Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Tilbakefallsfeber - veileder for helsepersonell

Tilbakefallsfeber er spiroketinfeksjoner som gir sepsis med typiske tilbakevendende feberanfall. Sykdommen overføres gjennom lus (epidemisk type) eller flått (endemisk type).

Hopp til innhold

Om tilbakefallsfeber

Lusoverført (epidemisk) type

Denne formen av tilbakefallsfeber forårsakes av spiroketen Borrelia recurrentis hvor mennesker er reservoar for spiroketen. Spiroketen overføres med kroppslus. Den epidemiske typen er endemisk hovedsakelig  i avgrensede områder i Eritrea, Etiopia, Somalia og Sudan. I forbindelse med den økte flyktningestrømmen  høsten 2015 ble det hos asylsøkere fra Eritrea og Etiopia. diagnostisert et tjuetall tilfeller av lusoverført tilbakefallsfeber i mange europeiske land, særlig i  Nederland og Tyskland. Det ble også diagnostisert ett tilfelle i Norge hos en asylsøker fra Eritrea. Man antar at tilfellene hadde en sammenheng med et utbrudd av kroppslus i en leir for etiopiske og eritreiske flyktninger i Libya. 

Flåttbåren (endemisk) type

Denne formen av tilbakefallsfeber forårsakes av ca. 15 ulike Borrelia-arter hvor gnagere og flått er reservoar. Den endemisk typen er utbredt i store deler av verden. Borrelia duttoni forårsaker sykdom hovedsakelig i Afrika, B. hermsii, B. parkeri og B. turicatae forkommer særlig i fjellområder i vestlige  deler av USA, Canada, Mexico og Sør- og Mellom-Amerika. B. hispanica  og B. crocidurae forårsaker sykdom i Middelhavsområdet (særlig Spania) og Nord-Afrika. Endemisk (flåttoverført) tilbakefallsfeber kan forekomme i Norge som importerte tilfeller. B. miyamotoi ble første gang  oppdaget i Japan i 1995. Bakterien er funnet i flått plukket i Norge i 2007, og er også påvist i flått i bl.a. Russland, USA, Nederland, England, Frankrike, Estland og Danmark. Sykdom forårsaket av denne borreliaarten er ikke påvist i de nordiske land, men enkelte sykdomstilfeller med influensalignende plager og tilbakevendende feber er rapportert fra andre land. Hos pasienter med nedsatt immunforsvar er det rapportert hjernehinnebetennelse. Smitteoverføring til mennesker er uklar, og det finnes ingen tester i Norge som kan påvise bakterien.

Felles for alle Borrelia-artene (både lus- og flåttoverførte) er at de gir et sykdomsbilde karakterisert med tilbakefallene episoder av feber, hodepine, muskel- og leddsmerter og kvalme. Lusoverført sykdom gir i tillegg alvorligere sykdomsbilde med bla. svimmelhet og forvirring.

Historisk bakgrunn

Det var tidligere mange epidemier med lusoverført, epidemisk tilbakefallsfeber hvor mennesker bodde tett sammen over lengre tid under dårlige hygieniske forhold. Sykdommen ble første gang beskrevet i 1770, og navnet tilbakefallsfeber ble først gang brukt under en epidemi i Edinburgh i 1843. Spiroketen ble første gang påvist som sykdomsårsak under en epidemi Berlin i 1868. Kroppslusen rolle i smittespredning ble påvist i 1907. Tilbakefallsfeber opptrådte på 1700-tallet i Norden som årlige kaserne- og fartøysepidemier. Sykdommen var epidemisk i Norge helt til slutten av 1800-tallet. Epidemiske utbrudd forekom i Europa blant soldater i skyttergraver under første verdenskrig. I perioden 1919-23 var det store utbrudd av lusoverført tilbakefallsfeber i Russland og Øst-Europa med antatt 5 millioner dødsfall. Flåttoverført tilbakefallsfeber ble anerkjent på begynnelsen av 1900-tallet.

Smittemåte 

Epidemisk type overføres via kroppslus i klær. Spiroketen kommer inn i huden gjennom kløe og ødeleggelse av lus, ikke bitt. Kroppslus overlever normalt 20-30 dager. Endemisk type overføres gjennom bitt av flått spesielt om natten. Smitter ikke direkte fra person til person.

Kroppslus

Kroppslus (Pediculus humanus) er en av tre lusearter som kan leve på mennesker. Kroppslusa holder hovedsakelig til i klærne og går over på kroppen for å suge blod. Bittene gir kløe. Før i tiden var kroppslus meget vanlig, men forekommer i dag svært sjeldent i Norge. Kroppslusa er et problem i land hvor mange mennesker lever tett sammen under kummerlige forhold uten å skifte klær. Typisk er krisesituasjoner som krig og katastrofer. Kroppslus smitter ved kroppslig kontakt eller ved bruk av samme klær. Lusa trives ikke på folk med normal god hygiene som skifter og vasker klærne i varmt vann.

Inkubasjonstid   

5 - 15 dager.

Symptomer og forløp  

Feber, frostanfall, hodepine, muskel- og leddsmerter og kvalme. Symptomer varer vanligvis 3-7 dager, deretter nye anfall etter asymptomatisk periode på 2-14 dager. Iblant sees exanthem i ekstremiteter. Komplikasjoner i form av pneumoni, iridiocyclitt og nevrologiske utfall, f.eks. facialisparese og døvhet. Lusoverført sykdom kan gi alvorlig sepsis og dødeligheten er 10-40 % hos personer med symptomer som ikke får behandling.

Diagnostikk  

Agenspåvisning ved mikroskopi av blod ved feberanfall, evt. poding.

Forekomst i Norge

I perioden 1977-2015 er det til Folkehelsinstituttet meldt to tilfeller av endemisk, flåttbåren tilbakefallsfeber (1980 og 1991). Det siste tilfellet var hos en norsk turist smittet i Tanzania. Høsten 2015 ble det påvist ett tilfelle av epidemisk, kroppslusoverført tilbakefallsfeber hos en asylsøker fra Afrikas horn.

Behandling  

Antibiotikabehandling. Følsom for de fleste antibiotika, vanligst brukt er tetracykliner.

Tilbakefallsfeber er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).

Forebyggende tiltak

Unngå lus- eller flåttangrep i endemiske strøk ved god påkledning o.l. Det finnes ingen vaksine. 

Tiltak ved enkelttilfelle

Ingen spesielle tiltak ved importsmitte. Ved påvising av kroppslus vil man kunne bekjempe dennes ved bad og skifting av tøy. Lus og egg i klær vil dø i løpet av to uker hvis klærne ikke blir brukt.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av spirocheter i normalt sterilt prøvemateriale ved mikroskopi eller ved isolering av Borrelia recurrentis eller andre sp. med kjent evne til å gi tilbakefallsfeber

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Amèdèe Borrel (1867-1936, Frankrike), Joseph Everett Dutton (1874-1905, England), Kenji Miyamoto (Japan)

Relaterte saker

Eksterne lenker