Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Mykotoksinforgiftning (muggsoppforgiftning)- veileder for helsepersonell

Mykotoksiner (muggsoppgifter) er giftstoffer som produseres av forskjellige muggsopparter. Mykotoskiner forekommer i fôr og mat og kan forårsake akutt forgiftning eller langvarige negative helseeffekter hos mennesker og dyr.

Hopp til innhold

Om mykotoksinforgiftning

Mykotoskiner forekommer i fôr og mat og kan forårsake akutt forgiftning eller langvarige negative helseeffekter hos mennesker og dyr. Næringsmidlene som oftest kan inneholde mykotoksiner er korn og kornprodukter, nøtter, ris, mais, malt, fruktsaft (spesielt eplesaft), melk og ost. Siden 1960 er mer enn 300 mykotoksiner identifisert. Mykotoksiner lukter eller smaker ikke i matvarer, tåler godt varme og kulde og er vanskelig å fjerne fra mat eller fôrvarer. Fuktighet og temperatur er de viktigste faktorer for soppdannelse og toksindannelse. De viktigste toksiner i Norge er:

  • Aflatoksiner som dannes av Aspergillus spp som trives best i subtropiske områder. Av mykotoksinene gir aflatoksin størst helseproblemer på verdensbasis. Aflatoksin kan  forekomme i nøtter, importert korn, mais, krydder og melk. Aflatoksiner er kreftfremkallende og kan skade arvestoffet. De er helseskadelige uansett mengde.
  • Ochratoksin A dannes i Nord-Europa vanligvis av soppen Penicillium verrucosum. Forekommer i korn, kaffebønner, kakao, vin, øl, druesaft og mange tørkede frukter (blant annet rosiner).
  • Patulin dannes i Norge vanligvis av soppen Penicillum expansum som først og fremst kan angripe frukt- og bærprodukter. Toksinet er i Norge påvist i eplemost, saft og syltetøy hvor muggbefengt, ofte råteskadet frukt, er benyttet. Patulin kan henne imunforsvaret og skade arvestoffet.
  • Fusariumtoksiner som dannes av ulike Fusarium-arter og kan forekomme i kornprodukter, spesielt hvete og mais. 

Mennesker eksponeres for toksiner direkte ved inntak av næringsmidler (f. eks. peanøtter) eller indirekte ved inntak av melvarer som brød eller gjennom slaktedyr eller melk.

Ergotisme

regnes som en mykotoksinforgiftning. Toksin dannes av mikrosoppen meldrøye i korn, spesielt rug, og gress. Ergotisme kan hos mennesker forårsake nekrose og gangren i ekstremiteter, krampe, skjelvinger og hallusinasjoner. Sykdommen ble kalt kriblesjuke eller Antoniusild. Utbrudd av ergotisme var vanlig i middelalderen, sammenheng mellom sopp og korn ble klarlagt i 1850. Siste utbrudd av ergotisme i Norge var i 1883, siste utbrudd i Europa var i Storbritannia og Russland på 1920-tallet. Ergotisme forekommer i dag i Norge ikke hos mennesker, men er (bl.a. i 1973) beskrevet hos norske beitedyr.

Symptomer og forløp

Aflatoksin: leverskader, kreftutvikling. Ochratoksin: nyreskader, kreftutvikling. Patulin: diaré. Zearalenon: abort, nedsatt fruktbarhet. Trichothecener: blødninger i tam og hud, diaré. En del mykotoksiner gir generelt en svekkelse av immunsystemet.

Diagnostikk

Kjemiske metoder for påvisning av toksiner.

Forekomst i Norge

Ukjent, lite problem hos mennesker.

Behandling

Ingen spesifikk behandling.

Forebyggende tiltak

Unngå inntak av muggbefengt mat, spesielt frukt, bær, syltetøy og saft. Unngå å lage saft på nedfallsfrukt og annen råteskadede varer. Dyr bør ikke fôres med muggen fôr. Utsatte produkter og dyrefôr kontrolleres regelmessig av Mattilsynet.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Miljøundersøkelse med undersøkelse på muggsopp og evt. toksin kan være aktuelt. Analyser av kjente mykotoksiner i fòr og mat gjøres ved Veterinærinstituttet.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingsplikt til MSIS eller varslingsplikt, men ved mistanke om flere tilfeller av forgiftning (felleskildeutbrudd) anbefales det at legen samme dag varsler kommuneoverlegen og det lokale Mattilsynet.

 

Gresk: mykes (sopp), toxicon (gift), ergon (arbeid)