Utenlandsreiser og smittevern - veileder for helsepersonell
Oppdatert
Nordmenn reiser mye, også til områder hvor det er større risiko for å pådra seg smittsomme sykdommer enn hjemme. Årlig meldes det til Folkehelseinstituttet i overkant av 4000 tilfeller av meldingspliktige sykdommer med antatt smitte i utlandet etter utreise fra Norge.
Om utenlandsreiser
I følge Reiseundersøkelsen utført av Statistisk sentralbyrå reiste nordmenn i 2018 på til sammen på 27 millioner reiser med minst én overnatting. 83 % av reisene var feriereiser. 8,1 millioner av alle reisene (30 %) gikk til utlandet. De mest populære reisemålene i utlandet er Sverige, Spania, Danmark, Storbritannia, Tyskland og Frankrike. Andre populære feriereisemål er Hellas, Tyrkia, Kroatia, Bulgaria og Thailand.
Reisende bør alltid ha europeisk helsetrygdkort. Kortet bestilles fra HELFO (se lenke) og dokumenterer at man har rett til å få dekket utgifter til nødvendig medisinsk behandling når man oppholder seg midlertidig i et annet EU/EØS-land og Sveits.
Historisk bakgrunn
For nordmenn startet moderne masseturisme til utlandet på slutten av 1950-tallet i form av bussturer til Middelhavsområdet. Det første charterflyet gikk i 1959 til Mallorca. Denne formen for masseturisme har hatt ulike navn som selskapsreiser, charterturer og pakketurer. På begynnelsen av 1960-tallet ble ferieøyer som Rhodos og Kypros populære charterturmål, og senere på 1960-tallet fulgte Gran Canaria og Tenerife. På 1980-tallet ble reiser til tropiske strøk som Thailand populære.
Vis altForekomst alvorlige sykdommer smittet i utlandet
De siste årene er det årlig meldt i overkant av 4000 tilfeller til MSIS av meldingspliktige sykdommer hvor det er antatt at pasientene ble smittet i utlandet etter utreise fra Norge. I 2018 utgjorde denne typen reise-relaterte sykdommer 20% av alle tilfeller av gruppe A- og B-sykdommer meldt til MSIS. Dette viser at den globale epidemiologiske situasjonen spiller en rolle for sykdomspanoramaet i Norge. For bedre å kunne målrette forebyggende tiltak mot smittsomme sykdommer ved utenlandsreiser, skal også bakgrunnen for utenlandsoppholdet rapporteres til MSIS. De ulike typer utenlandsreiser er vist i tabell 1. Sett i sammenheng med den høye reiseaktiviteten smittes nordmenn forholdsvis sjeldent med en alvorlig smittsom sykdom på utenlandsreise. Det er også sjeldent at slike importerte sykdommer fører til utbrudd eller sekundærtilfeller etter ankomst til Norge.
| 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | |
| Turistreise | 2388 | 2294 | 2772 | 2819 | 2683 | 2853 | 3077 | 3201 |
| Innvandrere besøk tidligere hjemland |
237 | 283 | 360 | 446 | 460 | 525 | 527 | 619 |
| Forretningsreise | 96 | 112 | 88 | 118 | 104 | 112 | 115 | 138 |
| Arbeids-/studie-/ langtidsopphold |
160 | 169 | 157 | 196 | 206 | 235 | 233 | 277 |
| Annet | 51 | 44 | 34 | 59 | 58 | 55 | 70 | 47 |
| Total | 2932 | 2902 | 3411 | 3638 | 3511 | 3780 | 4022 | 4282 |
Vanligste sykdommer, smitteland og bakgrunn for utenlandsopphold
I perioden 2011-2018 var blant turister de vanligste sykdommene meldt til MSIS campylobacteriose (49 %), salmonellose (19%), gonoré (7 %), E.coli-enteritt, MRSA-infeksjon/bæreskap og giardiasis. I 60% av tilfellene ble turistene smittet i Europa, og de vanligste smittestedene i perioden var Spania (19 %), Thailand (12 %), Tyrkia (10%), Hellas, Polen, India, Frankrike, Bulgaria og Marokko.
I perioden 2011-2018 var blant innvandrere på besøk i tidligere hjemland de vanligste sykdommene MRSA-infeksjon/bæreskap (25%), campylobacteriose (16 %), E.coli-enteritt (14 %), salmonellose (9%), gonoré og malaria. I 52% av tilfellene ble de reisende med innvandrerbakgrunn smittet i Asia, og de vanligste smittestedene i perioden var Pakistan (19 %), Filippinene (6%), India, Irak, Sri Lanka og Polen.
I perioden 2011-2018 var blant arbeids-/studie-langtidsopphold de vanligste smittestedene Thailand, India, Spania og Tanzania. Blant forretningsreisende var vanligste smittested India, Polen, Kina, Spania og Frankrike.
Forekomst av utbrudd smittsomme sykdommer globalt
Folkehelseinstituttet overvåker og gir råd vedrørende viktige utbrudd av smittsomme sykdommer rundt om i verden, se Utbrudd av sykdommer i utlandet - oversikt
Barn på utenlandsreiser
Barn kan bli svært syke dersom de får diaré eller luftveisinfeksjoner. Diaré kan gi stort væsketap, noe som i verste fall kan være livstruende for spedbarn og småbarn. I ikke-vestlige land er det generelt større risiko for å bli smittet av infeksjonssykdommer. De fleste av disse sykdommene finnes det ikke vaksine mot. Les mer om barn og reiser til subtropiske og tropiske land: Reiseråd for barn
Gravide på utenlandsreiser
Gravide kan utsette seg selv eller fosteret for en viss risiko ved å reise utenlands, særlig til tropiske strøk og ved reiser under primitive forhold. Les mer om gravide og utenlandsreiser: Reiseråd for gravide
De fleste flyselskaper aksepterer ikke gravide som passasjerer etter svangerskapsuke 38. For reiser med varighet inntil 4 timer i perioden 2-4 uker før termin kreves ofte legeerklæring. Slike restriksjoner kan variere noe fra flyselskap til flyselskap.
Andre spesielt risikoutsatte ved utenlandsreiser
Personer med kronisk sykdom eller funksjonshemming
Personer med kronisk sykdom eller funksjonshemming bør rådføre seg med legen sin før reisen. Det samme gjelder personer med hivinfeksjon med svekket immunforsvar. Disse kan ha forhøyet risiko for å utvikle sykdom under utenlandsreise.
Innvandrere
Etter noen år i Norge har innvandrere vanligvis mistet sin eventuelle beskyttelse mot de smittsomme sykdommene som forekommer i det opprinnelige hjemlandet. Det er derfor viktig at også innvandrere tar de anbefalte vaksinene og eventuelt medikamentell profylakse mot malaria ved utenlandsreiser.
Reisende på pilegrimsferd (Hajj og Umra)
Under pilegrimsferden (Hajj) til Mekka vil millioner av mennesker oppholde seg på et begrenset geografisk område under enkle forhold. Det har tidligere enkelte år vært utbrudd av smittsomme sykdommer under Hajj. Saudiske myndigheter har egne krav til slike reiser.
Reiseråd Utenriksdepartementet
Utenriksdepartementet har egne reisesider med informasjon om hvilke områder i verden man bør unngå å reise til pga. konflikter og annet. UD oppfordrer alle som reiser til utlandet å registrere seg, uansett hvor man skal reise.
Rådgiving ved utenlandsreiser
Rådgiving før utenlandsreise har tradisjonelt handlet om faren for å pådra seg smittsomme sykdommer. Imidlertid er risikoen for ulykker og skader – særlig under påvirkning av alkohol – vanligvis større enn risikoen for å pådra seg en alvorlig smittsom sykdom. Dette temaet bør derfor inngå i reiserådgivingen. I tillegg bør den reisende få råd om selve flyreisen. Dette er spesielt aktuelt for personer med kronisk hjerte/karsykdom eller lungesykdom og der flyreisen varer over 4 timer.
Personlig hygiene
Ved reiser til land med andre infeksjonsepidemiologiske forhold enn i Norge er det spesielt viktig å være nøye med den personlige hygienen. Reisende bør bl.a. minnes om følgende råd:
- vask alltid hendene godt etter toalettbesøk og før du spiser.
- bruk alkoholbasert hånddesinfeksjonsmiddel når håndvask ikke er mulig
- gå ikke barbent andre steder enn på badestranden.
- rens og stell selv små sår og rifter (i tropiske/subtropiske områder er risikoen for å overføre sykdommer med fuktig jord større).
- velg lette, løstsittende klær av naturfiber, helst bomull. Klær av syntetisk materiale blir lett for klamme og varme. Ta også med klær som dekker større deler av kroppen, til beskyttelse mot sterk sol og mot mygg.
God hånd- og annen personlig hygiene på reiser er viktig for å forebygge en rekke sykdommer som matsmittesykdommer og sykdommer som smitter ved dråpesmitte som for eksempel influensa. Det er også det beste forebyggende tiltaket for å unngå å bli smittet med resistente bakterier som meticillinresistente gule stafylokokker (MRSA) og penicillinresistente pneumokokker (PRP).
Mat og drikke
Ved opphold i utlandet og ved bruk av kjøttvarer kjøpt i utlandet bør man:
- unngå ikke-desinfisert drikkevann
- sørge for at fjørfe, hamburgere, kjøttkaker og annen farsemat er godt gjennomstekt eller gjennomkokt
- sørge for at andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten
- unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk
- vaske hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider
- vaske kniver, skjærefjøler og annet kjøkkenutstyr som er blitt forurenset av råvarer før det samme utstyret brukes til annen mat.
Ved reiser til områder med dårlige hygieniske forhold er det i tillegg viktig å unngå ukokte grønnsaker, salater, majones, iskrem som ikke er meieripakket og frukt som ikke kan skrelles. For øvrig bør man ved utenlandsreiser generelt påse at grønnsaker og frukt er godt vasket med rent vann, samt unngå egg som ikke er varmebehandlet sterkere enn at plommen fortsatt er flytende samt vann som ikke selges på flasker.
Turistdiaré
Turistdiaré er vanlig ved utenlandsreiser og som regel ufarlig, men fører til økt væskebehov. Personer med diaré bør derfor drikke rikelig (f. eks. kokt vann eller mineralvann). Særlig hos barn og eldre bør væske- og elektrolyttap erstattes med kokt vann tilsatt sukker og salt. Glukose elektrolytt- pulver kan kjøpes på apotek. Stoppende midler kan lindre diaréplager, men – fordi de også stopper utskillelsen av eventuelle patogene mikrober – skal de bare brukes kortvarig og når det er absolutt nødvendig (f. eks. i forbindelse med en forestående buss- eller flyreise). Slike midler bør ikke brukes ved feber, og ikke til barn under 12 år. Ved blodig diaré og diaré med feber bør lege alltid kontaktes. Antibiotika anbefales normalt ikke brukt ved diaré. Kvinner som bruker p-piller, må være oppmerksomme på at prevensjonsvirkningen kan forsvinne ved diaré eller oppkast.
Myggstikk- og malariaprofylakse
Reisende til tropiske- og subtropiske strøk er utsatt for en rekke myggoverførte sykdommer. De viktigste er malaria, denguefeber, chikungunyafeber, zikafeber, japansk encefalitt og gulfeber. Flere av sykdommene overføres av mygg som stikker også på dagtid. Det er derfor viktig å beskytte seg mot myggstikk hele døgnet ved reiser til disse områdene. Bruk klær som dekker armer og ben, og bruk myggmidler på utildekkede kroppsdeler. Bruk impregnert myggnett over og rundt sengen ved overnatting innen- og utendørs. Malariamyggen tiltrekkes av lys i skumringen. Lyset bør derfor ikke slås på før dører og vinduer er lukket. Hotellrom med klimaanlegg er vanligvis myggfrie. Barn som ennå ikke beveger seg rundt selv, kan effektivt beskyttes ved å sørge for impregnerte myggnett over seng, vogn, lekegrind osv. Babykurv bør fôres med myggtett stoff.
For enkelte malariaområder (særlig i Afrika) kan det i tillegg til myggstikkbeskyttelse være aktuelt med malariaforebyggende legemidler. Malaria hos gravide medfører ekstra stor risiko for mor og foster. Gravide frarådes derfor å reise til de fleste malariaområder hvis det ikke er absolutt nødvendig. Det finnes vaksine mot gulfeber og japansk encefalitt, men ingen vaksine mot zikafeber, denguefeber eller chikungunyafeber. Folkehelseinstituttet publiserer oppdaterte råd om forebygging av malaria hos reisende som bla. inneholder oversikter over land hvor malaria forekommer, se Malariaveilederen
Sex
Risikoen for å bli smittet av en kjønnssykdom ved tilfeldig, ubeskyttet sex er høy i store deler av verden. Dette gjelder både hetero- og homofil seksualpraksis. De mest vanlige sykdommene er klamydia og gonoré. Risikoen for å bli smittet med hiv ved ubeskyttet samleie er størst i Afrika og enkelte asiatiske land (for eksempel Thailand). Blant prostituerte er andelen hivsmittede høy over størstedelen av verden. Rådgiving før utenlandsreise bør inkludere råd om bruk av kondom ved seksuell aktivitet med tilfeldige kontakter og prostituerte. Se Hiv og andre kjønnssykdommer
Resistente bakterier
Forekomsten av resistente bakterier har de siste årene økt kraftig i mange land. Særlig ser vi høy forekomst i land sør og øst i Europa. Men også mange flere land i andre verdensdeler har en slik høy forekomst. Dette omfatter også land som er populære feriemål for nordmenn. Risikoen for å bli smittet med disse resistente bakterier er høy ved behandling i helseinstitusjoner, men bakteriene kan også smitte ved vanlig kontakt mellom mennesker eller via mat. Generelle tiltak som god handhygiene og kjøkkenhygiene er viktigst for å forebygge at man blir smittet under reise og ferie i utlandet.
Legionellasykdom
Legionellabakterien overføres gjennom å puste inn små vanndråper (aerosoler) som kan dannes fra enkelte innretninger som for eksempel luftkondisjoneringsanlegg, dusjer og boblebad. De fleste som blir utsatt for legionellabakterien vil ikke utvikle sykdom. Barn og unge uten underliggende sykdom blir svært sjelden syke. Røykere, eldre og personer med nedsatt motstandskraft eller kronisk lungesykdom er spesielt utsatt og bør vurdere å unngå spaanlegg ved reiser. Det finnes ingen vaksine mot sykdommen og det er begrenset hva man selv kan gjøre for å unngå å bli smittet. Ved opphold på hoteller og andre overnattingssteder hvor man mistenker dårlig vedlikeholdte varmtvannssystemer og hvor varmtvannstemperaturen er lav, kan man antagelig redusere risikoen noe ved å først la varmtvannet renne noen minutter og deretter dusje med lav styrke på vannet. Reisende som får symptomer i form av muskelsmerter, slapphet, feber og tegn på lungebetennelse i løpet av eller etter reisen bør søke lege.
Insekter og dyr
Dersom man er godt forberedt, kan man lettere unngå at utenlandsturen blir ødelagt av skadedyr, insektplager og sykdom, se Insekter og dyr
Vaksinasjon ved utenlandsreise
Informasjon om forebyggende tiltak ved reise til de ulike reisemål kan fås hos kommunehelsetjenesten eller reiseklinikker. Det gjelder også for vaksiner og nødvendige resepter. Vaksineringen må ofte starte flere uker før avreise. Folkehelseinstituttet publisere jevnlig oppdaterte råd om hvilke vaksiner man bør ta før avreise. Ved utenlandsreiser kan det være aktuelt å vaksinere mot følgende sykdommer:
Difteri, stivkrampe, poliomyelitt, meslinger, kusma og røde hunder
Det er viktig å være beskyttet mot disse sykdommene ved utenlandsreise. Voksne som tidligere er grunnvaksinert, anbefales påfyllingsdose av difteri- og stivkrampevaksine hvis det er gått mer enn 10 år siden forrige vaksinasjon. Reisende til Afrika og det indiske subkontinentet anbefales i tillegg påfyllingsdose mot poliomyelitt dersom det er gått mer enn 10 år siden forrige vaksinasjon. Personer som tidligere er grunnvaksinert med to doser vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine) trenger vanligvis ikke noen oppfriskningsdoser senere i livet. Skal man på reise med barn mellom 9 og 15 måneder til land med pågående meslingutbrudd, kan det være aktuelt å framskynde MMR-vaksinasjonen, se MMR-vaksine før reise?
Hepatitt A
Hepatitt A-vaksine anbefales til barn over ett år og voksne som reiser til områder med mye hepatitt A. Se Vaksineråd etter geografisk inndeling). I sjeldne tilfeller kan normalt immunglobulin (gammaglobulin) være et alternativ til vaksine, men dette gir ikke samme grad av beskyttelse og varer kun 6-8 uker.
Gulfeber
Vaksine anbefales for reiser til de fleste land i tropisk Afrika og tropisk Sør-Amerika. Mange land krever gyldig vaksinasjonssertifikat for innreise. Sertifikatet blir gyldig 10 dager etter vaksinasjon og varer livet ut. Internasjonal gulfebersertifikat må skrives ut. For land hvor det anbefales gulfebervaksine se Vaksineråd etter geografisk inndeling
Tyfoidfeber og kolera
Vaksiner mot disse sykdommene kan være aktuelt for personer, spesielt eldre og kronisk syke, som skal oppholde seg under primitive forhold i land i Afrika, Asia og Sør-Amerika. For land hvor det anbefales kan være aktuelt å tilby tyfoidvaksine, se Vaksineråd etter geografisk inndeling .
Hepatitt B
Ved utenlandsreise anbefales vaksine til helsepersonell som skal arbeide utenfor lavendemiske områder, og til personer som kan utsette seg for risikosituasjoner (ubeskyttet sex og injiserende stoffmisbruk) i de samme områder, spesielt ved reiser til Sørøst-Asia. I mange lav- og mellom-innkomstland er det risiko for hepatitt B-smitte i helseinstitusjoner. Risiko for ulykker, skader og sykdommer som krever sykehusbehandling er derfor også en risiko som må tas med ved vurderingen. Hepatitt B-vaksine kan også vurderes til andre ved langtidsopphold (over 3 måneder). Vaksinering mot hepatitt B bør starte minst 6 måneder før avreise. Kombinert hepatitt A+B-vaksine (Twinrix©) er tilgjengelig. For land hvor det kan være aktuelt å tilby hepatitt B-vaksine, se Vaksineråd etter geografisk inndeling.
Meningokokksykdom
Vaksinasjon med firevalent meningokokkvaksine (A+C+W+Y) er påkrevd ved pilegrimsreise til Saudi-Arabia. Vaksinasjon kan også være aktuelt før langtidsopphold i enkelte områder i Afrika, eller andre steder hvor det er utbrudd av sykdommen. Konjugert vaksine mot meningokokk type C kan være aktuelt for norske studenter og skoleelever som skal ha hele eller deler av studiene utenlands, og andre under 25 år med langvarige opphold i aktuelle land. Dette gjelder først og fremst noen vestlige land, bl.a. Storbritannia og USA. Meningokokk B-vaksine kan være aktuelt for reise til områder med høy forekomst av meningokokk B-sykdom.
Rabies (hundegalskap)
Vaksinasjon er aktuelt for reisende til områder hvor rabies forekommer, og hvor medisinsk behandling ikke er raskt tilgjengelig. Vaksinasjon er spesielt viktig for personer som skal arbeide med dyr. Da barn kan tenkes å få kontakt med smitteførende dyr uten at foreldrene får vite om det med en gang, kan det være aktuelt å vaksinere barn som skal bo i områder med rabies. Det er viktig å være oppmerksom på at man etter en mulig eksponering straks må kontakte lege for å få ytterligere behandling (vaksine og eventuelt immunglobulin). Dette gjelder uavhengig om man er vaksinert eller ikke. For land hvor det kan være aktuelt å tilby rabiesvaksine før avreise, se Vaksineråd etter geografisk inndeling
Skogflåttencefalitt
Vaksine anbefales vanligvis ikke ved vanlige turistreiser til endemiske områder i utlandet, men til reisende som skal oppholde seg i skogsområder (f. eks. i forbindelse med orienteringsløp, skogsarbeid, fottur eller camping) i områder hvor sykdommer er endemisk. Dette gjelder. Sentral- og Øst-Europa, Baltikum, Åland, Bornholm, Nordvest-Russland, samt Østersjøkysten og områder på vestkysten i Sverige. Om mulig bør man undersøke med lokale kontakter om vaksinasjon er nødvendig. For land hvor det kan være aktuelt å tilby TBE-vaksine, se Vaksineråd etter geografisk inndeling
Japansk encefalitt
Sykdommen forekommer i Asia og er stort sett begrenset til landsbygda, men kan også forekomme i mer urbane områder med rismarker og husdyrhold. Indikasjon for vaksinasjon er opphold i endemiske områder utenfor storby i sykdomssesongen. Høyest risiko er forbundet med aktiviteter som fugletitting i våtmarksområder og griserøkt. For land hvor det kan være aktuelt å tilby vaksine mot japansk encefalitt, se Vaksineråd etter geografisk inndeling
Tuberkulose
BCG-vaksinasjon er aktuelt for personer under 35 år som ikke tidligere er BCG-vaksinert og som skal oppholde seg i land med høy forekomst av tuberkulose i mer enn 3 måneder og ha tett kontakt med lokalbefolkningen. Dette gjelder:
- Barn under 18 år
- Personer som er 35 år eller yngre kan vurderes for vaksinasjon
- Personer som skal oppholde seg i områder med høy forekomst av MDR-TB og ha tett kontakt med befolkningsgrupper med høy forekomst av tuberkulose, kan etter legevurdering tilbys BCG-vaksine på mindre streng indikasjon
For land hvor det kan være aktuelt å tilby BCG-vaksine se Vaksineråd etter geografisk inndeling. Det tar minst 6 uker før man kan forvente effekt. Hvis en arbeidstaker skal arbeide i et miljø med forventet høy forekomst av tuberkulose, med arbeidsoppgaver som gir økt risiko for langvarig eksponering, kan vaksinen, etter individuell vurdering, også anbefales ved kortere opphold.
Pneumokokksykdom
Vaksinasjon er aktuelt for alle over 65 år og personer med kronisk hjerte/karsykdom eller lungesykdom, uavhengig av reisemål.
Influensa
Uavhengig av reise er influensavaksine anbefalt til personer som risikerer alvorlig sykdom eller død hvis de smittes av influensa. Det gjelder personer over 65 år, gravide og personer med en rekke kroniske sykdommer og tilstander. Den sydlige halvkule har sin influensasesong når det er sommer på nordlige halvkule. Ved reiser til sørlige halvkule under influensasesongen der kan vaksine som fås fra Folkehelseinstituttet være aktuelt (Influvac Sør), eventuelt kan man bruke den oppdaterte influensavaksinen for den nordlige halvkule hvis den er tilgjengelig se Influensavaksine- veileder for helsepersonell.
Rådgiving om reisemedisin og importerte infeksjonssykdommer
Helsepersonell kan kontakte Folkehelseinstituttet for praktiske råd om vaksinasjon og reisemedisin. Publikum kan henvende seg for rådgivning og reisevaksinasjon hos kommunehelsetjenesten eller reiseklinikker. I de største byene er det offentlige og private vaksinasjonskontorer og reiseklinikker. Folkehelseinstituttet har egne nettsider med oppdaterte råd for ulike reisemål:
Kompetansetjenester for importerte infeksjons- og tropesykdommer
Landsfunksjonen for kompetanse innen tropemedisin er delt mellom to sentre;
- Nasjonal kompetansetjeneste for tropiske infeksjonssykdommer, Haukeland universitetssykehus
- Regional kompetansetjeneste for import- og tropesykdommer, Oslo universitetssykehus, Ullevål sykehus (for helsepersonell i Helseregion Sør-Øst)
Sentrene er lagt til de infeksjonsmedisinske avdelingene på de to sykehusene og har ekspertise på diagnostikk, behandling og forebygging av tropemedisinske sykdommer. Sentrene arrangerer bl.a. kurs og møter i inn- og utland og er engasjert i forskning og prosjekter. Helsepersonell kan kontakte sentrene ved spørsmål om tropesykdommer.