Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Chikungunyavirus-sykdom - veileder for helsepersonell

Chikungunyavirus-sykdom, eller Chikungunyafeber, er en virussykdom som overføres med enkelte mygg fra slekten Aedes som biter også på dagtid. Sykdommen forekommer normalt i Afrika, Asia og det amerikanske kontinent.

Hopp til innhold

Om chikungunyavirus-sykdom

Chikungunyaviruset er et arbovirus i slekten alfavirus i familien togaviridae. Reservoar for viruset er aper, gnagere, fugl, under epidemier også mennesker.

Sykdommen spres gjennom stikk av Aedes-myggen, både gulfberemyggen (Aedes aegypti) og den asiatiske tigermygg (Aedes albopictus) som stammer fra Asia og som siden 1980-tallet hurtig har spredt seg og finnes i alle verdensdeler. Spredningen over landegrensene kan skje gjennom verdenshandel med brukte bildekk hvor vannansamlinger inn i dekkene er ideelle for larvenes utvikling og der de relativt kuldesterke eggene kan overleve over lang tid. Sykdommen ble rapportert i Albania 1979, USA 1985, Brasil 1986, Australia og øyer i Stillehavet 1988, mange afrikanske land 1990, Italia 1990 og Spania 1994. I 2005 og 2006 var det et større utbrudd på øyer i det indiske hav bl.a. La Réunion, Mauritius, Seychellene og Madagaskar. Sommeren 2007 var det et større utbrudd i Ravenna-provinsen i Nord-Italia med 267 tilfeller.  I desember 2013 ble sykdommen for første gang diagnostisert på det amerikanske kontinent på den franske delen av Saint-Martin øya, og siden er det rapportert tilfeller fra mange øyer i Karibia. Flest tilfeller i Karibia er rapportert fra Den dominikanske republikk, Haiti, Guadeloupe, Martinique og Saint Martin. Det er siden rapportert overføring av chikungunyaviruset i 45 land i Sør- og Mellom-Amerika. I juli 2014 ble det rapport enkelttilfeller fra Florida, de første tilfellene på det nordamerikanske kontinent. I 2016 er det rapportert en betydelig økning av rapportere tilfeller i Sør- og Mellom Amerika, særlig i Brasil, Bolivia, Colombia og Honduras. Det er rapportert flere mindre utbrudd på den franske Riveria i 2010, 2014 og 2017. I 2017 er det også et utbrudd i Lazio-regionen i Italia. For oversikt over utbredelse av sykdommen se:

Utbrudd som likner Chikungunyavirus-sykdom ble beskrevet i India i 1824, men viruset ble første gang isolert i 1953 etter et utbrudd i Tanzania.

Andre beslektete virus i alfavirusslekten gir liknende sykdomsbilde med feber, leddsmerter og utslett. Blant disse sykdommene er: Bærplukkersykdom (eller Ockelbosjukan) som forekommer i Norden. Sindbisfeber, som forekommer i Afrika, Asia, Australia og Europa, Ross River-feber som forekommer i Australia og O'Nyong-Nyong feber som forekommer i Afrika.

Smittemåte

Vektorbåren smitte gjennom bitt av ulike arter Aedes-mygg, spesielt er Aedes albopictus (asiatisk tigermygg) og Aedes aegypti en effektiv vektor. Aedes albopictus trives godt i menneskers nærhet og er plagsom da den stikker også på dagtid. Smitter ikke fra person til person.

Inkubasjonstid

1-12 dager, vanligvis 4-7 dager.

Symptomer og forløp

Feber, hodepine, ledd- og muskelsmerter. Hos normalt friske personer vil sykdommen normalt gå over av seg selv. Gravide, personer med nedsatt immunforsvar og andre med kroniske sykdommer kan få mer alvorlig sykdom som lunge- og hjertesvikt og infeksjon i sentralnervesystemet. 12-14% av de smittede får et mer kronisk forløp med langvarige leddsmerter som varer i måneder eller år.

Diagnostikk

Antistoffpåvisning i serum eller ved nukleinsyreamplifiseringstester (PCR). Folkehelseinstituttet utfører slike tester etter avtale med lokale laboratorier.

Forekomst i Norge

Chikungunyavirussykdom er ikke en meldingspliktig sykdom i MSIS. Folkehelseinstituttet undersøker prøver for chikungunyaviruset. Det første tilfellene i Norge ble påvist i 2006 med tre tilfeller som alle var smittet på Mauritius. De fleste av de som er diagnosistert ved Folkehelseinstituttet de siste årene er smittet i Karibia.

Tabell 1. Diagnostiserte tilfeller av chikungunayvirussykdom 2012-2016 basert på Folkehelseinstituttets frivillige rapporteringssystem for laboratoriediagnoser ved medisinske mikrobiologiske avdelinger i Norge 

2012 2013 2014 2015 2016
1 5 8 11 3

Behandling

Symptomatisk behandling. Ingen spesifikk behandling.

Forebyggende tiltak

Ved opphold i endemiske områder bør man unngå myggstikk ved påkledning, myggmidler og myggnett. Det anbefales å tildekke kroppen godt med sokker, langbukser og langermete plagg samt å bruke myggmidler som inneholder dietyltoluamid eller tilsvarende på huden. Gravide, personer med nedsatt immunforsvar og andre med kroniske sykdommer må være spesielt nøye med slik myggstikkprofylakse og bruk av myggnett. Det finnes ingen vaksine.

Personer som har oppholdt seg i områder med utbrudd kan ikke være blodgivere før 28 dager etter utreise fra området.

Tiltak ved enkelttilfelle

Ingen spesielle tiltak i nærmiljøet ved importerte tilfeller.

Meldingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS. 

 

Makadone (språk i Øst-Afrika): Chikungunyadyenga (det som bøyer seg). Sindbis - by i Egypt,  Ockelbo- by i Sverige,  Ross River – elv i Queensland, Australia, O'Nyong-Nyong (ugandisk språk; svekkelse av ledd). Arbovirus: arthropod-borne virus.

Relaterte saker

Eksterne lenker