Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell

Reisevaksinasjon

Om vaksina­sjon i forbindelse med korte eller lengre utenlandsreiser inkludert studieopphold i utlandet.

Hopp til innhold

Rådgivning og vaksinasjon ved utenlandsreiser

Mer detaljert informasjon om nødvendig vaksinasjon finnes på temasiden for reiseråd på Folkehelseinstituttet og i Inte­rnational Travel and Health [1] som utgis årlig av Verdens helseorganisasjon, Nettbasert veileder om forebygging av malaria hos reisende (Malariaveilederen) og annen spesiallit­teratur. Se også kapitlene i Del 7 i Vaksinasjonsveilederen for informasjon om vaksiner mot de enkelte sykdommene. Informasjon om spesielle epidemier rappor­teres i en viss utstrekning gjennom Verdens helseorganisasjon og her i landet på Folkehelseinstituttets temaside om Reiseråd. Se også kapittel om Utenlandsreiser og smittevern i Smittevernveilederen for helsepersonell (FHI).  

Ved beskyttelsestiltak i forbindelse med utenlandsreiser skilles det ofte mellom korttids- og langtidsopphold. Bakgrun­nen er at den samlede risikoen for smitte øker med lengden av oppholdet, og derved øker behovet for beskyttelse. Vanlig­vis varer et "kort" opphold opptil en måne­ds tid. Det er imidlertid andre forhold som også påvirker risikoen for smitte, slik som årstiden, boligforhold og forhold ved omgivelsene på stedet, hygieniske og sanitære forhold og aktiviteter utendørs. Smitterisiko varierer mellom storby og landsbygd, på luk­sushotell eller i enkelt vertshus, på besøk hos utstasjonerte nordmenn eller i tett kontakt med lokalbefolkningen. En tre ukers reise med telt og ryggsekk bør i mange tilfeller regnes som "lang", mens flere måneders forret­ningsreise med opphold på godt hotell smit­temessig sett kan være "kort". 

De vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogrammet

De fleste land har bra vaksinasjonsdekning for vaksinene som inngår i barnevaksinasjonsprogram, og smitterisikoen ved vanlige turistreiser er ikke nevneverdig høyere i andre deler av verden enn her hjemme. Samtidig er det viktig at immuniteten mot sykdommene holdes høy for å hindre at sykdommene blusser opp igjen i vår del av verden. Det kan være hensiktsmessig å benytte anledningen til å friske opp immuniteten i forbindelse med en utenlandsreise. Generelt bør alle være vaksinert mot difteri, stivkrampe, kikhoste og poliomyelitt.

  • Difteri- og tetanusvaksine: Ved mange reisemål er risikoen for tetanus og difterismitte ubetydelig. Russland, Hviterussland, Ukraina, Latvia og Baltikum har fremdeles en viss forekomst av difteri. De fleste land i Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika regnes som endemiske områder. Risikoen for å smittes under turistreiser er likevel liten. Det er en viss forekomst av tetanus i tropiske og subtropiske strøk. For å sikre immuniteten er det aktuelt med en boosterdose hvis det er mer enn ti år siden forrige dose. Med tanke på beskyttelse både hjemme og ute, bør kombinert difteri-stivkrampe-kikhoste-poliovaksine vurderes som boostervaksine for alle aldersgrupper.
  • Poliovaksine: Forekomsten av poliomyelitt synker stadig, men risikoen for poliosmitte er betydelig  i Afghanistan, Pakistan og deler av tropisk Afrika. Så lenge polio finnes i verden, anbefales vaksinasjon spesielt for reisende til områder som ennå ikke er erklært poliofrie, for å hindre uaktsom spredning av poliovirus.  Etter vaksinasjon avtar immuniteten med årene, og voksne som er poliovaksinert for lenge siden kan bli smittet og bringe med seg poliovirus i en periode uten selv bli syke. 
  • MMR-vaksine: Personer som ikke tidligere har fått MMR-vaksine, bør få den før reise til land der meslinger er vanligere enn i Norge. Dette gjelder blant annet flere land i Vest-Europa. Vaksinen er aktuell til barn fra nimånedersalder før lengre opphold i land der meslinger er hyppigere enn her. Vaksinasjon før 12-månedersalder gir respons hos en lavere andel av barna enn vaksinasjon senere, derfor anbefales alltid en dose ved 15-månedersalder eller senere hvis første dose er gitt før barnet var fylt ett år.
  • BCG-vaksine: Vaksinen er aktuell til ikke-vaksinerte barn og voksne som skal oppholde seg i mer enn  tre måneder i land med høy fore­komst av tuberkulose og ha tett kontakt med lokalbefolkningen. 

Spedbarn som skal ha langvarig opphold utenfor Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia eller New Zealand kan ofte med fordel få tilpasset program som beskrevet i kapittel om barnevaksinasjonsprogram og tilpasning for barn som flytter i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI) .  De som skal til polioområder bør få minst to doser poliovaksine før avreise. Første dose kan gis allerede i nyfødtperioden. Utover disse vaksinene er det bare meningokokk C-konjugatvaksine, en meningokokk ACWY-konjugatvaksine, hepatitt B-vaksine, varicellavaksine, rabiesvaksine og japansk encefalittvaksine som nå er godkjent til bruk i første leveår. I situasjoner med høy smitterisiko kan gulfebervaksine gis fra 9-månedersalder.

Det er viktig at barna får skriftlig dokumentasjon på gjennomførte vaksinasjoner. 

Krav om vaksinasjonssertifikat

  • Gulfeber:  En rekke land krever ved innreise dokumentasjon på gulfeber­vaksinasjon (internasjonalt vaksinajons­sertifikat). Land­spesifikke krav til gulfebervaksinasjons­sertifikat endres fra tid til annen, og reisende bør kontakte ambassade eller konsulat i god tid før avreise for å avklare behov for gulfeber­vaksinasjons­sertifikat, spesielt hvis reisen omfatter mer enn ett land. Gyldig vaksinasjonssertifikat for gulfeber kan bare utstedes av autorisert gulfebervaksinatør. Gulfeber forekommer i store deler av tropisk Afrika, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Gulfebervaksine anbefales for å beskytte den enkelte som reiser til et område med risiko for gulfebersmitte, også i de tilfellene vaksinasjonssertifikat ikke kreves. Gulfebervaksinen kan gis fra 9-månedersalder, men vaksinasjonssertifikat kreves vanligvis ikke for barn under 1 år. Se kapittel om gulfebervaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).  
  • Meningokokksykdom: Saudi-Arabia krever at pilegrimer til Mekka er vaksinert med meningokokk ACWY-vaksine, se kapittel om meningokokkvaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI) .  

Infeksjoner som spres med vann eller mat

Vann- og matbårne infeksjoner forebygges ved god mat- og drikkevannshygiene og god håndhygiene. I ikke-vestlige land bør alt drikkevann være kokt eller ha tilsvarende kvalitet (kjøpevann fra forseglede flasker). Mat bør spises varm og nytillaget, kjøtt bør være godt gjennomstekt, frukt bør skrelles etter rengjøring. Frukt og grønnsaker som ikke kan skrelles, bør ikke spises uten å være varmebehandlet. Håndvask med såpe og vann før måltider og etter opphold utendørs bør være vanlig rutine.

  • Hepatitt A: Beskyttelse bør sikres ikke-immune personer ved reiser til land utenom Vest-Europa, Nord-Amerika,Australia og New Zealand.
  • Tyfoidfeber: Det er smitterisiko i Afrika, Asia, Mellom- og Sør-Amerika og Sørøst-Europa, spesielt hvis drikkevannet har dårlig kvalitet eller det er dårlig hygiene blant dem som håndterer matvarer. Smitterisikoen øker proporsjonalt med tiden og er høyest for dem som har nær kontakt med lokalbefolknin­gen.  Vaksinasjonen bør være fullført 14 dager før innreise i det aktuelle område. Se kapittel om tyfoidvaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI) .  
  • Kolera: Kolera forekommer i Afrika, Sør-Amerika, Asia og noen av de tidligere Sovjetrepublikkene. Det kreves stor smittedose for å få sykdom. Ved reise til koleraendemiske områder er vak­sinasjon aktuelt for personer som skal leve under forhold der mulighetene for god håndhygiene og matvarehygiene mangler, til per­soner som mangler mage­syre eller bruker antacida, og til hjelpeper­sonell ved krig eller naturkata­str­ofer. Vaksinen kan gis fra alder 2 år. Se kapittel om koleravaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI) .  
  • ETEC-diaré: Infeksjon med enterotoksindannende E. Coli (ETEC) er årsak til 40-50 % av tilfellene av turistdiaré. Den ikke-levende, perorale koleravaksinen gir en viss beskyttelse mot ETEC-diaré. Dette kan ha betydning særlig for personer med grunnsykdommer som gjør at de bør unngå diaré.  Vaksinen gir under 30 % beskyttelse mot «turistdiaré» og varigheten er omtrent 3 måneder. Indikasjonen er ikke godkjent av legemiddelmyndighetene. 

Infeksjoner som spres med mygg

Det er viktig at helsepersonell gir til­strekkelig informasjon om myggstikkprofylakse ved reise til områder med gulfeber, malaria, japansk encefalitt eller denguefeber. Smitteførende mygg kan stikke hele døgnet, selv om mange myggarter er mest aktive mellom solnedgang og soloppgang. Ved opphold utendørs i områder med mygg bør kroppen i størst mulig grad dekkes av klær (sokker, lange bukser, lange ermer). Det anbefales å bruke myggmid­del. Hus kan holdes tilnærmet myggfrie hvis det er myggnetting i døråp­ninger, vinduer og ventiler og det ikke er andre åpninger der myggen kan komme inn. Hotellrom med air-condition holder vanligvis slik standard. Myggnett over sengen er spesielt viktig ved overnat­ting i hus som ikke er myggfrie. For å bedre beskyttelsen kan myggnett og klær impregneres med pyrethrum eller permetrin.

Forebygging av myggstikk er viktig som beskyttelse mot en rekke sykdommer:

  • Gulfeber: Se Krav om vaksinasjonssertifikat over i dette kapittelet og kapittel om gulfebervaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).  
  • Japansk encefalitt: Vaksinasjon bør vurderes før lengre opphold utenfor byområder i Øst- og Sørøst-Asia, se kapittel om japansk encefalittvaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI).  
  • Andre: Malaria er en protozoinfeksjon som overføres til mennesker ved stikk av infisert mygg. Sykdommen er utberedt i store deler av Asia, Afrika, og strøk i Sør- og Mellom-Amerika. Storbyer og turiststeder er mala­riafrie i mange land i Sørøst-Asia og Sør-Amerika, men vanlig­vis ikke i Afrika og India. Høyfjellsområder er vanligvis malariafrie. Tross storstilt innsats i flere tiår er forekomsten av malaria på verdensbasis ikke redusert. Se Nettbasert veileder om forebygging av malaria hos reisende (Malariaveilederen). Denguefeber er utbredt i subtropiske og tropiske strøk i alle verdensdeler, spesielt i kystområder. Av andre myggbårne virusinfek­sjoner kan nevnes Chikungunya, West Nile fever, Rift Valley fever og en rekke varianter av virusencefalitt. Filariasis er en parasittinfeksjon som overføres med mygg. Flere av disse sykdommene spres av myggarter som stikker om dagen. Mot malaria finnes det forebyggende medikamenter. Vaksiner finnes ikke mot noen av disse infeksjonene. 

Infeksjoner som overføres med blod og ved seksuell kontakt

  • Hepatitt B smitter med blod og seksuell kontakt. Vaksinasjon anbefales først og fremst til helsepersonell som skal arbeide med direkte pasient­kontakt i land utenfor lavendemiske områder, dernest for barn som skal ha deler av oppveksten i disse områdene. Vaksinasjon bør vurderes for alle aldersgrupper før langtidsopphold i høyendemisk område, bl.a. fordi kontakt med helsevesenet er en risikofaktor for hepatitt B-smitte noen steder i verden. Personer med livsstil som medfø­rer økt smitterisiko, bør tilbys vaksinasjon. Se kapittel om hepatitt B-vaksine og hepatitt B-immunglobulin i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI) .  
  • Hiv-infeksjon, Hepatitt C, gonore, syfilis, chlamydia o.a.: Det finnes ingen vaksiner. Det er viktig å gi råd om beskyttelse mot seksuelt overførbare sykdommer.

Andre infeksjoner

  • Meningokokksykdom: "Meningittbeltet" tvers over Afrika sør for Sahara hjemsøkes jevnlig av epidemier forårsaket av gruppe A-meningokokker. Meningittbeltet dekker omtrent området mellom 15 og 5 grader nord fra Senegal i vest til Etiopia i øst. De siste årene har det vært epidemier med flere serogrupper, og i noen epidemier har meningokokk gruppe W dominert. Vaksinas­jon med meningokokk ACWY-vaksine er aktuelt ved langtidsopphold. For barn og unge mennesker kan det også anbefales ved korte opphold, avhengig av den epidemiologiske situas­jonen. Fra tid til annen er det utbrudd av meningokokksykdom i andre deler av verden. Enkelte områder har høy grunnforekomst av meningokokksykdom. Mange vestlige land har for tiden høy forekomst av meningokokk B-, C- og Y-sykdom. Visse typer reise medfører økt risiko for meningokokksykdom. En kombinasjon av tett samvær med andre, festing med høyt alkoholforbruk og lite søvn gjør at særlig ungdom kan være mer mottakelige for smitte med meningokokkbakterien enn ellers og utvikle alvorlig sykdom. Ungdom som reiser til utlandet for å feste mye bør være klar over den økte risikoen for meningokokksykdom, og vurdere å vaksinere seg. Det er krav om meningokokkvaksinasjon før innreise til Saudi-Arabia, se kapittel om meningokokkvaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI)
  • Rabies: Vaksinasjon bør vurderes før lengre opphold i Afrika, Asia eller Sør-Amerika. Vaksinasjon er særlig aktuelt for personer som skal oppholde seg på avsidesliggende steder uten mulighet for rask medisinsk behandling, i deler av verden der tilgangen på vaksine kan være dårlig, for barn på langtidsopphold, for helsepersonell som kommer i nær kontakt med rabiespasienter og for personell i utlandet som i sin arbeidssituas­jon har økt risiko (veterinærer, zoologer, fangstmenn). Ved mulig eksponering for rabiessmitte vil også vaksinerte ha behov for posteksponeringsbehandling med flere vaksinedoser, men regimet blir mye enklere enn for uvaksinerte og det er mindre kritisk om posteksponeringsbehandling utsettes mer enn 24 timer kapittel om rabiesvaksine og rabiesimmunglobulin i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI)
  • Skogflåttencefalitt: Vaksinasjon kan være aktuelt for personer som skal drive med friluftsliv (spesielt hvis de skal bo i telt) eller ha lengre sommeropphold i skogsområ­der i Mellom-Europa (Syd-Tyskland, Øster­rike, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia, Polen, Slovenia, Kroatia m.m.) eller områder ved Østersjøen (Öland, Gotland, sørlige Sverige, Baltikum og Vest-Russland). Førstegangsvaksinasjon må begynne så tidlig at det blir tid til to doser. Vaksinen gir en viss beskyttelse mot ”Russian spring and summer encephalitis” (RSSE) og kan derfor også være aktuell for personer som skal til østlige deler av Russland eller andre tidligere Sovjetrepublikker. Se også kapittel om skogflåttencefalittvaksine (TBE-vaksine) i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI)

Skoleelever og studenter i land med høy forekomst av meningokokksykdom

Mange land, både i og utenfor Europa, har høy forekomst av meningokokksykdom. Det er viktig å være oppmerksom på behovet for vaksinasjon av norske studenter og skoleelever som skal ha hele eller deler av studiene utenlands, og for andre under 25 år som skal ha lengre utenlandsopphold.

Meningokokk C-konjugatvaksine er tatt inn i barnevaksinasjonsprogrammer eller er sterkt anbefalt i en rekke land. Vaksinen gir god beskyttelse mot meningokokk gruppe C-sykdom, som i mange av de aktuelle landene kan forårsake opptil 30 % av tilfellene av meningokokksykdom. I Storbritannia anbefales det at alle studenter – inkludert utenlandske studenter – er vaksinert med meningokokk C-konjugatvaksine. I USA anbefales meningokokk ACWY-konjugatvaksine for alle i alderen 11-18 år og for studenter [1]. Se også kapittel om meningokokkvaksine i Vaksinasjonsveilederen for helsepersonell (FHI)

Referanser

  1. International travel and health. World Health Organization, 2017. Tilgjengelig fra: http://www.who.int/ith/en/
  2. ACIP. Updated recommendations for use of meningococcal conjugate vaccines - Advisory Committee on Immunization Practices (ACIP), 2010. MMWR MorbMortalWklyRep 2011;60:72-6.