Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Mycoplasma pneumoniae-infeksjoner - veileder for helsepersonell

Mykoplasmer er bakterier uten cellevegg og flere typer av bakterien er kjent for å gi sykdom hos mennesker. Vanligst er Mycoplasma pneumoniae som gir øvre og nedre luftveisinfeksjoner og kan i sjeldne tilfeller forårsake meningoencefalitt.

Hopp til innhold

Om Mycoplasma pneumoniae-infeksjoner

M. pneumoniae-infeksjon forekommer året rundt, men er vanligst om høsten og på vinteren. Omfattende epidemier kan opptre ca hvert 4-6 år. Større mykoplasmaepidemier i Norge var i 1999, 2006 og 2011 (figur 1). Barn og unge i aldersgruppen 3-15 år er mest utsatt, og bakterien er en av de vanligste årsaker til pneumoni i denne aldersgruppen. Mindre barn blir sjelden syke. Voksne kan også rammes, spesielt i epidemitider. Mennesket er eneste reservoar for M. pneumoniae. Bakterien ble første gang identifisert på 1950-tallet.

15 andre ulike mykoplasmabakterier er identifisert hos mennesker, bl.a. Mycoplasma genitalium som er en seksuelt overførbar infeksjon som kan forårsake uretritt og cervisitt.

Smittemåte

Nærdråpesmitte og kontaktsmitte med sekret fra luftveier. M. pneumoniae-infeksjon regnes ikke som veldig smittsom og smitter primært ved tett kontakt.

Inkubasjonstid

1-3 uker.

Symptomer og forløp

M. pneumoniae kan forårsake øvre og nedre luftveisinfeksjoner. Pneumoni opptrer i ca 10 % av tilfellene.  De fleste sykdomsforløpene er milde med feber, influensliknende symptomer, hodepine, sår hals og heshet. Symptomene utvikler seg langsommere over flere dager til en uke. De fleste vil utvikle tørrhoste som ofte er langvarig og verre om natten.  Utslett og ørekomplikasjoner kan forekomme. Ofte langtrukkent forløp i 3-4 uker. Encefalitt og nevropati, pericarditt og myokarditt er svært sjeldne komplikasjoner. Asymptomatiske infeksjoner forekommer, spesielt hos yngre barn.  Eldre og immunsupprimerte kan utvikle alvorlig sykdom. 

Forekomst i Norge

Mykoplasmainfeksjon var summarisk meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-92.

Hver måned rapporterer 17 mikrobiologiske laboratorier antall positive mykoplasmaprøver til Folkehelseinstituttets frivillige rapporteringssystem (fig 1).

Figur 1. Antall positive tester for M. pneumoniae rapportert til Folkehelseinstituttet 1984-2016 fra landets mikrobiologiske laboratorier.

Mycoplasma pneumo_2016.jpg

Diagnose

Det er vanligvis ikke mulige å stille diagnosen utelukkende på det kliniske bildet. Tidlig i sykdomsforløpet kan diagnosen stilles ved bruk av nukleinsyreamplifiseringstester (PCR) i luftveissekret eller halsprøve.  Antistoffer (IgM) kan tidligst påvises 1-2 uker etter symptomdebut. Hos voksne er det ofte nødvendig med parsera tatt med 2 ukers mellomrom og påvisning av titerstigning. Hurtigtest med påvisning av kuldeagglutininer kan utføres ved legekontor, men er mindre spesifikk.

Behandling

Mange M. pneumoniae- infeksjoner har et mildt forløp og krever ikke antibiotikabehandling. Antibiotikabehandling har primært effekt ved feber og/eller pneumoni og kan forkorte sykdomsperioden og den smittsomme perioden. Ved pneumoni og andre behandlingstrengende symptomer anbefales erytromycin eller doksysyklin i 7-10 døgn, alternativt klaritromycin.

Forebyggende tiltak

Smitterisikoen kan reduseres ved å unngå tett kontakt med den syke, god hostehygiene og god håndhygiene.  Ved utbrudd i institusjoner er det viktig at den syke holder seg hjemme fra institusjonen. Det finnes ingen vaksine.  

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Informasjon om symptomer til nærmiljø ved utbrudd i institusjoner. Ved hoste eller andre luftveissymptomer uten feber kan barnehagebarn gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det.

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS kun ved encefalitt, gr. A.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

Eksterne lenker