Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Eitermaur»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Eitermaur

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Eitermaur

Publisert Oppdatert

Eitermaur er små maur som har reir i jord og morkent treverk. De forekommer i lavlandet i hele Norge, og noen arter er ganske vanlige rundt hus og i natur som er påvirket av mennesker. Mauren stikker når den blir irritert. Stikket er ikke farlig, men kan svi lenge etter at brodden er trukket ut.

Hageeitermaur
Arbeider av hageeitermaur (Myrmica rubra). Eitermauren er rødbrun og har to «kuler» mellom brystet og bakkroppen. FHI - Hallvard Elven

Eitermaur er små maur som har reir i jord og morkent treverk. De forekommer i lavlandet i hele Norge, og noen arter er ganske vanlige rundt hus og i natur som er påvirket av mennesker. Mauren stikker når den blir irritert. Stikket er ikke farlig, men kan svi lenge etter at brodden er trukket ut.


Utseende

Eitermaurene (Myrmica sp.) omfatter 13 beskrevne arter i Norge, men flere arter kan trolig befinne seg i norsk natur (1;2). De fleste artene har normalt reir i jord eller morkent treverk. Eitermaur er brungule til rødbrune og har ofte karakteristiske torner/tagger på ryggen. Arbeiderne er små, vanligvis under 5 mm i lengde, mens dronninger kan komme opp i 7 mm. Hageeitermauren (Myrmica rubra) er den vanligste eitermauren rundt hus og bygninger i lavlandet.

Levevis

Generelt sett har maursamfunn en kompleks struktur, og biologien er beskrevet i detalj i en rekke bøker (2-5). Eitermaur er utbredt i hele Norge og har gjerne kolonier med et par hundre til noen tusen arbeidere (2).  De fleste reir har flere eggleggende dronninger. Hageeitermauren kan oppleves som et skadedyr i grønnsakshager eller i blomsterbed. De kan ha store kolonier bestående av mange reir som henger sammen. På steder med mange maur kan det være så mye som ett reir per kvadratmeter. Hvert reir blir forsvart med stor aggressivitet, og hageietermauren stikker raskt om noen forstyrrer dem. De fleste eitermaurene svermer i august-september og overvintrer med larver og voksne arbeidere (2).

Eitermaur som skadedyr

Eitermaur har stikkebrodd som brukes når den blir irritert. Dette kan oppleves som ubehagelig, og det svir lenge etter at brodden er trukket ut. Stikket forårsaker normalt ingen andre reaksjoner. I sjeldne tilfeller kan allergiske reaksjoner forekomme. Hageitermauren er den meste aggressive og plagsomme arten. De forårsaker heldigvis ingen materielle skader og går sjelden inn i hus (3;6;7).

Bekjemping av maur kan være krevende siden man er nødt til å få has på dronningen for at samfunnet skal kollapse (6;8). Eitermaurene har flere dronninger i et komplekst samfunn (2), og i hagen blir det derfor vanskelig å unngå dem. Hvis reirene til eitermauren er små, er det mulig å fjerne et reir ved hjelp av spade, men maurene kommer ofte tilbake. Har man eitermaur er det lureste å beskytte seg selv mot stikk ved å være tildekket med for eksempel hansker, sko, sokker og eventuelt langbukse når man jobber i hagen. Kjemisk forebygging med systematisk og rutinemessig sprøyting skal ikke forekomme, da det vil medføre en negativ effekt på mennesker, husdyr og andre insekter som man ønsker å ha i hagen.

 

Eitermaurarter man kan møte på i Norge:

Hageeitermaur - Myrmica rubra

Prakteitermaur - Myrmica specioides

Småeitermaur - Myrmica rugulosa

Myreitermaur - Myrmica scabrinodis

Sandeitermaur - Myrmica sabuleti

Skåleitermaur - Myrmica lonae

Ribbeeitermaur - Myrmica sulcinodis

Dvergeitermaur - Myrmica microrubra

Skogeitermaur - Myrmica ruginodis

Mørk eitemaur - Myrmica lobicornis

Engeitermaur - Myrmica schencki

Snylteeitermaur - Myrmica karavajevi

Trolleitermaur - Myrmica vandeli

Finn informasjon om Skadedyrveilederen og generell informasjon om forebygging og bekjempelse i kapitlet Om Skadedyrveilederen og skadedyrkontroll

Referanser

  1. Artsdatabanken. Norwegian Biodiversity Information Centre [Website]. Trondheim[lest]. Tilgjengelig fra: https://www.artsdatabanken.no/
  2. Staverløkk A, Gjershaug JO, Norsk institutt for n, red. Ødegaard F. Maur i Norge : kjennetegn, utbredelse og levesett. Trondheim: NINA; 2018.
  3. Robinson WH. Urban insects and arachnids. First utg. Cambridge: Cambridge University Press; 2005.
  4. Douwes P, Abenius J, Cederberg B, Wahlstedt U. Steklar: Myror - getingar : Hymenoptera: Formicidae - Vespidae. Uppsala: ArtDatabanken; Sveriges Lantbruksuniversitet; 2012.
  5. Hölldobler B, Wilson EO. The Ants: Springer Berlin Heidelberg; 1998.
  6. Mallis A, Hedges SA, Moreland D. Handbook of pest control : the behaviour, life history, and control of household pests. 10 utg. USA: Mallis Handbook & Technical Training Company; 2011.
  7. Klotz JH, Hansen LD, Pospischil R, Rust M. Urban Ants of North America and Europe: Identification, Biology, and Management: Comstock Pub. Associates; 2008. Tilgjengelig fra: https://books.google.no/books?id=Q7T4gg6j7xUC
  8. Bennett GB, Owens JM, Corrigan RM. Truman's Scientific Guide to Pest Management Operations. 7th Edition utg. Cleveland: Advanstar Communications / Purdue University; 2003.

Historikk

20.05.2020: Artikkelen er oppdatert og referanser er tatt med.

Innhold på denne siden