Hopp til innhold

Valgte elementer er lagt i handlekurven

Gå til handlekurv
Smittevernveilederen

Aktinomykose - veileder for helsepersonell

Aktinomykose er en bakteriell infeksjon som forekommer hovedsakelig hos dyr, men kan også i sjeldne tilfeller gi kroniske betennelser hos mennesker, primært i munn, svelg, genitalia og tarmer.

Hopp til innhold

Om aktinomykose

Sykdommen ble tidligere kalt strålesoppinfeksjon, men aktinobakterier er ikke beslektet med sopp. Sykdom hos mennesker forårsakes vanligvis av Actinomyces israelii men også andre actinomycesarter, som A. meyeri, A. naeslundi, A. odontolyticus, A. viscosus, A. gerencseriae kan gi sykdom hos mennesker. Actinomyces forekommer som en del av den naturlige flora i munn, svelg, tykktarm og kvinnelige kjønnsorganer hos en stor del av befolkningen. Ved skade på slimhinner kan det oppstå infeksjon med aktinobakterier i underliggende vev, ofte som del av en blandingsinfeksjon. Ved at aktinobakterier invaderer vev dannes små synlige klumper som kalles svovelkorn på grunn av deres gule farge. Actinomyces kan opptre ved cytologiske rutineprøver, særlig hos kvinner som bruker spiral.  

Actinomyces ble første gang påvist hos storfe i 1877, året etter ble den påvist i humant vev. Genitale infeksjoner ble første gang beskrevet i 1926.

Smittemåte  

Direkte kontaktsmitte. Bakterien overføres sannsynligvis fra person til person som en del av den normale munnflora. Ved skade på slimhinner kan sykdom utvikles. Skader kan forårsakes av dårlig munnhygiene, tanntrekking og fremmedlegemer med tett relasjon til slimhinner, f.eks. tannimplantater og prevensjonsspiral. Kan også svelges eller inhaleres fra munnhulen og gi lunge- og mageinfeksjoner, ofte i forbindelse med operative inngrep. Kan i sjeldne tilfeller overføres med blodbanen til andre deler av kroppen. 

Inkubasjonstid 

Usikkert, antagelig dager eller uker etter traume, f.eks. ved tanntrekking.

Symptomer og forløp 

Vanligste manifestasjon er betennelse og hevelse i bindevev med utvikling av progredierende abscess- og fisteldannelse utgått fra munnhule, tarmen og genitalia. Beninfeksjon kan opptre, spesielt i kjeven. Ved lungeaffeksjon likner symptomene på tuberkulose, dvs. hoste, feber, hemoptyse og vekttap. 

Diagnostikk  

Diagnosen stilles vanligvis på grunnlag av kliniske symptomer og CT/MR. Agenspåvisning ved farging og mikroskopi med påvisning av svovelkorn og dyrkning fra lesjoner. Dyrkning av Actinomyces er langvarig og har lav sensitivitet.

Siden periodevis kolonisering med Actinomyces forekommer normalt anbefales ikke dyrkning uten tilstedeværelse av svovelkorn eller kliniske symptomer.  Dette gjelder prøvemateriale som f.eks. ekspektorat, bronkial skyllevæske eller sekret fra cervico-vaginale områder, inkludert cervixsekret.

Forekomst i Norge

Ukjent, svært sjelden.

Behandling

Antibiotika (benzylpenicillin, ampicillin, amoxicillin) og drenering av ev. abscesser. Langvarig antibiotikabehandling er ofte nødvendig.

Forebyggende tiltak

Spiral bør skiftes etter fem år og fjernes ved sikker menopause. God tannhygiene er viktig hos spesielt mottakelige personer, f.eks. hos immunsvekkede. Det finnes ingen vaksine. Påvisning av Actinomyces i cytologisk prøve fra cervix hos asymptomatiske kvinner med eller uten spiral gir ikke grunnlag for å fjerne spiralen eller å gi antibiotikabehandling.

Tiltak ved enkelttilfelle

Ingen spesielle smitteverntiltak i nærmiljø ved påvisning av et tilfelle.

Meldings- og varslingsplikt 

Ikke meldingspliktig til MSIS. Varsling til kommuneoverlege, Folkehelseinstituttet og andre instanser kan være aktuelt ved utbrudd, se Varsling av smittsomme sykdommer .

 

Gresk: actino (stråle), myces (sopp) , James Adolf Israel (1848 - 1926, Tyskland)