Få varsel ved oppdateringer av «Chlamydiainfeksjon, genital (klamydia)»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Chlamydiainfeksjon, genital (klamydia)

Smittevernveilederen

Chlamydiainfeksjon, genital (klamydia) - veileder for helsepersonell

Publisert Oppdatert

Genital chlamydiainfeksjon er en infeksjon forårsaket av Chlamydia trachomatis som er en intracellulær bakterie. Sykdommen kalles vanligvis klamydia.

Genital chlamydiainfeksjon er en infeksjon forårsaket av Chlamydia trachomatis som er en intracellulær bakterie. Sykdommen kalles vanligvis klamydia.

Innhold på denne siden

Om genital chlamydiainfeksjon

Genital chlamydiainfeksjon kalles gjerne bare klamydia. C. trachomatis deles inn i ulike serovar som gir ulike sykdomsbilder. Viktigst er serovar D-K som kan gi uretritt, epididymitt og bekkeninfeksjon samt neonatal konjunktivitt og pneumoni

Historisk bakgrunn

C. trachomatis ble første gang påvist i 1907 og isolert i 1957 hos pasienter med trakom. Like etterpå ble mikroben også isolert fra genitalia. På 1960-tallet ble den anerkjent som en bakterie etter å ha vært annet som først en prtozo og senere et virus. Diagnostikk ved cellekultur ble etablert i 1965 og ulike serotyper ble beskrevet. Chlamydiainfeksjon ble først anerkjent som en årsak til ikke-gonorre uretritt på 1970-tallet. Diagnostikk ble allment tilgjengelig i Norge i 1983, PCR diagnostikk kom på 1990-tallet. I 2006 ble det oppdaget en mutert variant av C. trachomatis som ikke ble fanget opp i brukte PCR-tester. Det ble også identifisert enkelte tilfeller av denne varianten i Norge.

Verdens helseorganisasjon har beregnet at det globalt i aldersgruppen 15-49 år årlig er 131 millioner nye tilfeller av genital klamydia. Klamydia er i dag den mest vanlige seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge. Rapporterte infeksjoner er vanligst hos seksuelt aktive under 25 år, spesielt hos kvinner. Europeiske befolkningsbaserte studier av chlamydiainfeksjon har funnet prevalenser på mellom 3% og 7%.  

Serovar A, B, Ba og C av Chlamydia trachomatis forårsaker øyesykdommen trakom, som er en hovedårsak til blindhet i Afrika og Asia. Serovar L1,L2 og L3 smitter seksuelt og forårsaker lymfogranuloma  venereum (LGV).

Smittemåte

Direkte kontaktsmitte gjennom vaginalt eller rektalt samleie. Smittefaren ved ett ubeskyttet vaginalt samleie med smittet partner er omlag 10% for begge kjønn. C. trachomatis kan overføres gjennom oralsex, men gir sjelden symptomer fra munnen og slik smitte spiller antagelig liten rolle i smittespredningen. Smitte fra infisert mor i forbindelse med fødsel kan medføre øyeinfeksjon (opthalmia neonatorum), som oppstår 5-12 dager etter fødselen, og lungebetennelse som oppstår 1-3 måneder etter fødselen. Genitale serotyper kan enkelte ganger forårsake konjunktivitt, da oftest ved egensmitte fra en genital infeksjon.

Inkubasjonstid

5- 14 dager.

Symptomer og forløp

Genital infeksjon er asymptomatisk i 60-80% av tilfellene. Ved symptomgivende sykdom hos menn forårsaker klamydia uretritt som kan gi sparsom utflod, brenning og svie ved vannlating. Chlamydiainfeksjon hos kvinner forårsaker cervicit med endocervical utflod, erytem, ødem og lettblødende cervicalslimhinne ved kontakt og prøvetaking. Kvinnen kan selv observere mellomblødninger. Smitte ved analt samleie kan forårsake proktitt. Ubehandlet chlamydiainfeksjon kan forårsake komplikasjoner og sekveler. Hos kvinner kan infeksjon gi bekkeninfeksjon (endometritt, salpingitt) med økt risiko for ekstrauterin graviditet, infertilitet og kroniske underlivssmerter. Det er ikke kjent hvor stor risikoen er for disse følgetilstandene etter gjennomgått infeksjon med klamydia, men trolig er risikoen lav. Sjeldent forekommende hos kvinner er uretralt syndrom med dysuri og pyuri. Tilstanden bør overveies særlig hos unge kvinner med typiske urinveissymptomer og funn, uten oppvekst på vanlig urindyrking. Komplikasjoner og sekveler hos menn er epididymitt. Det er uklart hvorvidt gjennomgått infeksjon med klamydia øker risikoen for infertilitet hos menn.

Det foreligger få studier som beskriver det naturlige forløpet av klamydia, men antagelig vil de fleste av de smittede spontanhelbredes i løpet av 1-2 år.

Genital klamydia og graviditet

Det anbefales at det tilbys test for klamydia i svangerskapet på følgende indikasjoner:

  • Gravide under 25 år
  • Ved symptomer
  • Som ledd i smitteoppsporing

Testen tas ved første svangerskapskontroll. Påvist klamydia i svangerskapet behandles med azitromycin 1g som engangsdose eller amoksicillin 500mg x 3 i 7 dager. Ved påvist klamydia skal den gravide få smittevernveiledning, og smitteoppsporing skal utføres.

Bakgrunn

Enkelte studier har vist at infeksjon med klamydia i svangerskapet er assosiert med abort og tidlig fødsel, men kunnskapsgrunnlaget for risiko for uønskede svangerskapsutfall som følge av klamydiainfeksjon er svakt. Klamydia kan smitte fra mor til barn i forbindelse med fødsel og forårsake lungebetennelse eller konjunktivitt hos den nyfødte. Anslått risiko for lungebetennelse som følge av ubehandlet klamydiainfeksjon hos mor er 5-15 % og for konjunktivitt 15-25%. Tilstandene behandles med antibiotika og gir ikke langtidskomplikasjoner.

Det diagnostiseres ca. 25 000 tilfeller av genital klamydiainfeksjon årlig i Norge. Ettersom infeksjonen i hovedsak er asymptomatisk, forblir mange udiagnostisert. Majoriteten av de smittede en under 25 år og prevalensen anslås å være ca. 5 % i denne aldersgruppen. Ubehandlede infeksjoner kan hos et fåtall medføre komplikasjoner som bekkeninfeksjon, svangerskap utenfor livmoren, infertilitet og kroniske underlivssmerter. Det er ikke kjent hvor stor risikoen er for langtidskomplikasjoner som følge av ubehandlet klamydia.

Bruk av kondom forebygger smitte. 

Diagnostikk

Agenspåvisning fra uretra, urin, cervix, rektum, hals eller øye. I dag benytter alle norske laboratorier teknikker som er basert på nukleinsyreamplifisering, f.eks. PCR. Urinprøver er spesielt nyttig hos pasienter uten symptomer (menn og kvinner) ettersom det da er mindre behov for klinisk undersøkelse. Urinprøve bør tas minst èn time etter siste vannlating, prøven bør samle opp de første 15-20 ml av urinen. Kvinner kan også selv ta penselprøve fra vagina.

Ved påvising av rektal klamydia hos menn bør det utføres serovar-bestemmelse for undersøkelse på lymfogranuloma venereum (LGV). Per juli 2018 utføres slike undersøkelser kun ved Fürst medisinske laboratorium, St.Olavs hospital Trondheim og Oslo Universitetssykehus Ullevål.

Serologisk undersøkelse har ingen verdi ved ukomplisert genitalinfeksjon.

Egenprøvetaking ved bruk av urinprøver eller vaginalpensel muliggjør prøvetaking hjemme. Pasienten sender da prøven til lege/helsestasjon eller direkte til laboratoriet for analyse. Det finnes et begrenset antall slike tilbud i Norge. Per i dag foreligger det ingen hurtigtester til hjemmebruk for påvisning av Chlamydia trachomatis på det norske markedet. I 2006 ble en slik test trukket fra markedet grunnet for lav sensitivitet og spesifisitet.

Forekomst i Norge

Genital chlamydiainfeksjon var summarisk meldingspliktig i perioden 1988-1997. Fra 1998 har kun mikrobiologiske laboratorier meldingsplikt til MSIS (gruppe C-sykdom). Fram til 2004 meldte laboratoriene antall utførte tester og positive funn. Siden 2005 rapporterer laboratoriene også kjønn, fødselsår, bostedskommune og dato for prøvesvar/mottak av prøve for hvert diagnostiserte tilfelle. Fra 1.1.2019 ble genital chlamydiainfeksjon flyttet fra gruppe C-sykdom til gruppe A-sykdom. Tilfeller meldes bare av laboratorier. Et tilfelle er definert som en person med én eller flere positive prøver for urogenital eller anal chlamydiainfeksjon innen en periode på 60 dager.

Figur 1. Tilfeller av genital chlamydiainfeksjon per 100 000 innbyggere meldt MSIS 1990-2018 etter diagnoseår.

Klamydia_2018.jpg

Figur 2. Antall diagnostiserte tilfeller av klamydia per 100 000 innbyggere Norge 2005-2018 fordelt på kjønn og aldersgrupper

Figur

 

Tabell 1. Antall tilfeller av genital chlamydiainfeksjon per 100 000 innbyggere meldt MSIS 2012-2021 etter diagnoseår og bostedsfylke.
  2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021
Agder 1017 1072 1054 1081 977 969 994 1265 1348 1618
Innlandet 1253 1178 1392 1432 1433 1359 1394 1400 1400 1092
Møre og Romsdal 1012 959 980 878 849 839 947 1041 865 867
Nordland 1398 1563 1548 1339 1338 1318 1324 1233 990 966
Oslo(f) 3655 4208 4735 5016 5327 5204 5627 6060 5402 4358
Rogaland 1754 1966 2309 2074 2004 2016 2099 2413 2379 2020
Troms og Finnmark 1669 1669 1782 1808 1759 1633 1845 1703 1574 1521
Trøndelag 1922 1959 2185 2458 2607 2542 2575 2793 2291 2272
Ukjent/annet 357 123 225 245 226 265 263 279 116 233
Vestfold og Telemark 1632 1636 1758 1761 1679 1616 1723 1939 1660 1580
Vestland 2140 2588 2457 2491 2653 2540 2729 3326 2826 2839
Viken 3680 4025 4385 4624 5115 4829 5050 4994 4593 4081
Total 21489 22946 24810 25207 25967 25130 26570 28446 25444 23447

Mer om klamydiasituasjonen:  

Behandling

I henhold til  Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten er anbefalt behandling doksycyklin 100 mg x 2 i 7 dager, eller doksycyklin 200 mg x1 i 7 dager, eller azitromycin 1 g som engangsdose. Azitromycin bør unngås fordi det er resistensdrivende. Mistanke om dårlig compliance ved valg av doksycyklin kan være et argument for å velge azitromycin. For gravide og ammende azitromycin 1 g som engangsdose eller amoksicillin 500 mg x 3 i 7 dager.

Kontrollprøve er nødvendig dersom det er grunn til å anta at compliance kan være dårlig, symptomene vedvarer, der reinfeksjon er sannsynlig og hos gravide. Prøven tas 4-6 uker etter oppstart av behandling. Pasienten må vente i én uke etter behandling før de kan ha ubeskyttet samleie.

Klamydia er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling og til forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).

Forebyggende tiltak og kontroll

Kondom beskytter ved riktig bruk. Det finnes ingen vaksine. Testing for klamydia anbefales:

  • ved symptomer og epidemiologiske indikasjoner (smitteoppsporing)
  • ved abort
  • for personer under 25 år ved
    • partnerbytte
    • graviditet
    • før spiralinnsetting
  • for menn som har sex med menn som praktiserer analsex
  • for barn ved  konjunktivitt som oppstår 2-6 uker etter fødsel

Informasjon og testing 

Det er utarbeidet flere brosjyrer og nettsider som omhandler ungdom og seksualitet.

Seksuell rådgiving og testing for bl.a. klamydia gis av bl.a:

Tiltak ved enkelttilfelle

Smitteoppsporing, undersøkelse av seksualpartner. Ved smitteoppsporingen bør man inkludere seksualpartnere de siste 6 måneder, men det kan være aktuelt å utvide smitteoppsporingen til kontakter siste 12 måneder ettersom klamydia kan forløpe asymptomatisk i lang tid, kanskje år. Nyoppdaget klamydia behøver derfor ikke å bety utroskap.

Personer som har fått påvist klamydia utelukkes fra blodgivning minimum 6 måneder etter gjennomført behandling. Vedkommende vil bli vurdert med tanke på risikoatferd og midlertidig eller permanent utelukkelse fra blodgivning.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS, gruppe A-sykdom. Tilfeller skal meldes av laboratorier en gang per år. Diagnostiserende leger skal ikke melde tilfeller. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av C. trachomatis ved nukleinsyreundersøkelse i et klinisk prøvemateriale fra anogenital traktus eller konjunktiva.

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer .

 

Gresk: chlamys (kappe)