Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Sars og Mers (alvorlige coronavirusinfeksjoner) - veileder for helsepersonell

Sars og Mers er alvorlige luftveisinfeksjoner som forårsakes av genetisk ulike typer coronavirus i familiencoronaviridae. Sars-coronaviruset forårsaket en større global epidemi med utgangspunkt i Asia 2002-2003. Mers-coronaviruset forårsaket fra 2012 en epidemi med utgangspunkt i Midtøsten.

Coronavirusfamilien omfatter mange ulike virus som vanligvis gir luftveisinfeksjon. Mange coronavirus gir bare forkjølelse, men andre kan gi mer alvorlig sykdom og i noen tilfeller forårsake dødsfall.

Om sars

Epidemien av Sars (”Severe acute respiratory syndrome”) startet sannsynligvis i Guangdong-provinsen i Sør-Kina i november 2002, men de kinesiske myndighetene informerte ikke Verdens helseorganisasjon. Ikke før i februar 2003 ble det klart at det dreide seg om en epidemi med alvorlig, atypisk pneumoni med ukjent årsak. Sykdommen spredte seg til sykehus både i Hongkong og i Vietnam, og senere til Fastlands-Kina, Taiwan, Singapore og Canada. En stor del av spredningen utenfor Kina kunne tilbakeføres til en kinesisk lege som hadde bodd på et hotell i Hongkong. Gjester som hadde bodd i samme etasje tok senere med seg smitten til sine respektive hjemland. Viruset har antagelig eksistert lenge, men er trolig nytt hos mennesker. Et liknende virus er isolert fra flere dyrearter i Sør-Kina, og det er sannsynlig at viruset har sin opprinnelse i dyreverdenen. Andre coronavirus er vanlig årsak til forkjølelse hos mennesker. Takket være internasjonal innsats for å bekjempe spredningen av sykdommen, fikk man kontroll med epidemien, og 5. juli 2003 erklærte Verdens helseorganisasjon at epidemien var over. Etter dette er det beskrevet enkelte tilfeller knyttet til smitte i laboratorier i Singapore, Taiwan og Fastlands-Kina. I desember 2003 ble det også rapportert 4 sporadiske tilfeller i Gunagdong-provinsen i Kina.

Totalt ble det globalt rapportert 8096 sannsynlige SARS-tilfeller i 37 land med 774 dødsfall. De fleste syke hadde hatt nærkontakt med andre pasienter (hadde bodd sammen med, pleiet eller hatt direkte kontakt med kroppsvæsker fra syke) eller var sykehuspersonell som hadde behandlet SARS-pasienter. Det ble ikke påvist tilfeller av SARS i Norge under utbruddet.

Viruset er påvist i en rekke eksotiske dyrearter som regnes som delikatesser i Kina. Det er sannsynlig at viruset har krysset artsbarrieren til mennesket fra ett eller flere slike dyr. Det er uklart hvor lenge mennesket skiller ut virus etter gjennomgått sykdom, men virusmengden avtar etter 1-2 uker. Smitteoverføring i inkubasjonsperioden og fra individer med asymptomatisk sykdom synes ikke å være av betydning for spredning av SARS. Man regner med at det fortsatt finnes et dyrereservoar av viruset, og det er således ikke usannsynlig at nye epidemier kan gjenoppstå fra disse. Av denne grunn er det viktig med vedvarende beredskap.  

Om mers

Høsten 2012 ble det påvist et nytt coronavirus hos personer som hadde oppholdt seg i Midtøsten. Viruset ble så påvist retrospektivt i prøver tatt i et utbrudd i Jordan mars 2012, hvor blant annet to helsearbeidere døde. Viruset har fått navnet "Middle East respiratory syndrome coronavirus (mers-CoV)" og forårsaker pneumoni og akutt lungesviktsyndrom (ARDS), men også milde og asymptomatiske tilfeller er påvist. I perioden april 2012 til 29.6.2016 er det rapportert 1769 bekreftete tilfeller av mers, hvorav 630 døde. De fleste er smittet med utgangspunkt i Midtøsten (Saudi Arabia, Forente arabiske emirater, Qatar og Jordan). Det er også rapportert tilfeller fra andre land rundt om i verden hos personer som har vært i Midtøsten eller som har vært nærkontakter til syke som har vært i Midtøsten. Mange av tilfellene har oppstått i små klynger, blant annet et utbrudd knyttet til en helseinstitusjon i Saudi Arabia. Det er sannsynlig at smitten har skjedd fra person til person i mange disse tilfellene. I 2015 ble det rapprotert et utbrudd i Sør-Korea med 186 tilfeller med 36 dødsfall etter at en sør-koreaner ble smittet ved reise til flere land i Midtøsten. Viruset regnes ikke som særlig smittsomt, men helsearbeidere kan være utsatt og pneumonier hos helsearbeidere må følges opp og testes for mers. Mers-coronaviruset er genetisk forskjellig fra viruset som forårsaket Sars og er nærmest beslektet med en gruppe coronavirus hos flaggermus. Det er økende bevis for at viruset stammer fra kameler/dromedarer.

Smittemåte

Sars smitter ved direkte eller nær kontakt med en syk person. De fleste tilfellene har oppstått hos helsepersonell og familiemedlemmer eller andre nærkontakter til syke. Den viktigste smittemåte er sannsynligvis dråpesmitte og betyr at risikoen for å smittes gjennom luft ved avstand på over en meter fra en pasient er liten. Direkte og indirekte kontaktsmitte kan også sannsynligvis forekomme, og under gitte forhold kan viruset overleve over ett døgn utenfor kroppen.

Mers kan smitte fra person til person. Man antar at hoste/dråpesmitte er den viktigste smitteveien mellom mennesker, men andre smittemåter kan ikke utelukkes.  

Inkubasjonstid

Sars: Inkubasjonstiden er 2-10 dager, vanligvis 4-5 dager. Mers: Undersøkelser viser foreløpig at inkubasjonstiden er 1-13 dager; de fleste får symptomer etter 3-4 dager.

Symptomer og forløp

Sars: I tidlig fase (første 3-7 dager) av sykdommen er de vanligste symptomene feber og generell sykdomsfølelse. Deretter følger respiratorisk fase med fremtredende nedre luftveissymptomer. Andre symptomer kan være myalgier, uvelhet, forkjølelsessymptomer, sår hals, diaré og hodepine. Total dødelighet under epidemien i 2003 var på global basis 9,6 prosent, men varierte med underlig­gende sykdom og alder. For personer under 25 år var dødeligheten under 1 %, men for de over 65 år var dødeligheten over 50 %.

Mers: De fleste syke har hatt symptomer som feber og hoste med påfølgende alvorlig lungebetennelse. Blant de alvorlig syke har man sett akutt lungesviktsyndrom (ARDS) med multiorgansvikt, nyresvikt, disseminert intravaskulær koagulasjon (DIC) og perikarditt. En del av de syke har hatt diaré. Noen av pasientene har fått påvist samtidig infeksjon med influensa A, herpes simplex I eller pneumokokker. Flertallet av de smittede har hatt kroniske sykdommer og flesteparten er menn. Gjennomsnittsalderen er over 55 år. 

Diagnostikk

Sars: Diagnosen kan verifiseres ved dyrkning av virus, nukleinsyreamplifisering, f.eks. PCR, og ved antistoffpåvisning. I tidlig fase av sykdommen er laboratoriemetodene relativt lite sensitive. Best sjanse for direkte påvisning av SARS-coronavirus (ved dyrkning og PCR) har man rundt dag 10, da viruset skilles ut i størst mengde. Egnete prøvematerialer er luftveisprøver, feces, urin og blod. Parallelt med diagnostikk rettet mot SARS coronavirus må det testes for alternative årsaker til pneumoni.

Mers: Ved mistanke om MERS-CoV bør det tas prøve til påvisning av selve viruset. Anbefalt metode er PCR. Avdeling for virologi på Folkehelseinstituttet har tilgjengelig diagnostisk test for MERS-CoV og kan ta imot prøver tatt fra innlagte pasienter for påvisning. Avdeling for mikrobiologi ved St. Olavs Hospital i Trondheim har også tilgjengelig diagnostikk.

Insidens i Norge

Sars har vært nominativt meldingspliktig i MSIS siden 2003. Ingen tilfeller er diagnostisert i Norge. Mers har vært meldingspliktig til MSIS siden juni 2016. Ingen tilfeller diagnostisert i Norge.

Behandling

Det finnes ingen spesifikk behandling for Sars eller Mers. Sykdommene behandles symptomatisk, for eksempel med respiratorbehandling når dette er påkrevd. Rask legehjelp er viktig.

Sars er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser.

Mers er ikke definert som en allmennfarlig smittsom sykdom i smittevernloven.  

Forebyggende tiltak

Det finnes ingen vaksine eller forebyggende medisin mot Sars eller Mers. Som ved alle infeksjoner er god håndhygiene et viktig forebyggende tiltak.

Mers: Man bør unngå nærkontakt med personer med akutt luftveissykdom når man oppholder seg i Midtøsten. Som ved alle infeksjoner er god handhygiene et viktig forebyggende tiltak.  Man bør uansett unngå kontakt med dyr i Midtøsten, og da særlig kameler/dromedarer. Man bør også unngå å drikke kamelmelk. Det fins ingen vaksine eller forebyggende medisin mot MERS. Med Midtøsten menes landene rundt den østlige delen av Middelhavet og østover, i tillegg til landene ved Persiabukta. Tyrkia regnes ikke som en del av Midtøsten. Det er ikke gitt råd om reiserestriksjoner til noen av landene der Mers-coronavirus er registrert. Verdens helseorganisasjon fråråder heller ikke reise til regionen. Personer som har vært på reise til Midtøsten de siste 14 dagene og får symptomer på lungebetennelse bør kontakte lege. Pasienter som er innlagt på sykehus med symptomer på alvorlig lungesykdom, og som har vært i Midtøsten de siste 14 dagene, skal testes for blant annet Mers-coronaviruset og andre mulige infeksjoner. Pilegrimer til Mekka bør være spesielt oppmerksomme på sykdommen og ta forholdsregler:

Tiltak ved enkelttilfelle

Sars

Ved begrunnet mistanke om SARS, er det viktig å igangsette adekvate smitteverntiltak for å hindre videre smittespredning. Pasienter med mistenkt sydkom må atskilles fra andre pasienter. Mottak av slike pasienter på legekontor og sykehus bør om mulig planlegges på forhånd. Slike pasienter påføres munnbind, og helsepersonell skal beskytte seg med åndedrettsvern (P3-masker bør finnes på alle sykehus), evt. munnbind om åndedrettsvern ikke er tilgjengelig utenfor sykehus. I sykehus anbefales øyebeskyttelse (spesialbriller eller visir). Ellers følges vanlig kontaktsmitteregime, herunder hansker og frakk. God håndhygiene er viktig. Pasienter i sykehus bør fortrinnsvis plasseres i isolat med undertrykksventilasjon. Om det ikke finnes, er rom med forgang sterkt ønskelig. SARS-pasienter skal alltid plasseres på enerom, og dette bør kun fravikes dersom man med sikkerhet vet at flere pasienter has SARS. Kohortisolering (flere pasienter med samme sykdom på samme rom) kan i så fall vurderes. Prosedyrer som kan medføre aerosoldannelse, slik som suging i luftveier, intubering og inhalasjonsbehandling, bør kun utføres når absolutt nødvendig og med adekvate smitteverntiltak. Nærkontakter til pasienter med sannsynlig SARS (mennesker som har bodd sammen med, pleiet eller hatt direkte kontakt med kroppsvæsker fra den syke), bør settes i karantene i hjemmet, og følges daglig i 10 dager av kommunehelsetjenesten for registrering av feber og luftveissymptomer. Smitteoppsporing er av vesentlig betydning. Karantene av nærkontakter inntil det er avklart om de er smittet.

Mers

Helsepersonell bør være oppmerksom på at norske reisende og pasienter som er overført fra utlandet, kan være smittet med viruset dersom de utvikler tegn på pneumoni av ukjent årsak eller akutt lungesviktsyndrom (ARDS) i løpet av de 14 første dagene etter opphold i Midtøsten. Med Midtøsten menes land rundt den østlige delen av Middelhavet og østenfor i tillegg til land ved Persiabukta. Tyrkia regnes ikke som en del av Midtøsten. Ved mistenkt tilfelle bør pasienten innlegges direkte på isolat i sykehus, helst på luftsmitteisolat. Det er utarbeidet egne råd til helsepersonell om MERS-coronarviruset:

Meldings- og varslingsplikt

Sars er meldingspliktig til MSIS, gruppe A. Kriterier for melding er klinisk forenlig tilfelle med epidemiologiske kriterier (se oversikt meldingskriterier nedenfor):

Mers er meldingspliktig til MSIS, gruppe A fra 3.6.16. Kriterier for melding er foreløpig ikke utarbeidet.

I tillegg skal lege, sykepleier, jordmor eller helsesøster som mistenker eller påviser et tilfelle av Sars, umiddelbart varsle kommuneoverlegen, som skal varsle videre til fylkesmannen og Folkehelseinstituttet. Dersom kommuneoverlegen ikke nås, varsles Folkehelseinstituttets døgnåpne Smittevernvakt direkte (tlf. 21 07 63 48)

 

Sars: Severe Acute Respiratory Syndrome,  Mers: Middle East Respiratory Syndrom

 

 

Relaterte saker

Eksterne lenker