Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Clostridium difficile-infeksjon - veileder for helsepersonell

Clostridium difficile er en av de vanligste årsakene til diaré som følge av antibiotikabehandling i helseinstitusjoner.

Hopp til innhold

Om Clostridium difficile-infeksjon

Bakterien finnes i to hovedformer, en toksinproduserende patogen og en ikke-toksinproduserende apatogen form. Bærerfrekvensen er svært høy hos spedbarn (opptil 50%) og betydelig lavere hos voksne (2-3%). Spedbarn utvikler svært sjelden Clostridium difficile-infeksjoner. Grunnen til dette er sannsynligvis at spedbarn ikke har utviklet spesifikke reseptorer for toksinet på tarmcellene.

Det har siden introduksjon av antibiotika vært kjent at diaré er den hyppigst forekommende bivirkning ved bruk av antibakterielle medikamenter. Årsaken er antatt å være en forandring i den intestinale mikroøkologien. Symptomene er vanligvis milde og kortvarige, men kan av og til være alvorlige. Den alvorligste formen er pseudomembranøs kolitt. Denne tilstanden ble beskrevet allerede i 1880-årene, men har siden 1960-tallet vært assosiert med bruk av antibiotika. C.difficile ble første gang identifisert i 1935. På slutten av 1970-tallet ble det påvist at et cytotoksin produsert av C. difficile var den hyppigste årsak til antibiotikaassosiert pseudomembranøs kolitt. C. difficile er antatt å være utløsende årsak til 20-30% av alle antibiotikaassosierte diaréer med stigende andel jo alvorligere diaréen er. Spesielt langvarig bruk av klindamycin, kefalosporiner og ampicillin er assosiert med superinfeksjon med C. difficile. Bakterien kan også produsere et enterotoksin som vanligvis gir vandige diaréer.

C. difficile er en av de hyppigste årsakene til nosokomial oppstått diaré, og immunsvekkede pasienter er spesielt utsatt. Spredning av bakterien kan derfor være et problem i helseinstitusjoner. Det er aldri beskrevet utbrudd utenfor helseinstitusjoner.

Siden 2003 har det i Nord-Amerika, Japan og flere europeiske land vært rapportert en økende forekomst av en hypervirulent stamme av C.difficile kalt ribotype 027. Denne stammen har vært forbundet med betydelig høyere produksjon av toksin, alvorligere klinisk forløp og høyere dødelighet enn det som vanligvis har vært rapportert for sykdom assosiert med C. difficile.  Stammen har i utlandet forårsaket alvorlige utbrudd av C. difficile assosiert diaré i sykehus og er også beskrevet som årsak til både utbrudd og sporadiske tilfeller utenfor sykehus. Det er påvist enkelte sporadiske stammer av PCR ribotype 027 i Norge.

Smittemåte

Bakterien kan overleve i lang tid på gjenstander i et sykehusmiljø, og helsepersonell kan være bærere av bakterien på hendene. Bakterien kan ved kontaktsmitte overføres til andre pasienter.

Inkubasjonstid

Kolitt med diaré vil vanligvis debutere 4-8 dager etter påbegynt antibiotikakur, men kan også debutere så sent som 6-8 uker etter avsluttet antibiotikabehandling.

Symptomer og forløp

Vanligvis mild og kortvarig diaré som går tilbake etter avsluttet antibiotikakur. Enkelte kan gjennom flere år ha kronisk residiverende diaré. Ved kolitt svært kraftig vannaktig, ofte blodig diaré med høy feber. Ved pseudomembranøs kolitt sees på kolonslimhinnen adherente, gulaktige plakk som også kan skilles ut i avføringen. Letaliteten ved pseudomembranøs kolitt kan være opptil 20%.

Diagnostikk

Agenspåvisning ved dyrkning og påvisning av toksin (A og/eller B) i pasientens avføring. Nasjonale referansefunksjoner er lagt til Helse Sør-Øst, Ullevål universitetssykehus.

Forekomst i Norge

Toksin-produserende Clostridium difficile ble meldingspliktig for laboratorier i MSIS (gruppe C) i 2012. I 2015 meldte 17 laboratorier funn av C. difficile til MSIS. Åtte av disse oppga både antall mottatte prøver og antall positive prøver. Totalt ble det meldt 2554 positive prøver i 2015. Antall prøver fordeler seg ganske jevnt gjennom årets måneder, med rundt 200 +/- 50 pr måned. Fra de laboratorier som oppga både positive funn og totalt antall prøver var andelen positive prøver 39%.

Behandling

Seponering av antibiotika vil i de fleste tilfellene være tilstrekkelig. Ved mer alvorlige diarétilstander hos medtatte pasienter symptomatisk behandling. Ved vedvarende alvorlig pseudomembranøs kolitt behandling peroralt med antibiotika. Førstevalg er metronidazol, men det finnes resistente stammer. Hvis ingen effekt, må man bruke vankomycin.

Forebyggende tiltak

Håndvask, god hygiene og bruk av hansker i helseinstitusjoner. Restriktiv bruk av antibiotika.

Tiltak i helseinstitusjoner

Kontaktsmitteregime dersom pasienten har diaré. Benytt daglig desinfeksjon av alle kontaktpunkter (dørhåndtak, kraner, sengegjerder m.m.) i tillegg til flekkdesinfeksjon ved synlig forurensing.  Bruk fortrinnsvis nitril- eller latexhansker. Håndvask med såpe og vann anbefales som metode for håndhygiene ved kjent eller mistenkt forekomst av Clostridium difficile, uavhengig av om hansker er benyttet. Alkohol har liten eller ingen effekt på bakteriesporer, inkludert Clostridium difficile-sporer.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe C. Kriterier for melding for laboratorier er laboratoriepåvist toksinproduserende Clostridium difficile hos pasient hvor dette ikke er påvist og meldt de siste 8 uker. Diagnostiserende lege skal ikke melde tilfellet. Laboratoriene skal sender avidentifiserte aggregerte meldinger senest den 5. i hver måned for måneden før. Kryptert fil i csv-format oversendes Folkehelseinstituttet som vedlegg til epost til msis@fhi.no 

Variabler som skal meldes fremgår av egen meldingsbeskrivelse


Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser ved utbrudd i helseinstitusjon (se kapitel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Latin: clostridium (liten spole), difficile (vanskelig)

Relaterte saker