Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Chlamydiainfeksjon, genital (klamydia) - veileder for helsepersonell

Genital chlamydiainfeksjon er en infeksjon forårsaket av Chlamydia trachomatis som er en intracellulær bakterie. Sykdommen kalles vanligvis klamydia.

Hopp til innhold

Om genital chlamydiainfeksjon

om deles inn i ulike serotyper som gir ulike sykdomsbilder. Viktigst er serotypene D-K som kan gi uretritt, epididymitt og bekkeninfeksjon samt neonatal konjunktivitt og pneumoni.C. trachomatis ble første gang påvist i 1959, men genital chlamydiainfeksjon ble først anerkjent som egen sykdom på 1970-tallet. Genital chlamydiainfeksjon kalles gjerne bare klamydia. Diagnostikk ble allment tilgjengelig i Norge i 1983.

Verdens helseorganisasjon har beregnet at det globalt i aldersgruppen 15-49 år årlig er 131 millioner nye tilfeller av genital klamydia. Klamydia er i dag den mest vanlige seksuelt overførbare bakterielle infeksjonen i Norge. Rapporterte infeksjoner er vanligst hos seksuelt aktive under 25 år, spesielt hos kvinner. Europeiske befolkningsbaserte studier av chlamydiainfeksjon har funnet prevalenser på mellom 3% og 7%.  

Serotypene A, B, Ba og C av Chlamydia trachomatis forårsaker øyesykdommen trakom, som er en hovedårsak til blindhet i Afrika og Asia (se eget kapitel).

Smittemåte

Direkte kontaktsmitte gjennom vaginalt eller rektalt samleie. Smittefaren ved ett ubeskyttet vaginalt samleie med smittet partner er omlag 10% for begge kjønn. C. trachomatis kan overføres gjennom oralsex, men gir sjelden symptomer fra munnen og slik smitte spiller antagelig liten rolle i smittespredningen. Smitte fra infisert mor i forbindelse med fødsel kan medføre øyeinfeksjon (opthalmia neonatorum ), som oppstår 5-12 dager etter fødselen. og lungebetennelse som oppstår 1-3 måneder etter fødselen. Genitale serotyper kan enkelte ganger forårsake konjunktivitt, da oftest ved egensmitte fra en genital infeksjon.

Inkubasjonstid

5- 14 dager.

Symptomer og forløp

Genital infeksjon er asymptomatisk i 60-80% av tilfellene. Ved symptomgivende sykdom hos menn forårsaker klamydia uretritt som kan gi sparsom utflod, brenning og svie ved vannlating. Chlamydiainfeksjon hos kvinner forårsaker cervicit med endocervical utflod, erytem, ødem og lettblødende cervicalslimhinne ved kontakt og prøvetaking. Kvinnen kan selv observere mellomblødninger. Smitte ved analt samleie kan forårsake proktitt. Ubehandlet chlamydiainfeksjon kan forårsake komplikasjoner og sekveler. Hos kvinner kan infeksjon gi bekkeninfeksjon (endometritt, salpingitt)  med økt risiko for ekstrauterin graviditet, infertilitet, og kroniske underlivssmerter. Det er ikke kjent hvor stor risikoen er for disse følgetilstandene etter gjennomgått infeksjon med klamydia, men trolig er risikoen lav. Sjeldent forekommende hos kvinner er uretralt syndrom med dysuri og pyuri. Tilstanden bør overveies særlig hos unge kvinner med typiske urinveissymptomer og funn, uten oppvekst på vanlig urindyrking. Komplikasjoner og sekveler hos menn er epididymitt. Det er uklart hvorvidt gjennomgått infeksjon med klamydia øker risikoen for infertilitet hos menn.

Det foreligger få studier som beskriver det naturlige forløpet av klamydia, men antagelig vil de fleste av de smittede spontanhelbredes i løpet av 1-2 år.

Genital klamydia og graviditet

Det anbefales at det tilbys test for klamydia i svangerskapet på følgende indikasjoner:

  • Gravide under 25 år
  • Ved symptomer
  • Som ledd i smitteoppsporing

Testen tas ved første svangerskapskontroll. Påvist klamydia i svangerskapet behandles med azitromycin 1g som engangsdose eller amoksicillin 500mg x 3 i 7 dager. Ved påvist klamydia skal den gravide få smittevernveiledning, og smitteoppsporing skal utføres.

Bakgrunn

Enkelte studier har vist at infeksjon med klamydia i svangerskapet er assosiert med abort og tidlig fødsel, men kunnskapsgrunnlaget for risiko for uønskede svangerskapsutfall som følge av klamydiainfeksjon er svakt. Klamydia kan smitte fra mor til barn i forbindelse med fødsel og forårsake lungebetennelse eller konjunktivitt hos den nyfødte. Anslått risiko for lungebetennelse som følge av ubehandlet klamydiainfeksjon hos mor er 5-15 % og for konjunktivitt 15-25%. Tilstandene behandles med antibiotika og gir ikke langtidskomplikasjoner.

Det diagnostiseres ca. 25 000 tilfeller av genital klamydiainfeksjon årlig i Norge. Ettersom infeksjonen i hovedsak er asymptomatisk, forblir mange udiagnostisert. Majoriteten av de smittede en under 25 år og prevalensen anslås å være ca. 5 % i denne aldersgruppen. Ubehandlede infeksjoner kan hos et fåtall medføre komplikasjoner som bekkeninfeksjon, svangerskap utenfor livmoren, infertilitet og kroniske underlivssmerter. Det er ikke kjent hvor stor risikoen er for langtidskomplikasjoner som følge av ubehandlet klamydia.

Bruk av kondom forebygger smitte. 

Diagnostikk

Agenspåvisning fra uretra, urin, cervix, rektum, hals eller øye. I dag benytter alle norske laboratorier teknikker som er basert på nukleinsyreamplifisering, f.eks. PCR. Urinprøver er spesielt nyttig hos pasienter uten symptomer (menn og kvinner) ettersom det da er mindre behov for klinisk undersøkelse. Urinprøve bør tas minst èn time etter siste vannlating, prøven bør samle opp de første 15-20 ml av urinen. Kvinner kan også selv ta penselprøve fra vagina.

Ved påvising av rektal klamydia hos menn bør det utføres serotypebestemmelse for undersøkelse på venerisk lymfogranulom (LGV). Per juli 2015 utføres slike undersøkelser kun ved Fürst medisinske laboratorium og St.Olavs hospital i Trondheim.

Serologisk undersøkelse har ingen verdi ved ukomplisert genitalinfeksjon.

Egenprøvetaking ved bruk av urinprøver eller vaginalpensel muliggjør prøvetaking hjemme. Pasienten sender da prøven til lege/helsestasjon eller direkte til laboratoriet for analyse. Det finnes et begrenset antall slike tilbud i Norge. Per i dag foreligger det ingen hurtigtester til hjemmebruk for påvisning av Chlamydia trachomatis på det norske markedet. I 2006 ble en slik test trukket fra markedet grunnet for lav sensitivitet og spesifisitet.

Forekomst i Norge

Genital chlamydiainfeksjon var summarisk meldingspliktig i perioden 1988-1997. Fra 1998 har kun mikrobiologiske laboratorier meldingsplikt til MSIS. Fram til 2004 meldte laboratoriene antall utførte tester og positive funn. Siden 2005 rapporterer laboratoriene også kjønn, fødselsår, bostedskommune og dato for prøvesvar/mottak av prøve for hvert diagnostiserte tilfelle. Et tilfelle er definert som en person med en eller flere positive prøver for urogenital eller anal chlamydiainfeksjon innen en periode på 60 dager.

Figur 1. Antall genital chlamydiainfeksjon per 100 000 innbyggere meldt MSIS 1990-2016 etter diagnoseår.

 

Diagnostiserte klamydiatilfeller 1990-2016.jpg

     

Tabell 1. Genital chlamydiainfeksjon meldt MSIS 2009-2016 etter diagnoseår og aldersgruppe

 

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

0-9

-

-

-

-

-

-

-

10-19

6232

5572

5218

4744

5108

5122

5322  5516

20-29

13488

13885

14138

13651

14597

16081

16234  16755

30-39

2252

2332

2284

2232

2342

2578

2568  2640

40-49

607

582

660

608

672

727

775  832

50 og over

175

156

197

225

227

302

302  351

Ukjent

0

0

33

29

0

0

14

Totalt

22754

22527

22530

21489

22946

24810

 25207 26108

 

Tabell 1. Antall diagnostiserte tilfeller av klamydia per 100 000 innbyggere fordelt på fylke, meldt MSIS 2009-2016.

Fylke

2009

2010

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Østfold

397

391

387

369

389

379

393

 348

Akershus

355

339

337

328

340

380

415

469 

Oslo

565

628

622

591

674

753

774

779 

Hedmark

378

344

380

322

301

375

391

389 

Oppland

369

344

353

352

334

376

379

378 

Buskerud

388

377

386

299

357

361

363

399 

Vestfold

442

439

416

415

408

443

462

440 

Telemark

393

312

406

389

394

413

386

361 

Aust-Agder

387

386

284

320

345

344

363

284 

Vest-Agder

414

403

351

379

387

374

367

350 

Rogaland

450

406

439

396

435

497

445

421 

Hordaland

399

484

463

363

436

411

433

447 

Sogn og Fjordane

354

334

271

337

384

335

257

287 

Møre og Romsdal

439

368

356

399

375

380

335

317 

Sør-Trøndelag

588

599

540

474

480

541

612

625 

Nord-Trøndelag

589

447

463

371

364

369

406

438 

Nordland

545

611

652

588

654

645

555

550 

Troms

684

622

680

684

665

765

776

755 

Finnmark

898

715

606

787

801

705

710

657 

Hele landet

467

464

458

431

454

486

488

501 

Les mer om klamydiasituasjonen i 2016:  

Behandling

I henhold til  Nasjonale faglige retningslinjer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten er anbefalt behandling doksycyklin 100 mg x 2 i 7 dager, eller doksycyklin 200 mg x1 i 7 dager, eller azitromycin 1 g som engangsdose. Azitromycin bør unngås fordi det er resistensdrivende. Mistanke om dårlig compliance ved valg av doksycyklin kan være et argument for å velge azitromycin. For gravide og ammende azitromycin 1 g som engangsdose eller amoksicillin 500 mg x 3 i 7 dager.

Kontrollprøve er nødvendig dersom det er grunn til å anta at compliance kan være dårlig, symptomene vedvarer, der reinfeksjon er sannsynlig og hos gravide. Prøven tas 4-6 uker etter oppstart av behandling. Pasienten må vente i én uke etter behandling før de kan ha ubeskyttet samleie.

Klamydia er i smittevernloven definert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Folketrygden yter full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer, dvs. pasienten skal ikke betale egenandel. Dette gjelder også ved undersøkelse som ledd i smitteoppsporing, men ikke ved rutinemessige undersøkelser. I tillegg dekker folketrygden utgifter til antiinfektive legemidler til behandling og til forebygging hos personer som etter en faglig vurdering antas å være i en særlig fare for å bli smittet i Norge (blåreseptforskriften § 4 punkt 2).

Forebyggende tiltak og kontroll

Kondom beskytter ved riktig bruk. Det finnes ingen vaksine. Testing anbefales:

  • ved symptomer og epidemiologiske indikasjoner (smitteoppsporing)
  • ved abort
  • for personer under 25 år ved
    • partnerbytte
    • graviditet
    • før spiralinnsetting
  • for menn som har sex med menn som praktiserer analsex
  • for barn ved  konjunktivitt som oppstår 2-6 uker etter fødsel

 

Det er utarbeidet flere brosjyrer og nettsider som omhandler ungdom og seksualitet.

Seksuell rådgiving og testing for bl.a. klamydia gis av bl.a:

Tiltak ved enkelttilfelle

Smitteoppsporing, undersøkelse av seksualpartner. Ved smitteoppsporingen bør man inkludere seksualpartnere de siste 6 måneder, men det kan være aktuelt å utvide smitteoppsporingen til kontakter siste 12 måneder ettersom klamydia kan forløpe asymptomatisk i lang tid, kanskje år. Nyoppdaget klamydia behøver derfor ikke å bety utroskap.

Personer som har fått påvist klamydia utelukkes fra blodgivning minimum 6 måneder etter gjennomført behandling. Vedkommende vil bli vurdert med tanke på risikoatferd og midlertidig eller permanent utelukkelse fra blodgivning.

Meldings- og varslingsplikt

Meldingspliktig til MSIS gruppe C for mikrobiologiske laboratorier som utfører klamydiadiagnostikk. Disse rapporterer til Folkehelseinstituttet en gang per år. Kriterier for melding er laboratoriepåvisning av Chlamydia trachomatis i et klinisk prøvemateriale fra anus eller genitalia eller fra urin ved isolering, antigen- eller nukleinsyreundersøkelse.

 

Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd (se kapittel ”Varsling av smittsomme sykdommer og smittevernsituasjoner”).

 

Gresk: chlamys (kappe)

Relaterte saker

Eksterne lenker