodusentenes sikkerhetsstudier, er å kunne fange opp signaler om eventuelle nye og ukjente bivirkninger raskest mulig.

Basert på det man vet til nå om de vaksinetypene som er aktuelle for covid-19 vaksine er det definert et utvalg av symptomer/mulige komplikasjoner som det kan være aktuelt å følge opp spesielt i overvåkningen etter at vaksinene tas i bruk, såkalte adverse events of special interest (AESI). Listen over AESI er tilgjengelig her. Denne listen er basert på teoretiske vurderinger av vaksinenes egenskaper, erfaring fra bruk av lignende vaksinetyper, samt egenskaper ved SARS-Cov2-viruset og symptomer sett ved covid-19 sykdom. Listen sier ikke noe om at det er sett årsakssammenheng mellom vaksinene og symptomene oppført. Det finnes en rekke publikasjoner som oppsummerer og kan brukes som verktøy for å vurdere potensielle risikoer ved de nye vaksinetypene her.

Se film om overvåkning og oppfølging av mistenkte vaksinebivirkninger

Analyser og forskning 

Det er behov for monitorering og forskning utover den ordinære overvåkingen, med mulighet for å gjøre mer inngående analyser av sikkerhetssignaler og langtidseffekter etter vaksinasjon. Modellering og prevalensstudier vil ytterligere kunne bidra til dette arbeidet.

Som en del av oppfølgingen av koronavaksinasjonsprogrammet utarbeides det en plan for forskning sammen med aktuelle avdelinger ved Folkehelseinstituttet og eksterne aktører. Dette innebærer blant annet etableringen av prevalensstudier som kan følge med på hvordan vaksinasjonen påvirker spredning og forekomst av infeksjoner med koronavirus i Norge. Det etableres også registerstudier, som vil avdekke hvordan vaksinasjonsdekning i ulike grupper utvikler seg over tid. Disse studiene vil også gi mulighet for å gjøre mer inngående analyser av eventuelle sikkerhetssignaler og langtidseffekter etter vaksinasjon. 

Forventet effekt av koronavaksine på pandemien

Hvor raskt vi kan gå tilbake til en mer normal hverdag etter at vaksinasjonen er kommet i gang, vet vi ikke enda. Hvordan vaksinasjon vil påvirke pandemien avhenger av en rekke forhold:  

  • Hvor raskt vaksinen(e) vil bli tilgjengelig i Norge, samt hvor mange doser som blir levert, og når 
  • Utviklingen av pandemien, og effekten av immunitet og smittepress i befolkningen når vaksinen(e) er tilgjengelig  
  • Hvilke befolkningsgrupper som vil bli anbefalt vaksine, samt rekkefølgen på vaksinasjon   
  • Hvor effektiv vaksinen(e) er i å redusere risiko for alvorlig sykdom og død hos den enkelte 
  • Hvor effektiv vaksinen(e) er til å hindre smittespredning og gi befolkningen immunitet 
  • Hvor stor andel av de anbefalte gruppene som tar imot et tilbud om vaksine (vaksinasjonsdekning) 
  • Hvor lenge vaksinen(e) beskytter mot infeksjon 

Kunnskap og riktig bruk av godkjente vaksiner vil kunne påvirke pandemien betydelig og på sikt gi lettelser i smitteverntiltakene. Men det vil kunne ta tid fra oppstart av vaksinasjon til vi er tilbake til normalen. Andre smitteverntiltak, beredskap og behandlingskapasitet i helsetjenesten vil fortsatt være viktig i lang tid etter at de første vaksinene kommer.  

Les mer

Les mer på Folkehelseinstituttets temaside om koronavaksinasjonsprogrammet

Faglige notater fra Folkehelseinstituttet som grunnlag for nasjonale beslutninger

Sentral informasjon hos andre:

Referanser

  1. Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram, FOR 2009-10-02 nr 1229, sist endret 11.november 2020, Helse- og omsorgsdepartementet.
  2. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven), LOV-1999-07-02-64, § 4 og 16.
  3. Forskrift om innsamling og behandling av helseopplysninger i Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK-registerforskriften) (FOR-2003-06-20 nr.739). www lovdata no 2012 June 22 Tilgjengelig fra: URL: www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/sf/sf/sf-20030620-0739.html
  4. Feiring E, Førde R, Holm S, Norheim OF, Solberg B, Solberg CT, Wester G. Råd om prioriterte grupper for koronavaksinasjon i Norge Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2020
  5. Folkehelseinstituttet, Råd om prioriterte grupper. Hovedanbefaling og foreløpige anbefalinger utgave 1 og 2 Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2020. 

Historikk

01.03.2021: Nye setninger under "prioritering av helsepersonell" av risikogrupper: "Utvalgte grupper av helsepersonell i primærhelsetjenesten vaksineres parallelt med de ulike prioriteringskategoriene av risikogrupper" og "Kommunene vil få informasjon i informasjonsbrevene fra FHI om hvordan helsepersonell-vaksineringen skal foregå."

22.02.2021: Ny tekst under "andre grupper som anbefales vaksinering: "Personer som ikke er ansatt i helse- og omsorgstjenesten, men utfører pleie- og omsorgsoppgaver i pasient/brukers eget hjem og i den funksjonen innehar spesialkompetanse tilsvarende helsepersonell som er kritisk vanskelige å erstatte *" med forklaring.

17.02.2021: Oppdatert oversikt over prioriteringsrekkefølge for helsepersonell. Ordningen med å kunne gi inntil 20 % av tilgjengelige vaksiner i kommunene til utvalgte grupper av helsepersonell viderføres. Disse får tibud om vaksine paralellt med risikogruppene nedover på prioriteringslista. Utvelgelse av helsepersonell gjøres etter de samme kriteriene som ble definert i januar 2021

16.02.2021: Erstattet "Det kan senere bli aktuelt å tilby vaksinen til en større del av befolkningen når vi vet mer om vaksinene som godkjennes og hvordan pandemien utvikler seg. Foreløpig er det for tidlig å konkludere med hensyn til dette" med "Det er foreløpig ikke besluttet hvordan koronavaksine skal tilbys til friske personer 18-44 år."

15.02.2021: Lagt til parentes som viser til listen av risikogrupper merket med * som eksempler på tilstander hos ungdommer 16-18 år med alvorlige og komplekse nevrologiske sykdommer eller medfødte syndromer, som etter individuel vurdering kan tilbys BioNTech-Pfizer-vaksinen.

04.02.2021: Generell språkvask og oppdatering. Presisering av de to gruppene (65-74 år og personer 18-64 år med tilstander merket med *) i punkt 4 skal tilbys vaksinen samtidig. Ny tekst om at unge 16-17 år med alvorlige og komplekse sykdommer eller medfødte syndromer, men også sykdommer og tilstander med særlig høy risiko, kan vurderes for vaksine. Ny lenke til utdypning av risikogrupper i kapittelet Råd til risikogrupper.

01.02.2021: La til "Mer om plikten til å tilby vaksine til de som midlertidig oppholder seg i kommunen"

22.01.21: Mindre språklige presiseringer og lenker i avsnittet om gravide og ammende

12.01.2021: Oppdatert informasjon om vaksinasjon av gravide og ammende.

08.01.2021: Språkvask. Nytt oppsett med én liste for prioritering for covid-19-vaksinasjon og en for medisinske risikogrupper. Ny definisjon av astma: alvorlig astma som har medført bruk av høydose-inhalasjonssteroider eller steroidtabletter siste året. Ny lenke til kapittel om risikogrupper. Oppdaterte råd til gravide og ammende.

07.01.2021: Oppdatert tekst i tråd med nye forskriftsendringer som gir sykepleiere midlertidig rekvireringsrett, fastleger plikt til å bidra til at egne listeinnbyggere får tilbud om å bli vaksinert mot covid-19, samt fastlegers rett til økonomisk vederlag for dette arbeidet.

04.01.2021: Lagt til at utvalgte grupper av helsepersonell prioriteres for vaksinasjon sammen med beboere på sykehjem og personer i alderen 85 år og eldre.

23.12.2020: Lagt til lenke øverst til temasiden om koronavaksinasjonsprogrammet.

22.12.2020: Satt inn ny definisjon av astma som kronisk sykdom. Begrepet «velregulert astma er fjernet. Satt inn ny tekst om at det foreløpig ikke er aktuelt å anbefale vaksinen til gravide og ammende. Fjernet unødvendig tekst i parentes i liste med prioriteringsrekkefølge for pkt. 5, 6 og 7. Fjernet parentes/tekst «(tilfeldig rekkefølge)» for ansatte i helse- og omsorgstjenesten.  

20.12.2020: Oversikten over anbefalte og prioriterte grupper er oppdatert i tråd med FHIs siste anbefalinger. Ny tekst med beskrivelse av tid og sted for oppstart av vaksinasjon. Ellers mindre justeringer.

18.12.2020: Fjernet "omsorgsboliger" fra listen over prioriterte grupper.

16.12.2020: Flere oppdateringer gjennom artikkelen.

01.12.2020: Endret innledende avsnitt som sa at koronavaksinering ville inngå i nasjonalt vaksinasjonsprogram og at forskrift var sendt på høring. Nå endret til å omtale ansvarsforhold i tråd med oppdatert forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram.

13.11.2020 Endret lenk til regjeringswebside

27.10.2020 Oppdatert innhold

Innhold på denne siden