Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Herpes simplexvirus-infeksjoner - veileder for helsepersonell

Infeksjon med herpes simplex virus (HSV) medfører vanligvis lokaliserte, smertefulle vesikler på slimhinner og hud. Infeksjon gir livslang bærertilstand.

Hopp til innhold

Om herpes simplex-infeksjoner

Herpes simplex virus (HSV) er et virus i familein herpesviridae. Som alle herpesvirus vil herpes simplex viruset etter førstegangsinfeksjon forbli latent i kroppen resten av livet og kan reaktiveres. To typer av viruset er identifisert; HSV-1 og HSV-2. Begge typer kan gi lesjoner rundt og i munnen og på genitalia. HSV-1 er vanligst ved munnsår. HSV-2 er vanligst ved genital herpes, men genital infeksjon med HSV-1 sees i økende grad. HSV-infeksjoner opptrer som primærinfeksjon eller tilbakevendende utbrudd. Genital herpesinfeksjon med HSV-1 residiverer sjeldnere enn HSV-2. Etter smitte ligger viruset latent i nerverøtter og kan reaktiveres og gi symptomer under spesielle forhold som ved sykdom eller stress. Reaktivering opptrer i 40-50% av tilfellene hos personer som har gjennomgått primærinfeksjon. Reservoar for HSV er kun mennesker.

50-80% av befolkningen gjennomgår primærinfeksjon med HSV-1 som barn. De fleste vil ikke gjennomgå HSV-2 primærinfeksjon før seksuell debut. I aldersgruppen 20-40 år vil 20-40% av befolkningen ha gjennomgått primærinfeksjon med HSV-2. Infeksjon med en type HSV gir delvis beskyttelse mot smitte med den andre typen eller reduserer symptomene.

Genital herpes ble første gang beskrevet på 1700-tallet, HSV ble identifisert i 1919. Genital herpes har vist økning i industrialiserte land fra begynnelsen av 1970-tallet og er i dag en av de vanligste seksuelt overførbare infeksjoner i den industrialiserte del av verden.

Smittemåte og smitteførende periode

Direkte kontaktsmitte ved slimhinnekontakt og gjennom spytt og ved seksuell kontakt. HSV kan også hos den enkelte smitte fra kjønnsorganer til munn eller anus. Nyfødte kan smittes ved fødselen gjennom slimhinner i fødselskanalen dersom moren har utbrudd ved fødselen. Kvinner med herpes genitalis får oftere utbrudd i graviditeten. Smittefaren er størst under primær genitalinfeksjon.

Ved primær genital herpesinfeksjon er man mest smitteførende i inntil 7-12 dager etter utbrudd, ved residiverende utbrudd i inntil 4-7 dager etter utbrudd. Viruset kan også smitte mellom utbrudd, men da er man betydelig mindre smitteførende. Asymptomatisk utskilling av HSV-2 er vanlig, og majoriteten av smitteoverføring skjer trolig fra asymptomatisk seksualpartner.

Inkubasjonstid

2-12 dager.

Symptomer og forløp 

Primærinfeksjon, både ikke-genital og genital infeksjon er ofte asymptomatisk. Barn som smittes med HSV-1 kan ha feber og smertefulle blærer og hevelse i munnslimhinner og på leppene. Symptomene går vanligvis tilbake etter 1-2 uker. Lokaliserte hudinfeksjoner og øyeinfeksjon kan i sjeldne tilfeller forekomme ved primærinfeksjon.

Ved symptomatisk primær genitalinfeksjon finnes små smertefulle blærer, dysuri og genitalødem. Feber kan forekomme. Ca. halvparten av dem som har hatt en symptomatisk primær genitalinfeksjon, vil få residiv. HSV-2 residiverer oftere enn HSV-1. Primær genital herpesinfeksjon varer vanligvis 2-4 uker, residiv har ofte kortere varighet og et mildere sykdomsbilde.

Det er ikke klinisk mulig å skille infeksjon med HSV-1 fra infeksjon med HSV-2. Immunsvekkede pasienter, f.eks. aidssyke, kan få store utbrudd. Begge typer av HSV kan også forårsake encefalitt og meningitt, samt infeksjon hos nyfødte som er en alvorlig sykdom, men forekommer svært sjelden.

Genital herpesinfeksjon og graviditet

Det er ikke grunnlag for rutinemessig testing for herpes genitalis hos gravide.

Kvinner som får påvist førstegangs (primær-) utbrudd etter 35. svangerskapsuke eller har residiverende herpes bør henvises til spesialisthelsetjenesten for evt. behandling og planlegging av forløsningsmetode. Ved pågående utbrudd i fødselskanalen vil man normalt forløses med keisersnitt.

Ved mistanke om pågående herpesinfeksjon kan det tas PCR-prøve fra sårsekret og evt. antistoffprøve.

Bakgrunn

Gravide med primær- eller residiverende utbrudd i siste fem uker før fødsel løper betydelig risiko for å smitte barnet som kan utvikle alvorlig sykdom med encefalitt, sepsis eller utbredte hud og slimhinnemanifestasjoner. Det er derfor viktig å avdekke om den gravide kan ha aktivt herpesutbrudd forut for fødselen eller tidligere har vært plaget med herpesutbrudd eller har seksualpartner med genital herpesinfeksjon. Dette må skje gjennom nøye anamneseopptak og grundig klinisk undersøkelse. Kvinner med herpes genitalis får oftere utbrudd i graviditeten. I disse tilfellene har både kvinnen og fosteret som regel antistoffer, og risiko for smitte er svært lav, under 3 %. Smittefaren for barnet er størst under primær genitalinfeksjon, om lag 30 – 50%.

Nyfødte kan smittes ved fødselen gjennom slimhinner i fødselskanalen dersom moren har utbrudd ved fødselen. 

Diagnostikk

Ved residiverende utbrudd, stilles diagnosen på typisk klinisk bilde og sykehistorie. Ved primærinfeksjon stilles diagnosen på klinisk bilde og påvisning av virus med PCR teknikk. Penselprøve bør tas så tidlig som mulig ved utbrudd og helst sendes inn på virustransport­medium. Antistoffpåvisning (IgM) er kun av verdi ved primærinfeksjon. Vanlig serologi skiller ikke  mellom HSV-1 og HSV-2, men typespesifikk serologi kan rekvireres. Det kan være aktuelt ved rådgivning i parforhold. Ved tvil om diagnosen genital herpes, bør det tas PCR-prøve ved et av utbruddene. Det kan da ev. påvises om det dreier seg om HSV-1 eller HSV-2 infeksjon..

Antistoff utvikles 2-3 uker etter primærinfeksjon. Ved encefalitt / meningitt påvisning av virus ved PCR-prøve fra spinalvæske, og antistoffanalyser i serum og spinalvæske.

Forekomst i Norge

Genital herpesinfeksjon var i perioden 1983-94 summarisk meldingspliktig til MSIS. Årlig ble det da til MSIS meldt ca. 2000 tilfeller årlig. Encefalitt forårsaket av HSV har vært meldingspliktig i MSIS siden 1975, fra 1.7.2012 under sekkeposten "virale infeksjoner i sentralnervesystemet".

Årlig rapporteres det fra landets medisinsk-mikrobiologiske laboratorier til Folkehelseinstituttets frivillige rapporteringssystem ca. 5000 positive prøver for herpes simplex virus.

Tabell 1. Encefalitt forårsaket av HSV meldt MSIS 2009-2016 etter diagnoseår og aldersgruppe

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

 Under 1 år

2

5

2

0

1

0

1

2

 1-9

1

0

0

0

3

0

0

 10-19

0

1

3

1

1

1

2

 20-49

17

32

34

23

27

32

26

38 

 50 og over

11

14

13

13

17

26

23

16 

 Totalt

31

52

52

37

49

59

52

58 

I perioden 1977-2016 er det til MSIS meldt 867 tilfeller av serøs meningitt/encefalitt forårsaket av herpes simplex virus.

Behandling

Symptomgivende genital primærinfeksjon bør vurderes behandlet med antivirale midler i tablettform, i 5-10 dager avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Behandlingen bør igangsettes så snart som mulig etter sykdomsdebut og i prodromalstadiet ved residiv. Lokal behandling med antivirale kremer kan mildne residiverende herpesutbrudd ved tidlig bruk. Langtidsbehandling med orale antivirale midler ved mange og alvorlige herpesutbrudd (suppresjonsbehandling) er en spesialistoppgave.

Forebyggende tiltak

Kondom reduserer, men fjerner ikke smittefaren. Hvis primærinfeksjonen opptrer hos gravid i dagene rundt fødselstermin, skal den gravide henvises til spesialisthelsetjenesten. Det finnes ingen vaksine.

Tiltak ved enkelttilfelle

Ved genital herpes er smittsomheten størst under utbrudd, men mange herpesutbrudd er for små til å merkes. Kondombruk reduserer smittefaren og bør alltid brukes ved samleie og oralsex ved herpesutbrudd. Mellom utbrudd bør partnere diskutere om man vil bruke kondom. Pasienten bør informere nye partnere om sin herpesinfeksjon. Smitteoppsporing anses ikke hensiktsmessig ved genital herpesinfeksjon. Ingen spesielle tiltak er nødvendig ved ikke-genital herpesinfeksjon.

Personer kan ikke være blodgiver under utbrudd og minimum 2 uker etter at utslettet er bort.

Barnehager

Barn med herpesutbrudd trenger ikke å holdes borte fra barnehagen.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS kun ved serøs meningitt/encefalitt, gruppe A under sekkeposten "Virale infeksjoner i sentralnervesystemet". Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av virus i cerebrospinalvæske ved isolering eller nukleinsyrepåvisning eller påvisning av spesifikk antistoffrespons i serum og/eller cerebrospinalvæske. Genital herpes er ikke meldingspliktig til MSIS.

 

Gresk: herpes (krympe)

Eksterne lenker