Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Burulisår - veileder for helsepersonell

Burulisår er en hudsykdom som forårsakes av Mycobacterium ulcerans. Sykdommen kan gi betydelige hudlesjoner og vil i ca. 25 prosent av tilfellene forårsake kontrakturer og funksjonsnedsettelse.

Hopp til innhold

Om burulisår

På verdensbasis har burulisår økt dramatisk siden 1980-tallet. Sykdommen kan gi betydelige hudlesjoner og vil i ca. 25 prosent av tilfellene forårsake kontrakturer og funksjonsnedsettelse. Burulisår er endemisk i et tredvetalls land i Afrika, vestre Stillehavsområdet (inkludert Australia), Asia og Sør-Amerika. Flest smittede er identifisert i Uganda, Kongo, Elfenbenskysten, Ghana og Benin. Kirurgi og sårstell er viktig for å stoppe utvikling av sykdommen. Flest tilfeller diagnostiseres blant barn og kvinner som bor på landsbygda nær elver og våtmarker. Ca. 70% av tilfellene er hos barn under 15 år. Hiv infeksjon er ikke kjent for å være en risikofaktor for utvikling av sykdommen.

Store sår som sannsynligvis var burulisår ble første gang beskrevet i Uganda i 1897. Bakterien ble isolert i 1948. Verdens helseorganisasjon har siden 1997 iverksatt et omfattende globalt program for å bekjempe sykdommen og dens følgetilstander. Burulisår er globalt, etter tuberkulose og lepra, den tredje vanligste mykobakterieinfeksjon hos immunkompetente mennesker.

Smittemåte

Smittemåten er ikke sikkert etablert, men en eller annen form for traume er antagelig nødvendig for at bakterien skal føre til sykdom. Aktiviteter (for eksempel jordbruk) som skjer i nærheten av elver og våtmarker er en risikofaktor for smitte. Smitte fra person til person er ikke påvist.

Inkubasjonstid

Vanligvis mindre enn 3 måneder, men har vært rapportert til opptil flere år.

Symptomer og forløp

Starter vanligvis som en smertefri hevelse i huden på et ben eller en arm med videre utvikling av alvorlige, deformerende sår. Benvev kan også affiseres å føre til store deformiteter. Tilhelingen skjer sakte og kan medføre kontrakturer rundt ledd med nedsatt bevegelighet i affiserte ekstremiteter. Amputasjon av lemmer kan være nødvendig i behandlingen. Større sår med arrdannelse kan blant annet føre til blindhet. Dødsfall er sjeldent.

Diagnostikk 

Klinisk bilde og påvisning av syrefaste staver i nekrotisk sårbunn. Agenspåvisning ved dyrkning av sårsekret eller hudbiopsi.

Forekomst i Norge

Ingen kjente importerte tilfeller i Norge

Behandling

Verdens helseorganisasjon anbefaler en kombinasjon av rifamipicin og streptomycin i 8 uker da dette har vist å ha god effekt ved aktiv sykdom. Kirurgi er nødvendig for å fjerne nekrotisk vev, dekke huddefekter og korrigere derformiteter. Residivfrekvensen har vist seg å være lavere etter antibiotikabehandling enn ved kirurgi alene.

Forebyggende tiltak

Ingen forebyggende tiltak har per i dag vist å ha noen effekt, men BCG-vaksine har vist å gi en kortvarig beskyttelse mot sykdommen.

Tiltak ved enkelttilfelle eller utbrudd

Ingen spesielle tiltak ved diagnostisert importert tilfelle i Norge.

Meldingsplikt

Ikke meldingspliktig til MSIS.

 

Buruli – område i Uganda

Relaterte saker

Eksterne lenker