Hopp til innhold

Vaksinasjon av tidligere uvaksinerte voksne

Publisert Oppdatert

Om grunnvaksinering av voksne som ikke tidligere er vaksinert med vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet eller som har usikker immunitet.

Om grunnvaksinering av voksne som ikke tidligere er vaksinert med vaksinene i barnevaksinasjonsprogrammet eller som har usikker immunitet.


Bortsett fra enkelte vaksiner til definerte risikogrupper er det ingen offentlig finansiering av vaksiner for personer etter fylte 20 år. Likevel er det ønskelig at alle aldersgrupper i befolkningen har beskyttelse mot de sykdommene det vaksineres mot i barnevaksinasjonsprogrammet.

Hvordan finne ut hvilke vaksiner man har fått før?

Det finnes ikke noe fullstendig sentralt vaksinasjonsregister for barnevaksinasjonsprogrammet før 1995 hvor det kan søkes opp hvilke vaksiner man har fått. Mellom 1976 og 1995 var fem fylker med i en prøveordning for et sentralt vaksinasjonsregister. Prøveordningen ble utviklet gradvis fra 1976 til å omfatte 5 fylker fra midten av 1980-tallet. For personer som kommer fra fylkene Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Hordaland, skal det derfor kunne gjenfinnes vaksineregistreringer tilbake til midten av 1980-tallet, og for noen helt tilbake til 1976. Personer vaksinert før 1995 (og som ikke var med i prøveordningen årene før) kan spørre sine foreldre om de takket ja til alle vaksiner som ble tilbudt i barnevaksinasjonsprogrammet på den tiden eller sjekke gamle vaksinasjonskort. Personer som har vært i militæret kan også gjenfinne vaksiner de har fått der i gamle vernepliktsbøker.

Privatpersoner kan gå inn på vaksinetjenesten på helsenorge.no for selv å få oversikt over hvilke vaksiner som er registrert på seg i nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK, se egen artikkel med publikumsinformasjon om dette.

Om MMR-vaksinasjon av voksne

De aller fleste voksne som er født og oppvokst i Norge er beskyttet mot meslinger – enten fordi de er vaksinerte eller fordi de har gjennomgått sykdommen. Meslingvaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet til ettåringer i 1969 og en andre dose (på 6. klassetrinn) ble innført i 1983 som en del av MMR-vaksinen mot meslinger, kusma og røde hunder. Fra 1983 ble også første dose meslingvaksine flyttet til 15 md alder og gitt i form av MMR-vaksine. Rubellavaksine ble innført i det norske barnevaksinasjonsprogrammet i 1978 med én dose til jenter i ungdoms­sko­len og fra 1983 som to doser i form av MMR-vaksine ved alder 15 måneder og på 6. klassetrinn. Kusmavaksinen ble innført i barnevaksinasjonsprogrammet ved introduksjonen av MMR-vaksinen i 1983 med to doser (alder 15 måneder og på 6. klassetrinn). 

Voksne personer som tidligere er fullvaksinert med to doser MMR-vaksine i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet trenger ikke ytterligere vaksinedoser. MMR-vaksine anbefales til voksne som ikke er vaksinert før eller ikke har gjennomgått sykdommene:

  • Voksne født før 1960: Sannsynligheten for å ha gjennomgått meslinger er så høy at MMR-vaksine ikke anses som nødvendig.
  • Voksne født fra og med 1960 til og med 1969: De aller fleste har hatt meslinger, men etter at meslingvaksinen ble innført sank forekomsten av sykdommen. Dette gjør at noen mangler beskyttelse mot meslinger fordi de hverken har fått vaksine eller har gjennomgått sykdommen. Ved tvil anbefales disse å ta én dose MMR-vaksine.
  • Voksne personer født i 1970 eller senere: De som vet at de har fulgt det norske barnevaksinasjonsprogrammet, skal ha fått tilbud om meslingvaksine. Disse trenger ikke flere doser. Det stiller seg annerledes for personer født i 1970 eller senere som ikke har fulgt barnevaksinasjonsprogrammet, er usikre på om de har fulgt programmet eller som ikke vet om de har gjennomgått de aktuelle sykdommene. Disse anbefales å ta én dose MMR-vaksine.
  • Helsepersonell: Ansatte i helsetjenesten har økt risiko for å bli smittet med meslinger sammenlignet med den generelle befolkningen. Spredning av meslinger i helsetjenesten gir økt risiko for små barn og personer med nedsatt immunforsvar. Arbeidsgiver må sikre forsvarlige helsetjeneste. Der sårbarheten for spredning av meslinger er høy, for eksempel ved legevakt, akuttmottak på sykehus eller barneavdeling, anbefales to doser vaksine mot meslinger (MMR) dersom man ikke tidligere er vaksinert eller har gjennomgått meslinger.
  • Kvinner i fertil alder bør tilbys MMR-vaksine hvis de mangler dokumentasjon på rubellavaksinasjon eller er seronegative for rubella [1]. Vaksinen kan også tilbys dem som ikke vet om de er immune mot meslinger. Det bør gå minst én måned fra vaksinasjon til svangerskap. Rubella- og MMR-vaksine er kontraindisert til gravide, selv om det ikke har vært rapportert fosterskade når rubellavaksine er gitt tidlig i graviditet [2;3]. Les mer om screening for rubellaantistoffer hos gravide og vaksineanbefalingene i kapittel om Røde hunder-vaksine (rubella) i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).

Tidligere vaksinasjon eller naturlig infeksjon med én eller flere av sykdommene som vaksinen beskytter mot, gir ikke økt risiko for bivirkninger etter MMR-vaksine.

Vaksinasjon av tidligere uvaksinerte voksne mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio

Kjennskap til innholdet i vaksinasjonsprogrammet opp gjennom tidene kan være til hjelp for å vurdere sannsynlig vaksinasjonsstatus hos voksne og eldre personer. For oversikt over hvilke vaksiner som har inngått i barnevaksinasjonsprogrammet i Norge på ulike tidspunkt, se vedlegg med tidligere og nåværende vaksinasjonsprogram i Norge i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).

Oversikt over vaksinasjonsprogram i andre land er tilgjengelig på nettsidene til Verdens Helseorganisasjon.

Generelt anbefales samme regime til basisvaksinasjon av voksne som til basisvaksinasjon av barn. Selv om mange land anbefaler bruk av vaksiner mot difteri, stivkrampe, kikhoste og polio med lavt antigeninnhold til grunnvaksinasjon av eldre barn og voksne, er dette ikke godt dokumentert. Derfor anbefaler Folkehelseinstituttet bruk av vaksiner med høyt antigeninnhold til grunnvaksinasjon i alle aldre. Dersom det skulle oppstå mangel på vaksiner med høyt antigeninnhold kan det være aktuelt å bruke vaksiner med lavt antigeninnhold også ved grunnvaksinasjon til friske voksne.

Mer om kunnskapsgrunnlaget for bruk av vaksiner med lavt antigeninnhold

Anbefaling om grunnvaksinasjon av tidligere uvaksinerte, eldre barn og voksne varierer noe mellom ulike land ved at mange land anbefaler bruk av vaksiner med lavt antigeninnhold. Bakgrunnen for bruk av lavere antigeninnhold har vært ønske om å minimere risiko for feber og kortvarige, lokale bivirkninger i form av hevelse, rødme og smerter på injeksjonsstedet i tillegg til at det i en periode fra 2014 til 2018 var mangel på kombinasjonsvaksiner med høyt antigeninnhold. Vaksiner med lavt antigeninnhold ble tidligere kun brukt ved oppfriskingsvaksinasjon, men er nå godkjente for bruk ved grunnvaksinasjon av ungdom og voksne med ukjent vaksinasjonsstatus eller som er ufullstendig vaksinert mot difteri, stivkrampe og kikhoste.

Folkehelseinstituttet undersøkte i 2018-2019 kunnskapsgrunnlaget for bruk av vaksiner mot difteri og stivkrampe med lavt antigeninnhold ved grunnvaksinasjon av eldre barn og voksne. Tolv studier publisert fra 1949 til 2018 ble identifisert. I over halvparten av studiene var det usikkert om deltakerne var eksponert for naturlig smitte eller vaksinert mot sykdommene før de ble vaksinert med studie-vaksinen og dataene er derfor vanskelig å tolke (4-11). Fem av studiene hadde data på bruk av vaksiner med lavt antigeninnhold hos personer fra 6 til 70 år som ikke hadde målbare antistoffer mot difteri og stivkrampe før vaksinasjon (12-16). Resultatene fra disse studiene antyder at bruk av vaksiner mot difteri og tetanus med lavt antigeninnhold var tilstrekkelig ved grunnvaksinasjon av eldre barn og voksne på den tiden og med den tids vaksiner, men antallet deltakere per studie var lavt og ingen av vaksinene som ble brukt i studiene er tilgjengelige i dag. Folkehelseinstituttet anser derfor at dokumentasjonen for bruk av vaksiner med lavt antigeninnhold som grunnvaksinasjon mot difteri og stivkrampe foreløpig er mangelfull.  

Fullstendig oversikt over preparater som er tilgjengelige i Norge - se nettsiden Preparater og priser (Folkehelseinstituttet).  Fullstendig preparatomtale (SPC) finnes ved søk på vaksinens produktnavn eller ATC-kode på Legemiddelsøk (Statens legemiddelverk).

Referanser

Om artikkelen / endringshistorikk