Trikiner – håndbok for helsepersonell

Om trikiner

Trikiner er en slekt av rundormer (nematoder) som gir parasittsykdom hos mennesker. Reservoar for parasittene er pattedyr, og vanligste kilde for smitte til mennesker er gris, hest og villsvin. Både mennesker og dyr smittes ved å spise rått eller dårlig varmebehandlet kjøtt som inneholder innkapslede larver. Det er påvist åtte arter og tre genotyper av Trichinella som har ulike dyrereservoar, men alle kan gi sykdom hos mennesker. Sykdomsbildet varierer fra mildt til alvorlig. Parasittene forekommer over hele verden, men er vanligst på den nordlige halvkule.

Epidemiologi

Trikiner finnes over hele verden, men er vanligst på den nordlige halvkule. En rekke pattedyr fungerer som reservoar. Vanligste smittekilde for mennesker er gris, hest og villsvin, men i arktiske strøk har man sett smitte fra også fra bjørn, sel og hval (polarrev og isbjørn på Svalbard). Trikiner i ville dyr i Europa er assosiert med slakteavfall fra svin i områder parasitten finnes i tamgris. Utbrudd i Europa har ofte vært næringsbåren og knyttet til enkeltprodukter, oftest fra svin eller villsvin.

I 2023 ble det rapportert 76 humane tilfeller i EU/EØS-området, en økning fra året før. Flest tilfeller ble rapportert fra Latvia og Romania. Trikinsmitte i Europa følger en naturlig sesongvariasjon med flest tilfeller i januar og februar.

Forekomst i Norge

I perioden 1977-2018 er det til MSIS meldt tre tilfeller av trikinsykdom. Siste rapporterte tilfelle av trikiner smittet i Norge var i 1980. De siste to tilfellene ble meldt i 1996, begge smittet på Balkan.

Trikiner finnes sporadisk hos husdyr i Norge og ble siste gang påvist hos to svinebesetninger i Vestfold i 1994. Reservoaret for smitte til svin i Norge er vill fauna. Trikiner er vanlig hos rev i fastlands-Norge.

• Les mer på Veterinærinstituttets nettsider om trikiner.

Smittemåte

Overføres til mennesker gjennom konsum cyster gjennom rått eller for lite varmebehandlet kjøtt. Trikiner smitter ikke fra person til person.

Livssyklus

Parasittens livssyklus er lik hos dyr og mennesker. Cyster inntas gjennom rått eller lite varmebehandlet kjøtt. Cystene åpner seg når de utsettes for magesyre og larver frigjøres i tarmen. Larvene migrerer deretter inn i tynntarmveggen hvor de modnes til voksne ormer og formerer seg. Etter om lag en uke føder hunnen larver som føres med blodstrømmen. Larvene trenger seg så inn i skjelettmuskulaturen hvor de innkapsles og danner cyster.

Gjennom dyrekjøtt kan cystene så inntas av andre dyr eller mennesker og livssyklus begynner på nytt. Cystene kan bestå i mange år før de forkalkes og går til grunne. Mennesker er endevert for trikiner i og med at kjøttet ikke spises.

Inkubasjonstid

Vanligvis 1-2 uker (7-30 dager).

Symptomer og forløp

Symptombildet varierer fra mildt til alvorlig, og korrelerer med mengde larver som er inntatt. Infeksiøs dose er lav. Ved mild infeksjon er det vanligvis kun subkliniske symptomer. Ved alvorlig infeksjon ser man to ulike kliniske stadier: 1) Tarmstadiet oppstår vanligvis 2-7 dager etter inntak av infisert kjøtt. Varighet er opptil fem uker. Mange er asymptomatisk i dette stadiet, men symptomer som magesmerter, kvalme, oppkast og diare ses hos en del. 2) Muskelstadiet oppstår etter minst en uke. Typiske symptomer er muskelsmerter, ømhet, muskelsvakhet (inkludert i tunge) og periorbitalt ødem. Høy feber forekommer.

Diagnostikk

Trikiner diagnostiseres ved påvising av antistoffer i serum (serologi) og evt. vevsprøver fra infisert muskelvev. Biopsi bør tas minst fire uker etter smittetidspunktet. Trichinella-serologi kan sendes til Nasjonal referansetjeneste for serologisk parasittdiagnostikk ved UNN Tromsø (Universitetssykehuset Nord-Norge). Trikiner kan ikke påvises direkte i tarmen. Veterinærinstituttet er nasjonalt referanselaboratorium for Trichinella og undersøker prøver fra dyr.

Behandling

De fleste blir frisk uten behandling, vanligvis i løpet av noen få måneder. Ved symptomgivende sykdom gis antiparasittære medikamenter og ev. steroider.

Forebyggende tiltak

Trikiner drepes ved oppvarming til minst 68ºC og vanligvis ved frysing (-20º i 2 uker), men effekten av frysing er avhengig av vertsdyret. I arktiske strøk finnes fryseresistente trikiner.

Kjøtt bør gjennomstekes/-kokes. Mattilsynet oppfordrer jegere til å få undersøkt alt bjørne- og villsvinkjøtt, også det som skal konsumeres privat. Undersøkelse av dyremuskulatur utføres ved enkelte laboratorier i Norge.

Alle griser (inkludert villsvin) og hester undersøkes for trikiner ved slakting. For å forebygge trikiner hos gris er det forbudt å fôre griser med usteriliserte matrester.  Det er forbudt å benytte pelsdyrskrotter som fôr til andre pelsdyr.

• Les mer om trikiner hos dyr hos Veterinærinstituttet.

Tiltak ved enkelttilfelle

Ingen spesielle tiltak ved importerte tilfeller.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Kriterier for melding er et klinisk forenlig tilfelle med epidemiologisk tilknytning eller laboratoriepåvisning av trichinellalarver i muskelbiopsi eller spesifikk Trichinella antistoffrespons.

Kliniske kriterier er minst tre av følgende symptomer: feber, muskelsmerter, diaré, ansiktsødem, eosinofili, blødninger i subkonjunktiva, under negler eller retina. Med epidemiologisk tilknytning menes eksponering for forurenset mat eller eksponering for en felles kilde.

I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller tannlege som mistenker eller påviser et tilfelle av trikinose, umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21076348).

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, ved mistanke om overføring med næringsmidler eller ved smitte fra dyr, se Varsling av smittsomme sykdommer.

Trikiner hos dyr skal varsles til Mattilsynet.

Gresk: thrix (hår)