Om Mycoplasma pneumoniae-infeksjoner

M. pneumoniae-infeksjoner forekommer året rundt, men er vanligst om høsten og på vinteren. Omfattende epidemier kan opptre ca hvert 4-6 år. Større mykoplasmaepidemier i Norge var i 1999, 2006, 2011-12 og 2016-17. Barn og unge i aldersgruppen 3-15 år er mest utsatt, og bakterien er en av de vanligste årsaker til pneumoni i denne aldersgruppen. Mindre barn blir sjelden syke. Voksne kan også rammes, spesielt i epidemitider. Mennesket er eneste reservoar for M. pneumoniae. Bakterien ble første gang identifisert på 1950-tallet.

15 andre ulike mykoplasmabakterier er identifisert hos mennesker, bl.a. Mycoplasma genitalium som er en seksuelt overførbar infeksjon som kan forårsake uretritt og cervisitt.

Smittemåte

Nærdråpesmitte og kontaktsmitte med sekret fra luftveier. M. pneumoniae-infeksjon regnes ikke som veldig smittsom og smitter primært ved tett kontakt.

Inkubasjonstid

1-3 uker.

Symptomer og forløp

M. pneumoniae kan forårsake øvre og nedre luftveisinfeksjoner. Pneumoni opptrer i ca 10 % av tilfellene.  De fleste sykdomsforløpene er milde med feber, influensliknende symptomer, hodepine, sår hals og heshet. Symptomene utvikler seg langsommere over flere dager til en uke. De fleste vil utvikle tørrhoste som ofte er langvarig og verre om natten.  Utslett og ørekomplikasjoner kan forekomme. Ofte langtrukkent forløp i 3-4 uker. Encefalitt og nevropati, pericarditt og myokarditt er svært sjeldne komplikasjoner. Asymptomatiske infeksjoner forekommer, spesielt hos yngre barn.  Eldre og immunsupprimerte kan utvikle alvorlig sykdom. 

Forekomst i Norge

Ikke meldingspliktig i MSIS. Mykoplasmainfeksjon var summarisk meldingspliktig i MSIS i perioden 1975-92. Folkehelseinstituttet samlet inn i perioden 2002-2018 månedlig data for positive funn av M. pneumoniae fra de aller fleste av landets mikrobiologiske laboratorier.

• Laboratorieovervåking av virale infeksjoner, klamydia og Mycoplasma pneumoniae infeksjoner

Diagnose

Det er vanligvis ikke mulige å stille diagnosen utelukkende på det kliniske bildet. Tidlig i sykdomsforløpet kan diagnosen stilles ved bruk av nukleinsyreamplifiseringstester (PCR) i luftveissekret eller halsprøve. Undersøkelse for M. pneumoniae inngår for mange laboratorier som en del av panelet luftveispakke ved utredning for luftveissymptomer (multiplex-PCR). Antistoffer (IgM) kan tidligst påvises 1-2 uker etter symptomdebut. Hos voksne er det ofte nødvendig med parsera tatt med 2 ukers mellomrom og påvisning av titerstigning. Hurtigtest med påvisning av kuldeagglutininer kan utføres ved legekontor, men er mindre spesifikk.

Behandling

Mange M. pneumoniae- infeksjoner har et mildt forløp og krever ikke antibiotikabehandling. Antibiotikabehandling har primært effekt ved feber og/eller pneumoni og kan forkorte sykdomsperioden og den smittsomme perioden. Ved pneumoni og andre behandlingstrengende symptomer anbefales erytromycin eller doksysyklin i 7-10 døgn, alternativt klaritromycin.

• Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten 

Forebyggende tiltak

Smitterisikoen kan reduseres ved å unngå tett kontakt med den syke, god hostehygiene og god håndhygiene. Ved utbrudd i institusjoner er det viktig at den syke holder seg hjemme fra institusjonen. Det finnes ingen vaksine.  

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Informasjon om symptomer til nærmiljø ved utbrudd i institusjoner. Ved hoste eller andre luftveissymptomer uten feber kan barnehagebarn gå tilbake til barnehagen når allmenntilstanden tilsier det.

Tiltak i helseinstitusjoner

Basale smittevernrutiner.

Meldings- og varslingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer.

Gresk: mukês (sopp), plasma (form).