Mykotoksinforgiftning (muggsoppforgiftning)– håndbok for helsepersonell

Om mykotoksinforgiftning

Mykotoksiner forekommer i fôr og mat og kan forårsake akutt forgiftning eller langvarige negative helseeffekter hos mennesker og dyr (1). Næringsmidlene som oftest kan inneholde mykotoksiner er korn og kornprodukter, nøtter, ris, mais, malt, fruktsaft (spesielt eplesaft), melk og ost (2, 3). Siden 1960 er rundt 400 mykotoksiner identifisert . Produksjon av et bestemt mykotoksin kan være begrenset til noen få muggsopparter, men det kan også produseres av mange arter fra flere slekter (3). Mykotoksiner lukter eller smaker ikke i matvarer, tåler godt varme og kulde og er vanskelig å fjerne fra mat eller fôrvarer. Fuktighet og temperatur er de viktigste faktorer for soppdannelse og toksindannelse. Klimaforandringer forventes å påvirke forekomsten av muggsopp i matvarer og fôr, og dermed også forekomsten av mykotoksiner (4, 5).

De viktigste mykotoksinene i Norge er:

• Aflatoksiner som dannes av Aspergillus spp som trives best i subtropiske områder.  Aflatoksin kan forekomme i nøtter,  ris, mais, krydder og melk. Av mykotoksinene gir aflatoksin størst helseproblemer på verdensbasis. Inntak av aflatoksiner er assosiert med leverskader og er kreftfremkallende. De er helseskadelige uansett mengde.
• Ochratoksin A dannes i Nord-Europa vanligvis av muggsoppen Penicillium verrucosum. Forekommer i korn, kaffebønner, kakao, vin, øl, druesaft og mange tørkede frukter (blant annet rosiner).
• Patulin dannes i Norge vanligvis av soppen Penicillum expansum, som først og fremst kan angripe frukt- og bærprodukter. Toksinet er i Norge påvist i eplemost, saft og syltetøy hvor muggbefengt, ofte råteskadet frukt, er benyttet. Patulin kan hemme immunforsvaret og skade arvestoffet.
• Fusariumtoksiner (f.eks. Zearalenon og trichotecener) som dannes av ulike Fusarium-arter og kan forekomme i kornprodukter, spesielt hvete og mais.

Les mer om naturlige toksiner i mat i Håndbok for fremmedstoffer i mat.

Symptomer og forløp

Aflatoksin: leverskader, kreftutvikling. Ochratoksin: nyreskader, kreftutvikling. Patulin: diaré. Zearalenon: abort, nedsatt fruktbarhet. Trichothecener: blødninger i tam og hud, diaré. En del mykotoksiner kan generelt gi en svekkelse av immunsystemet (1).

Diagnostikk

Kjemiske og immunologiske metoder for påvisning av toksiner.

Forekomst i Norge

Det er ukjent i hvor stor grad mykotoksiner forårsaker negative helseeffekter i den norske befolkningen. For å sikre at mykotoksiner ikke forekommer i mengder som er helseskadelige, overvåker Mattilsynet  nivået av mykotoksiner i utsatte matvarer og dyrefôr på det norske markedet, i samarbeid med Veterinærinstituttet. Informasjon om overvåkningsprogrammet for mykotoksiner i mat finnes på Veterinærinstituttets nettsider.

Behandling

Ingen spesifikk behandling.

Forebyggende tiltak

Unngå inntak av mat med mugg, spesielt frukt, bær, syltetøy og saft. Unngå å lage saft på nedfallsfrukt og andre råteskadde varer. Dyr bør ikke fôres med fôr med mugg.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Miljøundersøkelse, med undersøkelser for muggsopp og ev. toksin kan være aktuelt. Analyser av mykotoksiner i fôr og mat gjøres ved Veterinærinstituttet.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingsplikt eller varslingsplikt til MSIS ved enkelttilfeller. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved mistanke om utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.

Gresk: mykes (sopp), toxicon (gift), ergon (arbeid)